Likkledet i Torino

I 1389 skrev biskop Pierre d'Arcis av Troyes i et brev til paven at likkledet ble gitt av enken etter en franske adelsmann til augustinerkorherreklosteret i Lirey i Frankrike i 1357. Han skrev videre at han hadde forbudt offentlig visning av kledet. Han hadde bevis på at det var en forfalskning, og fått det bekreftet av maleren.^[12]

Noen mener at likkledet også er omtalt i eldre kilde enn 1389, men det er ikke vist at det er det samme duken som i dag er i Torino.

I løpet av seinmiddelalderen skiftet kledet eiere flere ganger og endte i 1578 i kapellet i domkirken i Torino. Kledet er skadet i flere branner, blant annet i 1532, men er likevel godt bevart.

Det har vært ulike oppfatninger om bildet har blitt til som et avtrykk av en som lå i linkledet, eller om det er laget på annen måte. Forskjellige teorier har blitt foreslått og noen er testet. Bildet er laget uten penselstrøk eller andre spor som en kunne forvente om bildet var blitt laget på vanlig måte. Til nå har ingen klart å lage en helt nøyaktig kopi, så det er fortsatt usikkerhet om framstillingsmetoden.^{[trenger referanse]}

På 1970-tallet viste Joe Nickell at en ved å strekke et fuktet tøy over et planrelief som forestiller en korsfestelse, og derettet gnikker tøyet med farger, får et negativt bilde uten spor av pensel, og som er i samsvar med likkledets egenskaper. Denne teknikken var tilgjengelig for relikviemakere på 1300-tallet.^[13]

Picknett og Prince^[14] har funnet en annen metode, som bygger på camera obscura, der de har laget et bilde av en byste på en duk, et bilde som sterkt minner om linkledets negative bilde med synlige 3D-effekter. Prinsippene for camera obscura er beskrevet allerede i år 1036 av Ibn Al-Haitham.

Paolo Di Lazzaro og andre presenterte i 2008 at de ved å beskyte et klede med elektromagnetisk energi med kort bølgelengde i ett år, klarte å få en avbildning på kledet. De mente at en ikke kan utelukke at deler av bildet på likkledet kunne være laget på samme måte. De hadde ikke tilgang på det originale likkledet.^{[15][16][17][18][19]} Elektromagnetisk stråling kan ikke lage de fargestoffene som er funnet i teppet.^[18]

I 2009 lagte Luigi Garlaschelli en reproduksjon i full størrelse med bruk av kjent middelalderteknologi. Han plasserte et linlaken over en frivillig og skrubbet lakenet med syreholdige pigmenter. Teppet ble så aldret i en ovn før det ble vasket for å fjerne pigmentene. Han la så til blodrester, slitasje og fuktflekker for å etterlikne originalen. Mindre avvik fra originalen ble forklart med aldringsprosessene over 700 år.^[20]

Legger en til grunn C14-dateringen, står det igjen særlig to forklaringer, enten er det et falskneri eller det er et fromt bilde som senere ble feiltolket. De mest brukte argumentene for at det er fra middelalderen er:

• Et brev skrevet i 1389 av biskop Pierre D'Arci i Troyes til pave Clemens VII hvor han hevdet at bildet var malt for å skaffe penger fra pilegrimmer.^[21] Dette er den eldste kilden som nevner likkledet.^[14]
• En karbondatering utført i 1988 daterte det til mellom år 1260 og 1390 med 95% sannsynlighetsgrenser.^[22][23]
• W.S.A. Dale vurderte i 1987 (før C-14-dateringene forelå) motivet til å være fra 1000-tallet med en kunsthistorisk begrunnelse.^[24]
• Likkledet er utført i en såkalt kyperteknikk med karakteristiske diagonale mønstre. Dette er en veveteknikk som først ble vanlig i middelalderen.^[23] Teknikken stemmer heller ikke med et annet likklede fra Jerusalem datert til perioden fra år 0 til 50.^[23] På den annen side, har tekstileksperten Mechthild Flury-Lemberg uttalt at sømmen i kledet korresponderer med stoff som kun er funnet i Masada, nær Dødehavet, og er datert til det første århundret etter vår tidsregning. Flury-Lemberg hevdet at «linet i Torino-kledet ikke viser noen form for vevnings- eller syteknikk som taler imot dets opprinnelse som et høykvalitetsprodukt av tekstilarbeiderne fra det første århundret».^[25] Vevemønsteret, 3:1, er samsvarende med syrisk design fra det første århundret ifølge en vurdering av Gilbert Raes fra Gent-instituttet for tekstilteknologi i Belgia.^{[trenger referanse]}

Det har vært diskusjoner og uenigheter om hvor kledet stammer fra og hvor gammelt det er. Noen har ment at kledet stammer fra Jesus Kristus.^[26] Det har vært vanskelig å få objektive diskusjoner da spørsmål om tro og livssyn blir så sentrale.

