Kurt Ahrens jr.

Han startet sin karriere i 1958 med en Cooper Norton Formel 3, og vant det tyske Formel Junior-mesterskapet i 1961 og 1963. Hans far, Kurt Ahrens sr., var en tidligere tysk mester i speedway, og konkurrerte sammen med sin sønn i 5 år, til han la opp som aktiv fører i 1963.

Han kjørte deretter i Formel 2, og var til stede da Jim Clark omkom på Hockenheimring i 1968. På grunn av den lange banen på Nürburgring var det også mulig for Formel 2-biler å delta i Tysklands Grand Prix. Han deltok hovedsakelig med Brabham-biler for racingteamet til Caltex, og ble til det våte løpet i 1968 også invitert til å kjøre Formel 1-bilen Brabham-Repco.

I 1968 ble Ahrens også med i Porsches fabrikksteam i sportsvognsracing, og delte en seier med Jo Siffert det østerrikske 1000 km-løpet i 1969. Han var også en av førerne av de to Porsche 917 «long tail»-bilene som tok pole position under 24-timersløpet på Le Mans i 1969 og 1970, men ingen av bilene fullførte løpet. I 1970 var han partner med Vic Elford og vant Nürburgring 1000 km i en Porsche 908.

Ahrens la opp etter 1970-sesongen, for å konsentrere seg om familiens bilforretning. Han hadde aldri krasjet i et løp, men var imidlertid utsatt for en ulykke i høy hastighet på Ehra-Lessien-banen i april 1970, under testing av en long tail-Porsche på en regnvåt bane, hvor bilen ble sterkt skadet.

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)

• Liste over Formel 1-førere