John Collett Posthumus Elieson

John Collett Posthumus Elieson^[2] (født 21. februar 1810 i Rygge, død 27. mai 1876 på Toten^[3]) var en norsk prokurator, embedsmann og stortingsmann, sønn av Peter Elieson.Elieson ble student i 1828 og cand. jur. i 1832. Deretter ble han ansatt i finansdepartementet fra 1834, og fungerte 1836-39 som sorenskriver i Øvre Telemarks østfjeldske distrikt. Fra 1839 til 1859 var han underrettsprokurator i Drammen. I denne perioden var han ordfører i byen i flere år.^[3]

John Collett Posthumus Elieson
Født		21. feb. 1810[1] Rygge[1]
Død		27. mai 1876[1] (66 år) Toten[1]
Beskjeftigelse		Politiker, jurist
Embete		Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1845–1847, Drammen, 1845–1847) drammens ordfører (1849–1850) drammens ordfører (1852–1852) drammens ordfører (1855–1855) drammens ordfører (1858–1858) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1848–1850, Drammen, 1848–1850) vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1851–1853, Drammen, 1851–1853) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1854–1856, Drammen, 1854–1856) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1857–1858, Drammen, 1857–1858) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1859–1861, Drammen, 1859–1861)
Utdannelse		Candidatus juris
Far		Peter Elieson
Søsken		Anna Dorothea Eliesen
Barn		Eivind Karsten Elieson
Nasjonalitet		Norge
John Collett Posthumus Elieson på Commons

I hjembyen var han knyttet til den radikale opposisjonen rundt Sylvester Sivertson og støttet Marcus Thrane.^[4]

Elieson representerte Drammen på Stortinget i fem perioder; 1845, 1848, 1854, 1857 og 1859.^[5]

I 1845 var han blant annet sekretær i Odelstinget og i lovkomiteen. Både i 1848 og 1854 var han sekretær i Stortinget. I 1854 var han også formann i justiskomite nr. 1. Han var president i Odelstinget 1857 og 1859-60, visepresident i 1858, formann i protokollkomiteen i 1859-60.^[3]

I 1858 innstilte regjeringen Elieson som ny amtmann i Buskerud, men utnevnelsen ble stoppet av kronprinsregent Karl IV.^[4]Året etter ble han utnevnt til sorenskriver i Toten og satt i dette embedet til han døde.^[3]