Likkledet har bare vært tilgjengelig for undersøkelser av to forskergrupper. Det var en amerikansk forskergruppe (kalt STURP – Shroud of Turin Research Project) i 1978 som gjorde detaljerte undersøkelser, og gruppen som gjorde C-14-undersøkelser i 1988. Omfanget av direkte studier på kledet er derfor begrenset, og nyere vurderinger må basere seg på deres arbeider. Muligheten for etterprøving av gruppenes arbeider er derfor begrenset. Det er siden skrevet et stort antall publikasjoner med til dels helt nye tolkninger. Selv om en bare begrenser seg til artikler i vitenskapelige tidsskrifter, er antallet betydelig, og det er stadig voksende. Nedenstående betraktninger er derfor kun et utvalg:

Raymond Rogers mente i 2005 at den kjemiske sammensetningen i prøvene fra 1988 ikke kunne stemme overens med biter fra resten av kledet, og at forskerne hadde funnet alderen på tekstiler som ble brukt til å reparere skader og ikke det opprinnelige stoffet.^{[27][28] [29]} Liknende påstander ble også satt fram i 2008 av M. Sue Benford og Joseph G. Marino.^[30] Uten at kledet gjøres tilgjengelig for undersøkelser er det ikke mulig å sjekke om dette er rett. Den eldste kjente reparasjonen av kledet var i 1532, og det stemmer dårlig med C14-dateringen. Raymond Rogers mente at også at målinger viser et lavt innhold av vanillin i lintøyet, som indikerer at det er mellom 1 300-3 000 år gammelt. Alderen i hans metoder er avhengig av hvilken temperatur tøyet er oppbevart ved. Rogers har regnet med 20, 23 eller 25^oC.^[31] Dette er en dateringsmetode som ikke er vanlig anerkjent. Det har ikke vært vanlig å varme opp kirker, så kledet kan ha vært utsatt for temperaturer som er nær utetemperaturen. Den årlige middeltemperaturen for Torino er om lag 15^oC^[32], som med denne metoden skulle tilsi at alderen på kledet var nærmere 5 000 år gammelt. En slik alder må anses svært lite sannsynlig. Artikkelen fra Raymond Rogers har fått mye motbør.^{[33] [34]}

Flere har påpekt at likkledet ble forurenset ved brannen i 1532, og at C14-dateringen da er feil.^[35] For å få en feil på 1 300 år måtte asken ha veiet mer enn kledet.^[36]

Max Frei fant pollen på likkledet fra flere planter som har vokst i Levanten. Men det er også pollen fra en plante som bare en kjent fra Istanbul.^[37] Pollenkornene er ikke datert med C14-metoden.

Det har vært en del diskusjon om rødfargen i malingen inneholdt blod eller ikke. Walter McCrones konkluderte med at det dreide seg om et bilde laget med vanlige fargepigmenter. En analyse av «blodflekkene» viste at de består av rød oker blandet med farge.^[38] «Blodflekkene» på kledet er i dagslys fortsatt klart røde. Tørket blod blir brunt.

Det er mange som mener at likkledet i Torino er det kledet som Jesus ble svøpt i da han ble lagt i graven, og at bildet er et direkte avtrykk av Jesus.

En innvending går ut på at Johannesevangeliet forteller at Jesus hadde linbind rundt kroppen og en duk rundt hodet.^[39]

• Jesu hellige ansikt (volto santo)
• Acheiropoieton, kristent ikon som har blitt skapt på «mirakuløst» vis
• Mandylion (Edessa-bilde), mirakuløst Jesus-portrett på svetteduk
• Svetteduken i Oviedo
• Volto Santo di Lucca, treskulptur med «mirakuløst» Jesus-portrett
• Graven til Jesus sønn av Josef
• Relikvie, ikon

• (en) Shroud of Turin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Ny forskning om likkledet
• Den katolske kirke i Norge om likkledet