Jon Fosse

Jon Olav Fosse ble født 29. september 1959 i Haugesund som sønn av handelsstyrer og fruktdyrker Kristoffer Fosse (1929–2022) og Wigdis Nanna Erland (1935–)^[39], og han vokste opp i Strandebarm i Kvam herad i Hardanger.^[34] Der gikk han på Øystese gymnas, og han skrev at det var Jens Bjørneboe som ledet ham inn i litteraturen etter at han leste Bjørneboe tidlig i tenårene.^[49][50] Fosse er en uttalt beundrer av Samuel Beckett og viser likhet med Beckett i stil.^[51]

I 2011 giftet han seg med Anna Fosse (f. 1986^[52]), en slovakisk oversetter, litteraturviter og germanist. Hun tok doktorgrad på det tragiske i nordisk samtidsdramatikk ved det Slovakiske Vitenskapsakademi i 2017. Paret flyttet til Hainburg an der Donau i Østerrike. Fosse var tidligere gift med sykepleier Bjørg Sissel Solsvik (f. 1959) og deretter med oversetter Grethe Fatima Syéd (f. 1968).^[39][53]

Han ble cand.philol. ved Universitetet i Bergen i 1987, med grunnfag i sosiologi og filosofi og hovedfag i allmenn litteraturvitenskap. Han vant suverent en skrivekonkurranse på universitetet da han var 20 år gammel. I 2015 ble Fosse utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Bergen.^[54][55][28]

Fosse arbeidet periodevis som journalist i Gula Tidend fra 1979 til 1983. I 1985 var han redaktør for Militærnekteren. Han underviste ved Skrivekunst-akademiet i Hordaland i perioden 1987–1993 der han hadde Karl Ove Knausgård som student. Fosse skal ha vært nådeløs i vurderingen av 19 år gamle Knausgårds forsøk på å skrive dikt til et bilde av Nikolai Astrup.^[56][57] Knausgård omtaler Fosse i Min kamp, der Fosse beskrives som en som utstråler nervøs uro, men med trygghet i budskapet.^[58]

Fosse var i mange år hovedkonsulent for Det Norske Samlaget. Han var i noen år redaktør for tidsskriftet Bøk, sammen med Jan Kjærstad.^[59]

Det samme året som han giftet seg for tredje gang, flyttet Fosse inn i statens æresbolig, Grotten. Han vurderte å takke nei til å ta over æresboligen, siden det brøt med hans ønske om å leve tilbaketrukket, men sier at han ble overtalt av sine nærmeste. To år inn i sitt siste ekteskap, i 2013, konverterte Fosse til sin kones katolske kirke. Fosse har uttalt at han i 1980-årene nærmet seg den katolske kirken under sin avtjening av sivil førstegangstjeneste. I ungdommen hadde han ateistiske og anarkistiske holdninger.^[53][29]

Fosse debuterte i 1983 med romanen Raudt, svart. Romanen Stengd gitar (1985) fikk gode anmeldelser. Det første skuespillet, Og aldri skal vi skiljast, hadde urpremiere i 1994. Siden debuten i 1983 som romanforfatter, og som dramatiker i 1994, har Jon Fosse hatt en stor produksjon av romaner, fortellinger, dikt, barnelitteratur, essay og skuespill. Spesielt hans romaner Morgon og kveld, Trilogien og Septologien er blitt godt mottatt både av publikum og kritikere.^[60][29]

I 1994 debuterte han som dramatiker med Og aldri skal vi skiljast. Skuespillet ble først oppført på Den Nationale Scene i Bergen. Namnet hadde urpremiere på Den Nationale Scene i 1995. Nokon kjem til å kome hadde urpremiere på Det Norske Teatret i 1996.^[34] Siden har Fosse skrevet over 30 skuespill, som alle er oppført og utgitt som bøker både på norsk og engelsk. Mange av stykkene er også utgitt på andre språk, i alt over 50.^[61] Fosses mest sentrale romaner er også utgitt på over 20 språk, som engelsk, tysk, fransk, svensk og dansk.^[62] Den tyske filmen Die Nacht singt ihre Lieder (2004) har manus basert på et drama av Fosse.^[63][64]

