Koios

Koios (gresk: Κοῖος, Koios) var en av de 12 titanene, de opphavelige gudene i gresk mytologi. Han var sønn av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).

Hans motsvarighet i latinsk poesi, var Polus,^[1] skjønt han opptrer knapt eller sjelden i romersk mytologi,^[2] legemliggjøringen av himmelaksen som himlene beveger seg rundt. Som de mange titanene spilte han ingen aktiv andel i gresk religion — han opptrer kun i lister over titaner,^[3] men var hovedsakelig kun viktig for hans etterkommere.^[4] Med sin søster Foibe, ble han far til døtrene Leto ^[5] og Asteria.^[6]

I en myte gjorde brødrene opprør mot sin far Uranos ved at fire av brødrene ble utplassert ved de fire hjørnene i verden hvor de holdt sin far fast mens Kronos kastrerte ham med en sigd. Denne myten synes å personifisere de store søyler, som opptrer i kosmologier i Midtøsten, som skiller jorden fra himmelen. Koios' alternative navn, Polos («av nordpolen»),^[7] antyder at han var titanen som holdt søylen i nord. Hans brødre Hyperion, Iapetos, og Krios, overvåket henholdsvis vest, øst og sør.^[8] I denne forstand er det spekulert om Koios også var (en gang) en gud for himmelske orakler, tilsvarende slik hustruen Foibe overvåket oraklene på jorden ved Delfi, en arv som deres etterkommer Apollon overtok.^[8]

Sammen med de andre titanene ble Koios bekjempet og veltet av Zevs og de andre olympiske gudene. Etter krigen med titanene ble Koios og alle hans brødre forvist til Tartaros (en del av underverden) av Zevs.