Kongregasjonen for folkenes evangelisering
Kongregasjonen for folkenes evangelisering (Congregatio de Propaganda Fide, «Kongregasjonen for troens utbredelse») var en avdeling i Den romerske kurie, som er Den katolske kirkes sentrale administrasjon. Den har ansvaret for det katolske misjonsarbeid.
Pave Frans I fremla den 19. mars 2022 en ny forfatning som med virkning fra 5. juni 2022 erstattet Kuriens kongregasjoner og pavelige råd med dikaster.[1]
Historikk
Prefekt for kongregasjonen fra 2006 var kardinal Ivan Dias.
Kongregasjonen ble opprettet 22. juni 1622 av pave Gregor XV, i bullen Inscrutabili Divinae. Den oppgave var fra begynnelsen av misjonsvirksomhet, og da spesielt koordinering av misjonsinnsatsen, retningslinjer for misjonærene, fremme av dannelsen av et lokalt kleresi og grunnleggelse av katolske institusjoner i misjonsområdene, og økonomisk støtte til områder hvor kirken er under oppbygging.
I dag er det viktigste dokumentet for kongregasjonens arbeid Pastor Bonus fra 28. juni 1988. Der spesifiseres det at «det ligger under kongregasjonen å styre og koordinere arbeidet for folkenes evangelisering og misjonssamarbeid over hele verden, unntatt i områder som er underlagt Kongregasjonen for Østkirkene».
Områder hvor Den katolske kirke er under oppbygging er direkte underlagt kongregasjonen. Dette var tilfelle med Norge i 1953, da Oslo katolske bispedømme ble opprettet, og vedvarte frem til 1970-årene.
Prefekter
- Antonio Maria Sauli (1622)
- Ludovico Ludovisi (1622–1632)
- Antonio Barberini (1632–1671) (1)
- Paoluzzo Altieri (1671–1698)
- Carlo Berberini (1698–1704)
- Giuseppe Sacripanti (1704–1727)
- Vincenzo Petra (1727–1747)
- Silvio Valenti Gonzaga (1747–1756)
- Giuseppe Spinelli (1756–1763)
- Giuseppe Maria Castelli (1763–1780)
- Leonardo Antonelli (1780–1795)
- Giacinto Sigismondo Gerdil (1795–1802)
- Stefano Borgia (pro-prefekt 1798-1800, prefekt 1802-1804)
- Antonio Dugnani (1804–1805)
- Michele di Pietro (1805–1814)
- Lorenzo Litta (1814–1818)
- Francesco Luigi Fontana (1818–1822)
- Ercole Consalvi (pro-prefekt 1824-1824, prefekt 1824)
- Giulio Maria della Somaglia (pro-prefekt 1824-1826)
- Mauro Alberto Cappellari (1826–1831)
- Carlo Maria Pedicini (1831–1834)
- Giacomo Filippo Fransoni (1834–1856)
- Alessandro Barnabó (1856–1874)
- Alessandro Franchi (1874–1878)
- Giovanni Simeoni (1878–1892)
- Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1892–1902)
- Girolamo Maria Gotti O.C.D. (1902–1916)
- Domenico Serafini O.S.B. (pro-prefekt 1916, prefekt 1916-1918)
- Wilhelmus Marinus van Rossum C.SS.R. (1918–1932)
- Pietro Fumasoni Biondi (1933–1960)
- Samuel Alphonse Stritch (pro-prefekt 1958)
- Grégoire-Pierre XV Agagianian (pro-prefekt 1958-1960, prefekt 1960-1970)
- Agnelo Rossi (1970–1984)
- Dermot Ryan (pro-prefekt 1984-1985)
- Jozef Tomko (pro-prefekt 1985, prefekt 1985-2001)
- Crescenzio Sepe (2001–2006)
- Ivan Dias (2006–2011)
- Fernando Filoni (2011–)