Han har også oversatt eller skrevet egne tolkninger, eller versjoner av en rekke teaterstykker. Fosses skuespill har blitt fremført på rundt 1000 scener, og han er den mest spilte norske dramatikeren etter Henrik Ibsen^[65][33] og har blitt omtalt som den «nye Henrik Ibsen».^[66]

I Fosses dramatikk har dramaet i tradisjonell forstand liten betydning. Det er som oftest indre konflikter og spenninger som driver stykkene, mer enn den ytre handlingen. Stykkene er beskrevet som nær poetiske og postdramatisk teater.^[67][68]

I 2011 flyttet Fosse sammen med sin familie inn i Statens æresbolig for fortjente kunstnere, Grotten. Han har også en bolig i Østerrike. Hans kone, Anna Fosse, er en slovakisk oversetter, litteraturviter og germanist. Hun tok doktorgrad på det tragiske i nordisk samtidsdramatikk ved det Slovakiske Vitenskapsakademi i 2017 og har i løpet av de senere år oversatt flere sentrale teaterstykker fra norsk, svensk og dansk til slovakisk. I 2013 konverterte Fosse til den katolske kirke.^[69][70]

Fosse ble i 1998 beskrevet som en den mest rendyrkede senmodernisten i Norge. På 1980-tallet ville han etablere en poetikk basert på Jacques Derridas ideer.^[71] Fosse har uttrykt stor respekt for Olav H. Hauge og skrev en liten «pamflett» Olav H. Hauges poetikk (Samlaget, 1993).^[72]

Fosse har vært medlem i Det litterære råd i Den norske Forfatterforening, styremedlem i Det Norske Samlaget og i Nynorsk kultursentrum og medlem i Norsk kulturråds essayutvalg.

Bøkene er utgitt av Det Norske Samlaget om ikke annet er nevnt.

• 1983: Raudt, svart (roman)
• 1985: Stengd gitar (roman)
• 1987: Blod. Steinen er. Forteljing
• 1989: Naustet (roman)
• 1991: Flaskesamlaren (roman)
• 1992: Bly og vatn (roman)
• 1993: To forteljingar (noveller)
• 1994: Prosa frå ein oppvekst (kortprosa)
• 1995: Melancholia I (roman)
• 1996: Melancholia II (roman)
• 1998: Eldre kortare prosa - med illustrasjoner av Camilla Wærenskiold
• 2000: Morgon og kveld (roman)
• 2004: Det er Ales (roman)
• 2007: Andvake. Forteljing
• 2011: Kortare prosa (samleutgivelse av To forteljingar, Prosa frå ein oppvekst og Eldre kortare prosa)
• 2012: Olavs draumar. Forteljing
• 2014: Kveldsvævd. Forteljing
• 2014: Trilogien (romaner) (samleutgivelse av Andvake, Olavs draumar og Kveldsvævd)^[73][74]
• 2015: Levande stein. Kortare prosa og ei hymne
• 2019: Det andre namnet. Septologien I-II (roman)
• 2020: Eg er ein annan. Septologien III-V (roman)
• 2021: Eit nytt namn. Septologien VI-VII (roman)nevnt ovenfor
• 2023: Kvitleik. Forteljing

• 1993: Og aldri skal vi skiljast. Skodespel
• 1995: Namnet. Skodespel
• 1996: Nokon kjem til å kome. Skodespel
• 1997: Barnet / Mor og barn / Sonen. Tre skodespel
• 1997: Gitarmannen. Monolog
• 1998: Natta syng sine songar / Ein sommars dag. To skodespel
• 1999: Draum om hausten. Skodespel
• 2000: Besøk / Vinter / Ettermiddag. Tre skodespel
• 2001: Vakkert. Skodespel
• 2002: Dødsvariasjonar. Skodespel
• 2003: Jenta i sofaen. Skodespel
• 2004: Lilla / Suzannah. To skodespel
• 2005: Dei døde hundane / Sa ka la. To skodespel
• 2006: Svevn / Varmt. To skodespel
• 2007: Rambuku / Skuggar. To skodespel
• 2008: Eg er vinden. Skodespel
• 2009: Desse auga. Skodespel
• 2010: Jente i gul regnjakke. Eit bilete
• 2011: Kortare stykke
• 2014: Hav. Skodespel
• 2015: Tre librettoar
• 2020: Slik var det. Monolog
• 2021: Sterk vind. Eit scenisk dikt
• 2023: I svarte skogen inne. Skodespel
• 2024: Einkvan. Skodespel

