Ljudmila Aleksejeva
Ljudmila Mikhajlovna Aleksejeva (russisk: Людми́ла Миха́йловна Алексе́ева; født 20. juli 1927 i Jevpatorija på Krimhalvøya i Sovjetunionen, død 8. desember 2018 i Moskva[5]) var en russisk historiker, menneskerettighetsaktivist og en av veteraner fra den sovjetiske dissidentbevegelsen som var aktiv til langt ut på 2000-tallet i Russland.[6]
Ljudmila Aleksejeva | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 20. juli 1927[1][2][3][4]![]() Jevpatoria[2] | ||
Død | 8. des. 2018[2][3]![]() Moskva[2] | ||
Beskjeftigelse | Historiker, menneskerettsaktivist, skribent, politiker ![]() | ||
Utdannet ved | MSU Faculty of History | ||
Ektefelle | Nikolai Vilyams | ||
Barn | Michael V. Alexeev | ||
Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti | ||
Nasjonalitet | Sovjetunionen Russland USA | ||
Medlem av | Presidential Council for Civil Society and Human Rights | ||
Utmerkelser | 12 oppføringer Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2009) Offiser av Æreslegionen Olof Palme-prisen (2004) Sakharovprisen (2009) Václav Havel-prisen for menneskerettigheter (2015) Ridderkors av Storfyrst Gediminas av Litauens orden 3. klasse av Terra Mariana-korsets orden Den russiske føderasjons statspris Ridderkors av Republikken Polens fortjenstorden Storfyrst Gediminas av Litauens orden Terra Mariana-korsets orden Republikken Polens fortjenstorden | ||
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/04/Strategy31_2010-01-31-3_Alexeyeva.jpg/250px-Strategy31_2010-01-31-3_Alexeyeva.jpg)
Liv og virke
Bakgrunn
Aleksejeva ble født i Jevpatoria på Krim, som på dette tidspunktet var en del av Sovjetunionen (nå en del av Ukraina). I hennes tidlige barndom flyttet familien til Moskva, og hun vokste opp nord i storbyområdet i Ostankino rajon, i et primitivt utstyrt hjem.[trenger referanse] Senere kunne de flytte inn til selve Moskva.
Aleksejeva er utdannet arkeolog, uteksaminert fra statsuniversitetet i Moskva i 1950.
Karriere
I 1952 sluttet Aleksejeva seg til kommunistpartiet i Sovjetunionen. Hun ble ekskludert fra partiet på 1970-tallet.[trenger referanse] Fra 1959 til 1968 jobbet Aleksejeva med etnografi og arkeologi. Mellom 1970 og 1977 arbeidet Aleksejeva ved Institutt for informasjon innen samfunnsvitenskap.
Fra 1968 til 1972 arbeidet hun som hemmelig maskinskriver av undergrunnsbladet «Krønike over pågående hendelser» (Хро́ника теку́щих собы́тий), en av de eldste undergrunnsavisene (samizdat) i det kommunistiske Sovjetunionen. I 1976 var hun et av de grunnleggende medlemmene av Helsingforsgruppen i Moskva, og hun ble etterhvert gruppens leder.[5]
Eksil
I februar 1977 ble Aleksejeva tvunget til å emigrere fra Sovjetunionen. Hun og hennes familie slo seg deretter ned i USA, der hun fortsatte arbeidet med menneskerettigheter i hjemlandet. I 1990 publiserte Aleksejeva sin selvbiografi.
Tilbake i Russland
I 1993, etter oppløsningen av Sovjetunionen, returnerte hun til hjemlandet. I 2000 ble Aleksejeva med i en kommisjon satt opp for å informere daværende president Vladimir Putin angående menneskerettighetsspørsmål, et trekk som utløste kritikk fra enkelte andre menneskerettighetsaktivister. I 2006 ble Aleksejeva anklaget av russiske myndigheter for engasjement i britisk etterretning[trenger referanse] og hun har flere ganger mottatt trusler fra forskjellige nasjonalistiske grupper i Russland.
Utmerkelser og priser
Aleksejeva har mottatt følgende utmerkelser og priser for sitt menneskerettighetsarbeid:
- 2004 — Olof Palme-prisen
- 2007 — Æreslegionen
- 2008 — Lietuvos Didžiojo Kunigaikščio Gedimino ordinas
- 2009 — Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (Verdienstorden der Bundesrepublik Deutschland)
- 2009 — Sakharovprisen for tankefrihet[7]
- 2013 — Václav Havel-prisen for menneskerettigheter
Referanser
Eksterne lenker
- Offisielt nettsted
- (en) Lyudmila Alexeyeva – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ljudmila Aleksejeva på Internet Movie Database
- (en) Ljudmila Aleksejeva på Internet Movie Database
- (en) Ljudmila Aleksejeva hos The Movie Database