Lars Roede

norsk museumsmann og arkitekt

Lars Roede (født 6. april 1944) er en norsk museumsmann og arkitekt, og tidligere leder for Oslo bymuseum. Roede har arbeidet med bygningsarv og -vern i store deler av sitt yrkesliv, både ved Norsk Folkemuseum og som bestyrer ved Oslo bymuseum på Frogner hovedgård.[1][2] Lars Roede er også en mye brukt byhistoriker i Oslo, og guide ved byvandringer gjennom en årrekke.[3]

Lars Roede
Født6. apr. 1944Rediger på Wikidata (80 år)
BeskjeftigelseArkitekt Rediger på Wikidata
Utdannet vedNTNU
NasjonalitetNorge

Bakgrunn og virke

Roede gikk ut av Norges tekniske høyskole som arkitekt i 1969, med en eksamensavhandling om Hornemansgården i Trondheim. Deretter var han i to år vitenskapelig assistent samme sted. Han tok doktorgrad med oppgaven Byen bytter byggeskikk – Christiania 1624–1814 i november 2001.

Roede startet som nestleder hos Byantikvaren i Oslo i 1972, og ble daglig leder i Fortidsminneforeningen i 1977. Deretter hadde han stilling som førsteantikvar hos Riksantikvaren fra 1979 og førstekonservator på Norsk Folkemuseum 1983–1995.

Etter en periode som forskningssjef ved NIKU gikk Roede inn i sju års forsknings- og konservatorarbeid ved Norsk Folkemuseum, og hvorpå han i 2002 ble tilsatt som direktør for Oslo Bymusem.

Lars Roede har hatt en rekke verv innen norsk artitektur, bygningsvern og museumsvirksomhet, og har sittet i styrene ved Norsk Folkemuseum, NINA-NIKU, Jødisk Museum, og i Norske arkitekters landsforbund (NAL).

I 2010 utgav Roede heftet To gårder – to brødre, som handler om brødrene Bernt Anker og Peder Anker, som eide henholdsvis Frogner hovedgård og Bogstad gård.

Roede utga i november 2012 en større praktbok om Frogner hovedgård og dens mennesker.[4] Ifølge forlagets omtale er boken «en livfull beretning om gården, bygningene og eierne gjennom 400 år. Vi møter rikfolk som Bernt og Mathia Anker, industripioneren Benjamin Wegner, og de siste private eierne som fikk presidentbesøk fra USA».

I 2016 fikk Lars Roede æresprisen Bypatrioten, som deles ut av Oslo Byes Vel, for sitt formidlingsarbeid.[5] I 2019 ble han tildelt Urnesmedaljen, Fortidsminneforeningens høyeste utmerkelse, for sin innsats innen kulturminnevernet i Norge.[6]

Bibliografi

Referanser

Eksterne lenker