• 1999: Teaterstykke 1
• 2001: Teaterstykke 2
• 2005: Teaterstykke 3
• 2009: Teaterstykke 4
• 2016: Teaterstykke 5
• 2019: Fem teaterstykke (Nokon kjem til å kome, Namnet, Draum om hausten, Svevn, Eg er vinden)

• 1994: Og aldri skal vi skiljast, Den Nationale Scene
• 1995: Namnet, Den Nationale Scene
• 1996: Nokon kjem til å komme, Det Norske Teatret
• 1996: Barnet, Nationaltheatret
• 1997: Mor og barn, Nationaltheatret
• 1997: Sonen, Nationaltheatret
• 1997: Natta syng sine songar, Rogaland Teater
• 1999: Gitarmannen, Cinnober Teater, Sverige
• 1999: Ein sommars dag, Det Norske Teatret
• 1999: Draum om hausten, Nationaltheatret
• 2000: Besøk, Den Nationale Scene
• 2000: Vinter, Rogaland Teater
• 2000: Ettermiddag, Teaterhögskolan i Stockholm, Sverige
• 2001: Vakkert, Det Norske Teatret
• 2001: Dødsvariasjonar, Nationaltheatret
• 2002: Jenta i sofaen, The Royal Lyceum Theatre, Skottland
• 2003: Lilla, The Royal National Theatre, England
• 2004: Suzannah, NRK Fjernsynet
• 2004: Dei døde hundane, Rogaland Teater
• 2004: Sa ka la, Aarhus Teater, Danmark
• 2005: Varmt, Deutsches Theater, Tyskland
• 2005: Svevn, Nationaltheatret
• 2006: Rambuku, Det Norske Teatret
• 2006: Skuggar, Festspillene i Bergen og Nationaltheatret
• 2007: Eg er vinden, Festspillene i Bergen og Nationaltheatret
• 2008: Desse auga, Rogaland Teater på Lundsneset
• 2009: Jente i gul regnjakke, Dramaten, Sverige
• 2014: Hav, Festspillene i Bergen, Bondeungdomslaget i Oslo, Hordaland Teater og Det Norske Teatret
• 2020: Slik var det, Den Nationale Scene
• 2021: Sterk vind, Det Norske Teatret
• 2023: I svarte skogen inne, Det Vestnorske Teateret og Det Norske Teatret
• 2024: Einkvan. Det Norske Teatret

• 1999: Medan lyset går ned og alt blir svart Teater Ibsen
• 2000: Sov du vesle barnet mitt, Théâtre de Folle Pensée, Frankrike
• 2004: Leve hemmeleg, Schaubühne, Tyskland
• 2004: Ein raud sommarfugls vengjer, Artistas Unidas, Portugal
• 2005: Telemakos Teatret Vårt
• 2006: Fridom, Det Åpne Teatret
• 2006: Der borte, Det Åpne Teatret
• 2010: Juletresong, Dramatikkens hus
• 2022: Leika leiken, Litteraturhuset i Bergen

• 2008: Melancholia. Komponist: Georg Friedrich Haas. Palais Garnier på Opéra national de Paris
• 2013: For seint. Komponist: Du Wei. Tianjin Grand Theatre i Beijing
• 2015: Morgon og kveld. Komponist: Georg Friedrich Haas. Royal Opera Covent Garden
• 2017: Heimlause (tekst til I, Pilgrim). Komponist: Alasdair Nicolson. St Magnus Cathedral i Kirkwall

• 1986: Engel med vatn i augene. Dikt
• 1990: Hundens bevegelsar. Dikt
• 1992: Hund og engel. Dikt
• 1997: Nye dikt
• 2003: Auge i vind. Dikt
• 2009: Songar
• 2013: Stein til stein. 39 dikt og 1 salme
• 2015: Lysande mørker. Ni songar (Oslo domkirke)
• 2016: Poesiar. Etter Henrik Wergeland (Samlaget)^[75]

