Kammervann

• aminosyrer, som blir transportert av ciliærmuskler
• 98% vann
• elektrolyttar
• askorbinsyre
• glutation
• immunglobuliner

Fremre øyesegment utgjør den fremre tredjedel av øyets struktur foran glasslegemet: hornhinne, regnbuehinnen og linsen.^[3] I fremre segment finnes to væskefylte kammer adskilt av regnbuehinnen:

• 1) det fremre kammer mellom bakre overflate av hornhinnen – hornhinneendotel og regnbuehinne.
• 2) det bakre kammer mellom regnbuehinne og linsen.^[3]

Kammervann fyller kamrene i fremre øyesegment for å tilføre næring til linsen og cornea endotel. Med sitt væsketrykk opprettholdes den konvekse formen på hornhinnen.^[4][5]

I et sunt øye er det ingen blanding mellom kammervann og det gelélignende glasslegemet idet de adskilles av linsen.

• Opprettholder den intraokulære tensjonen og blåser opp øyeeplet. Det er dette hydrostatiske trykket som holder øyeeplet omtrent kuleformet og holder øyeveggene i øyeeplet stramt.
• Gir næring (f.eks. aminosyrer og glukose) til det avaskulære øyevevet; bakre hornhinne, trabekelverket, linsen og fremre glasslegeme.
• Kan bidra med å transportere askorbat til den fremre delen for å virke som et antioksidasjonsmiddel.
• Nærværet av immunoglobulin tyder på at immunforsvaret verner mot patogen.
• Blåser opp hornhinnen og øker dermed vernet mot støv, vind, pollenstøv og patogen.

Kammervann blir skilt ut i det bakre øyekammeret av strålelegemet, mer spesifikt det ikke-pigmenterte epitelet i strålelegemet (pars plicata). Den flyter gjennom den smale kløften mellom fremsiden av linsen og baksiden av regnbuehinnen, gjennom pupillen og ut i det fremre øyekammeret, og drenerer ut av øyet gjennom trabekelverket. Den går videre inn i Schlemms kanal på en av to måter. Enten direkte gjennom vannvenene til episkleralvenene, eller indirekte gjennom samlekanalene til episkleralvenene via det intrasklerale pleksus og videre ut i venene i øyehulen. 5-alfa-dihydrokortisol er et enzym som blir hemmet av 5-alfa-reduktasehemmere, og som muligvis spiller en rolle i produksjonen av kammervann.^[6]

Kammervann blir laget kontinuerlig av ciliærprosessene, og produksjonsraten må balanseres slik at drenasjen er like stor som produksjonen.^[1] Små variasjoner i produksjon og avløp kan ha store innvirkninger på den intraokulære tensjonen. Dreneringsruta for kammervannet går først gjennom det bakre øyekammeret, før den renner ut gjennom et smalt rom mellom den bakre regnbuehinnen og den fremre øyelinsen. Det smale rommet øker motstanden, før kammervatnet flyter gjennom pupillen og ut i det fremre øyekammeret. Kammervannet flyter videre ut gjennom trabekelverket og inn i Schlemms kanal (en kanal ved hornhinneranden; grensa mellom hornhinnen og sklera, som omslutter hornhinna).^[7] Den flyter så gjennom 25—30 samlekanaler og inn i episkleralvenene.^[1] Den største motstanden oppstår i trabekelverket, og det er her storparten av ustrømmingen går. De indre veggene i kanalen er veldig delikate, og det høye trykket i øyet sørger for at væska blir filtrert.^[7] Den andre dreneringsruten går gjennom den uveosklerale drenasjen og er uavhengig av den intraokulære tensjonen. Bare en liten del (5—10%) av kammervannet renner gjennom dette avsløpet.

Væsken er oftest 15 mmHg over det atmosfæriske trykket, så ved sprøytebruk flyter den lett. Hvis væska lekker, som følge av kollaps eller forvitring av hornhinnen, så vil hardheten til øyet øke.^[7]

Glaukom (grønn stær) er en tilstand der økt eller nedsatt produksjon av kammervann fører til økt intraokulær tensjon. Økt motstand mot kammervannavløp kan skyldes anomalier i trabekelverket. Trabekelverket kan også ødelegges ved skade eller sykdom i regnbuehinnen. Økt intraokulært trykk er likevel verken tilstrekkelig eller nødvendig for å utvikle et primært åpenvinklet glaukom, selv om det er en stor risikofaktor. Ukontrollert glaukom pleier å føre til synsfelttap og i siste instans blindhet.

• 
  Skjematisk fremstilling av øyet, sett fra siden
• 
  Skjematisk fremstilling av øyet, sett ovenfra

• Roche Lexicon - illustrert navigasjon, Elsevier forlag 02566.000-1
• Kammervann i Store medisinske leksikon