Leddgikt eller revmatoid artritt, er en revmatisk, autoimmun sykdom som gir en betennelsestilstand i ledd. Om lag 1 % av befolkningen er rammet, flest kvinner. Smerte, stivhet og hovne ledd er blant de vanligste symptomene, men også indre organer som lunger, hjerte og nyrer kan bli angrepet. Leddgikt kan oppstå akutt, men hos de fleste utvikler sykdommen seg gradvis. Som regel starter leddbetennelsen i håndledd, håndrotsledd, fingerledd eller forfotsledd.
Det er ikke kjent hva som utløser leddgikt, men det synes å være et samspill mellom arvelig disposisjon og en eller flere miljøefaktorer. Leddgikt er hyppigst blant kvinner over 65 år. 50 % av risikoen for å utvikle leddgikten kan forklares av genetiske faktorer. Forekomsten varierer geografisk, det er mest leddgikt i Nord-Europa og Nord-Amerika. Røyking kan øke risikoen for å utvikle leddgikt.[1]
Eldste spor av leddgikt er funnet i en mumie fra Ecuador. Avdøde menes å ha vært en munk eller vakt som døde som gammel mann en gang mellom 1560 og 1565. Leddgikt har oppstått i Amerika før Christofer Columbus' tid, men spredt seg genetisk til å bli en global sykdom.[2]
Stivhet, smerter og hevelse i små ledd som kan variere er typisk. Ofte affiseres ledd på både venstre og høyre side. Revmatologiske lidelser kan påvirke andre organer i kroppen, som kan føre til en rekke symptomer;
Manglende evne til å bruke hånden eller gå
Stivhet, som kan være verst om morgen eller etter bruk
Tretthet
Vekttap
Dårlige søvnkvalitet
Muskelsmerter
Ømhet
Vanskeligheter med å flytte leddet
Ved avansert leddgikt kan det være vanlig at det oppstår sekundære forandringer som kan gjøre det vanskelig å bevege seg rundt og / eller trene, som eksempel:
Svakhet i muskler
Tap av fleksibilitet
Nedsatt aerobisk kkondisjon
Disse forandringene, inkludert primære symptomer kan ha en stor innvirkning på livskvalitet.
Leddgikt som ikke behandles fører til skadede ledd, redusert livskvalitet og komplikasjoner som hjerte- og karsykdommer. Behandling reduserer betennelsen i leddene og ellers i kroppen, og bedrer funksjonen og prognosen.
Medikamentell behandling, som oftest styres av en lege som er spesialist i revmatologi
Ikke-medikamentell behandling som trening, leddbeskyttelse, fotterapi og psykologisk hjelp. Mange profesjoner arbeider sammen for å gi best mulig behandling til leddgiktpasienter.
Den medikamentelle behandlingen kan deles i tre hovedgrupper
Symptommodifiserende behandling. Smertestillende medisin som paracetamol demper smerter fra ledd. Betennelsesdempende medisin, NSAIDS reduserer smerte og stivhet. Glukokortikoider kan ha slående effekt på kort sikt, enten som tabletter eller som injeksjoner direkte inn i de rammede leddene.
Sykdomsmodifiserende behandling. Mange ulike medisiner brukes for å hindre utviklingen av sykdommen. Mest brukt er metotrexat.
Biologiske legemidler. En gruppe nye, dyre medikamenter, som TNF-alfa-hemmere brukes til undergrupper av leddgiktpasienter som ikke får tilstrekkelig bedring av alminnelig sykdomsmodifiserende behandling.[1]
Leddgikt hos barn arter seg nokså likt som hos voksne. Diagnosen heter Juvenil Idiopatisk Artritt (JIA), også kalt barneleddgikt, og er et samlebegrep for flere kroniske leddsykdommer hos barn. Disse kan grovt inndeles i «få-ledds-type», «flere-ledds-type» og «systemisk type» (også kalt for Stills sykdom eller Stills syndrom).
Sykdommen kan gi vekstforstyrrelser, hvor ben i nærheten av betente steder får for stor blodtilførsel, og følgelig vokser for raskt. Ledd kan også bli deformerte. En alvorlig komplikasjon ved barneleddgikt kan være regnbuehinnebetennelse i øynene. Barneleddgikt kan brenne ut, og 85 % har full eller nesten full funksjon 25 år etter at sykdommen startet.
På grunn av faren for vekstforstyrrelser, behandles barneleddgikt mer aggressivt enn leddgikt hos voksne. Et nasjonalt kompetansesenter for barneleddgikt er lokalisert ved Rikshospitalet.
Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.