• 1995: Dikt 1986-1992
• 2001: Dikt 1986-2000
• 2009: Dikt i samling
• 2019: Ro mitt hav. Dikt i utvalg ved Anne Marit Jacobsen

• 1993: Olav H. Hauges poetikk (Samlaget, 48 sider)^[76]
• 1989: Frå telling via showing til writing. Essay
• 1999: Gnostiske essay
• 2023: Nobelprisforelesinga

• 2011: Essay
• 2014: Når ein engel går gjennom scenen og andre essay

• 1989: Uendeleg seint. Biletbok
• 1990: Kant. Biletbok - med bilder av Roj Friberg
• 1993: Dyrehagen Hardanger. Forteljing
• 1994: Vått og svart. Biletbok
• 1995: Nei å nei. Hundemanuskripta 1. Fabel
• 1996: Du å du. Hundemanuskripta 2. Fabel
• 1997: Fy å fy. Hundemanuskripta 3. Fabel
• 2000: Søster. Kortprosa
• 2009: Spelejenta. Biletbok

Årstallet angir når Fosses versjon ble utgitt.

• 2001: Harold Pinter: Av jord er du komen (skuespill)
• 2002: David Harrower: Knivar i høner (skuespill)
• 2003: Thomas Bernhard Ved målet (skuespill)
• 2005: Gregory Motton: Den største diamanten i verda (skuespill)
• 2005: Racine Fedra. Versjon. Utgitt i svensk oversettelse ved Svante Aulis Löwenborg (Riksteatern Sverige)
• 2007: Thomas Bernhard: Ritter, Dene, Voss (skuespill)
• 2008: Sarah Kane: 4.48 Psykose (skuespill)
• 2009: Sarah Kane: Fedras kjærleik (skuespill)
• 2012: Ylajali, scenisk versjon av Knut Hamsuns Sult, forlag: L'Arche Editeur
• 2013: Soga om Fridjotv den frøkne, Skald forlag
• 2014: Georg Büchner: Woyzcek (skuespill)
• 2014: Fridtjov og Ingebjørg, sagaen om Fridjov den frøkne tilrettelagt for barn, med bilder av Oddvar Torsheim, Skald forlag
• 2015: Soga om Torstein Vikingsson, Skald forlag
• 2016: Peter Handke: Dei vakre dagane i Aranjuez (skuespill)
• 2016: Franz Kafka: Forvandlinga og andre forteljingar, Skald forlag
• 2017: Peter Handke: Stendig storm (skuespill)
• 2017: Edda. Scenisk versjon av gudedikta i Den eldre Edda, Skald forlag
• 2017: James Joyce: Dei døde. Forteljing, Skald forlag
• 2018: Samuel Beckett: Fyrste kjærleik og annan kortare prosa, Skald forlag
• 2018: Henrik Ibsen: Peer Gynt. Eit dramatisk dikt
• 2018: Georg Büchner: Lenz. Forteljing, Skald forlag
• 2019: Georg Trakl: Sebastian i draum (dikt)
• 2020: Antoine de Saint-Exupéry: Den vesle prinsen. Forteljing
• 2022: Franz Kafka: Prosessen. Roman, Skald forlag
• 2022: Rainer Maria Rilke: Duino-elegiar (dikt)

• 1996: Prosa, musikk av Karl Seglem
• 2001: Morgon og kveld, lest av Jørgen Langhelle
• 2002: Sonen (hørespill)
• 2002: Nokon kjem til å komme (lydbok)
• 2004: Hertevig
• 2006: Someone Is Going to Come, lest av Knut Vaage
• 2006: Dikt og prosa, musikk av Karl Seglem
• 2014: Stein til stein, fremført av Anne Marit Jacobsen, Helge Lien & Ruth Wilhelmine Meyer
• 2016: Trilogien, lest av Anderz Eide
• 2019: Elv på himmelen, fremført av Sandra Kolstad
• 2019: Blått svev, fremført av Hildegunn Riise, Benedicte Maurseth & Stein Urheim

Han skyr den definitive formuleringa, og det gjer det nesten uråd å sitere han. Han er på det viset meisteren for ambivalensen og det uavgjorde. I hans verd vibrerer uvissa av eit hemmeleg lys.

Anders Olsson, nobelkomiteens leder^[48]

Denne redsla for høgtlesing følgde meg vidare. Etter kvart fekk eg mot til å be lærarane om å lata meg sleppa lesa, sidan eg var så redd for det, somme trudde på meg og lét meg sleppa, andre trudde at eg på eitt eller anna vis dreiv gjøn med dei. Eg lærde noko viktig om menneske av denne røynsla. Og eg lærde mangt anna.

Ja faktisk truleg òg noko som gjer at eg i dag kan stå og lesa høgt for ei forsamling. Og no nesten heilt utan redsle. Kva var det eg lærde? Det var på ein måte som om redsla tok språket frå meg, og at eg så å seia måtte ta det tilbake. Og skulle eg klara det kunne eg ikkje gjera det på andres vilkår, men på mine eigne.Eg byrjar skriva eigne tekstar, små dikt, små forteljingar.

Utdrag fra Fosse nobelforedrag, 7. desember 2023^[78]

• Nynorsk barnelitteraturpris (1989) for Uendeleg seint
• Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond 1992^[34]
• Nynorsk litteraturpris (1992)^[36] for Bly og vatn
• Samlagsprisen (1994)
• Melsom-prisen (1996)^[34] for Melancholia I
• Sunnmørsprisen (1996)^[34] for Melancholia I
• Ibsenprisen (1996)^[36] for Namnet
• Aschehougprisen (1997)^[36]
• Festspeldiktar på Dei Nynorske Festspela (1998)
• Æresmedlem av Norsk Skuespillerforbund (1998)
• Gyldendalprisen (1999)
• Doblougprisen (1999)^[36]
• Heidersmedlem i Det Norske Samlaget (2000)
• Kulturdepartementets barnebokpris (2000) for Søster^[34]
• Nestroy-prisen for beste dramatiker (2000)
• Nordisk Teaterunions dramatiker-pris (2000) for Ein sommars dag
• Melsom-prisen (2001) for Morgon og kveld
• Statsstipendiat (fra 2001)^[37]
• Nominert til Nordisk Råds litteraturpris for Morgon og kveld (2002)
• Skandinavisk Nationalteaterpris (2002) for Dødsvariasjonar
• Beste utenlandske forfatter, Theater heute (2002)
• Heddaprisen (Heddas ærespris) (2003)^[34]
• Ridder av Den franske nasjonale fortjenstorden (2003)^[79][80]
• Nynorsk litteraturpris (2003)^[34] for Auge i vind
• Norsk kulturråds ærespris (2003
• Premio UBU (2004) for Vinter

• Festspilldikter under Festspillene i Bergen 2005^[81]
• Brageprisen (Brages ærespris) 2005^[82]
• Æresmedlem i Norske Dramatikeres Forbund (2006)^[39]
• Anders Jahres kulturpris (2006)^[34][83]
• Svenska Akademiens nordiska pris (2007)^[84]
• Deutscher Jugendliteraturpreis (2007) for Schwester (Søster)
• Bergen kommunes kunstnerpris (2009)
• Medalje tildelt av Benedikt XVI i Møte med kunstnerne i Det sixtinske kapell den 21. november 2009^{[trenger referanse]}
• Den internasjonale Ibsenprisen 2010^[85]
• Tildelt Statens æresbolig for kunstnere Grotten den 16. mai 2011
• Målprisen (2012)^[86]
• Melancholie (Melancholia I-II) kåret til beste skjønnlitterære bok i 1995, Die Zeit (2012)
• European Prize for Literature (2014)^[87]
• Æresdoktor (dr.h.c.) ved Universitetet i Bergen (2015)^[54]
• Nordisk råds litteraturpris (2015) for Trilogien ^[88]
• Willy Brandt-prisen (2016),^[89][90][91] hans kone Anna Fosse tok imot prisen på vegne av forfatteren.^[92]
• Preis der Stadt Münster für Internationale Poesie (2017)^[93]
• Æresprofessor ved Shanghai Theatre Academy (2019)
• Nynorsk litteraturpris (2019) for Det andre namnet. 'eptologien I-II
• Langlista til The International Booker Prize for The Other Name. Septology I-II (2020)
• Ibsenprisen (2021) for Slik var det^[94]
• Æresdoktor ved Janacek-akademiet i Brno (2021)^[95]
• Brageprisen (2021) for Eit nytt namn. Septologien VI-VII
• Kritikerprisen 2021 for Eit nytt namn. Septologien VI-VII (2022)^[96]
• Kortlista til The International Booker Prize for A New Name. Septology VI-VII (2022)
• Finalist til National Book Award for A New Name. Septology VI-VII (2022)
• Medlem av Akademie der Künste Berlin (2022)
• Finalist til National Book Critics Circle Award for A New Name. Septology V-VII^[97][98]
• Nobelprisen i litteratur (2023)
• Målprisen til Ullensvang Mållag (2024)^[99]
• L'alloro di Dante (2024)^[100]
• Æresborger av Viterbo (2024)^[101]
• Pergamena della Città di Milano (2024)
• Jon Fosse Platz i Hainburg an der Donau (2024)^[102]
• Kommandør av St. Olavs Orden (2005)^[34] forfremmet til storkors i 2024^[103]
• Taobuk Award for Literary Excellence (2024)^[104]

• Digitalisert litteratur om Fosse hos Nasjonalbiblioteket.
• Cecilie Seiness. Jon Fosse: poet på Guds jord. Samlaget, 2009. ISBN 978-82-521-7252-2

• Alm, Birgit: Alt er skilt og uten skilje: en intertekstuell lesning av Jon Fosses roman Morgon og kveld (2000) Masteroppgave i allmenn litteratur-vitenskap. – Universitetet i Oslo, 2006
• Isaksen, Kristine: Mulige måter å være i verden på i Det er Ales av Jon Fosse: en nærlesning i lys av skriverbegrepet og heideggerske begrep som "stemning", "sannhet" og "Dasein" Masteroppgave i allmenn litteraturvitenskap. – Universitetet i Oslo, 2000
• Ruud, Kristin Wabø: Stemme i skrift: subjektivitet i Jon Fosses lyrikk Masteroppgave i nordisk språk og litteratur. – Universitetet i Oslo, 2006
• Sørhaug, Jon Olav: Fjernare og stadig nærmare: nærvær og fråvær i Jon Fosses lyrikk Masteroppgave i nordisk språk og litteratur – Høgskolen i Agder, Fakultet for humanistiske fag, 2006
• Nyvoll, Veronika Linn: En lesning av Jon Fosses Morgon og kveld (2000) Hovedoppgave i allmenn litteraturvitenskap – Universitetet i Oslo, 2005
• Sørensen, Kjell R.: Fortellingas absolutte musikk: forsøk på en lesning av Jon Fosses Blod. Steinen er Hovedoppgave i nordisk – Universitetet i Bergen
• Mæland, Dag Flem: Frå inkje til inkje: om liv og død i Jon Fosses roman Morgon og kveld Hovedoppgave i nordisk litteratur – Universitetet i Oslo, 2004
• Welle, Kari Garshol: Melankolske klassereiser: Jon Fosses Melancholia I i den nynorske skrifttradisjonen Mastergradsoppgåve i nynorsk skriftkultur. Høgskulen i Volda. Ivar Aasen-instituttet, 2004
• Kaland, Øystein: Rytme i Jon Fosses Stengd gitar: en tolkning av tidsindeks i romanen Hovedoppgave i allmenn litteraturvitenskap – Universitetet i Oslo, 2003
• Andersson, Hege Holde: Jon Fosse con text: Jon Fosse i teaterhistorien, kunstinstitusjonen og markedet Hovedoppgave i teatervitenskap – Universitetet i Oslo, 2003
• Lund, Britt Ingunn: Blant hunder og dustefjerter: En lesning av Rune Belsviks Den store stilige dustefjertboka og Jon Fosses Hundemanuskripta 1-3 Hovedoppgave i allmenn litteraturvitenskap – Universitetet i Bergen, 2003
• Kallestad, Åse Bjørg Høyvoll: Da Gud kom tilbake i norsk litteratur: en lesning av fire norske romaner fra 1900-tallet Hovedoppgave i allmen litteraturvitenskap – Universitetet i Bergen, 2003
• Hove, Ingrid: I samtale om det useielege: ein analyse av den dramatiske dialogen i Jon Fosse sitt drama Draum om hausten Hovedoppgave i nordisk litteratur – Universitetet i Oslo, 2002
• Karlsen, Geirr: Allalderlitteratur i lys av Jon Fosses forfatterskap H.oppg. Høgskolen i Oslo. Bibliotek- og informasjonsstudiene, 2002
• Mekki, Petra Anita: Ei lesing av ein 1990-talsroman: Melancolia I-II av Jon Fosse: pasjonsestetikk, liding og lengt Hovedoppgave i nordisk – Universitetet i Bergen, 2001
• Sulesund, Pål: Forsøk på å beskrive det sublime i Jon Fosses dramatikk Hovedoppgave i allmenn litteraturvitenskap – Universitetet i Bergen, 2001
• Kringstad, Trude: Den melankolske nedskriver: ei lesning av Jon Fosses romaner Mlancholia I og Melancholia II med utgangspunkt i melankoliteori Hovedoppgave i nordisk – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, 2001
• Winterhus, Anne Elise: Det forlegne mennesket i det forlegne språket: ein studie av Jon Fosses dramatiske dikting Hovedoppgave i nordisk – Universitetet i Bergen, 2000
• Haug, Kirsten Molle: Det poetiske språket: en lesning av Jon Fosses roman Melancholia I i lys av Julia Kristevas psykoanalytiske teori Hovedfagsoppgave – Høgskolen i Agder, Institutt for nordisk og mediefag, 2000
• Ekern, Birgit: Romanen som taus musikk: en undersøkelse av musikalske formelementer i romaner av Vesaas, Tunström, Fosse og Vaage Hovedoppgave i nordisk – Universitetet i Bergen, 2000
• Krabbesund, Kai Tobias: Drama og lesning: teoretisk grunnlag i Veltruský, Bakhtin, Gadamer og Blanchot, og en lesning av Jon Fosses Nokon kjem til å komme Hovedoppgave i allmenn litteraturvitenskap, Universitetet i Bergen, 1999
• Koren, Per Erik: Jon Fosses skriftprosa: fire analyser Hovedoppgave i allmenn litteraturvitenskap – Universitetet i Bergen, 1997
• Nilsen, Erik Boye: Å falle ut av ein verden: forklaring og forståelse av temporale og figurative mønstre i Jon Fosses Raudt, svart i lys av Heideggers tidlige filosofi Hovedoppgave i nordisk litteratur – Universitetet i Tromsø, 1997
• Amundsen, Trond Oscar: Tekst – leser – tekst: tre lesere skriver underveis i lesinga av Jon Fosses Stengd gitar (1985) og Amalie Skrams Forrådt (1892) Hovedoppgave i nordisk – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, 1996
• Spangen, Harald: Kanskje kan alt bli annleis: ei lesing av Jon Fosses roman "Naustet" Hovedoppgave i nordisk – Universitetet i Trondheim, 1994
• Lorentzen, Lajla Elisabet: Skriftromanens metafysikk: en analyse av skriftprosjektets komponenter i Jon Fosses roman Naustet Hovedoppgave – Universitetet i Oslo, 1994
• Storebø, Tore Steinar: Feil brann, lys i jernplatene: ein analyse av Jon Fosse: Stengd gitar, roman 1985 Hovudoppgåve i nordisk språk og litteratur – Universitetet i Oslo, 1990

• (no) Jon Fosse i Scenewebarkivet
• (en) Jon Fosse – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Jon Fosse på Internet Movie Database
• (no) Jon Fosse hos Nationaltheatret
• (no) Jon Fosse hos Sceneweb
• (sv) Jon Fosse i Svensk Filmdatabas
• (no) NRK: Lydfiler med Jon Fosse
• (no) Jon Fosse Arkivert 8. juli 2016 hos Wayback Machine. i Norske Dramatikeres Forbund
• (no) Jon Fosse i NRK Forfatter
• (no) Digitaliserte bøker av Jon Fosse i Nasjonalbiblioteket
• Nasjonalbibliotekets Jon Fosse-bibliografi