Johan I av Portugal

Johan I (portugisisk: João I; født 11. april 1357 i Lisboa i Portugal, død 14. august 1433 samme sted) var den tiende kongen av Portugal og styrte fra 1385 til 1433.[2] Johan I var utenomekteskapelige barn av Peter I av Portugal og var far til blant andre Henrik Sjøfareren.[3]

Johan I
Konge av Portugal
Født11. april 1357
Lisboa
Død14. august 1433
Lisboa
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Monarch of Portugal (1385–1433)
  • stormester av Avizordenen Rediger på Wikidata
EktefelleFilippa av Lancaster
Partner(e)Inês Pires[1]
FarPeter I av Portugal
MorTeresa Lourenço
Søsken
8 oppføringer
Maria, Marchioness of Tortosa (eldre halvsøster på farssiden)
Louis of Portugal (eldre halvbror på farssiden)
Ferdinand I av Portugal (eldre halvbror på farssiden)
Infanta Maria of Portugal (eldre halvsøster på farssiden)
Beatrice, Countess of Alburquerque (eldre halvsøster på farssiden)
Infante João, Duke of Valencia de Campos (eldre halvbror på farssiden)
Infante Dinís, herre av Cifuentes (eldre halvbror på farssiden)
Infante Afonso (eldre halvbror på farssiden)
Barnbl.a.:
NasjonalitetKongedømmet Portugal
GravlagtMosteiro da Batalha
UtmerkelserHosebåndsordenen
Regjeringstid6. april 138514. august 1433
Signatur
Johan I av Portugals signatur
Våpenskjold
Johan I av Portugals våpenskjold

Liv og virke

Bakgrunn

Johann var som uekte sønn av Peter I og hans elskerinne Teresa Lourenço såpass perifer at han ikke ble regnet med i arverekken.

Han trådte inn i cistercienserordenen og ble snart abbed for et ev dens klostre. Han ble også stormester for en riddeerorden, Avis-ordenen. Han ble før sin tronbestigning kalt Johann av Avis.

Urolige tider

I 1367 døde Peter I. Tronen ble arvet av hans sønn Ferdinand I. Han døde i 1383 uten mannlige arvinger. Dermed var den direkte mannlige burgundiske arvelinje sluknet. Dermed lå det egentlig at for at Portugal via Ferdinands arvedatter, Beatrix, som var gift med kong Johann I av Kastilla, ville tilfalle Kastilla som arvelodd.

Etter Ferdinands Is død overtok først hans enke, Leonore Teles de Menezes, makten, sammen med hennes elsker. Men hun var på grunn av sine pro-kastiljanske holdninger ytterst upopulær i befolkningen. De fleste portugiusiske hadde liten tro på de kastiljanske løfter om at Portugal ville være autonomt, og moitsatte seg at landet skulle sammenføyes med Kastilla.

Så kom 1383-revolusjonen, som styrtet Leonore etter at hun hadde regjert i bare seks uker. Johann av Avis stilte seg i spissen for opprørerne, drepte egenhendig Leonores elsker, og tvang Leonore til eksil i Kastilla. Da den kastiljanske Johann aå marsjerte mot Portugal med en stor hær, ble Johann av Avis utnevnt til Fedrelandets forsvarer av cortes (riksforsamlingen).

I 1385 stod det avgjørende slaget ved Aljubarrota, der portugiserne under ledelse av Johann av Avis og hans general Nuno Álvares Pereira stod overfore en tallmessig sterkere og bedre utrusten kastiljansk hær. Med hjelp av engelske allierte klarte Johann av Avis å beseire kastiljanerne. Dermed var de kastiljanske forsøk på å tilegne seg Portugal varig avverget, og Portugals uavhengighet berget.

Konge

Cortes proklamerte så Johann av Avis til landets konge. Til minne om seieren opprettet Johann klosteret Santa Maria da Vitória i Batalha.

Johann ble stamfar for to portugisiske kongedynastier. Det første var Huset Avis, som regjerte Portugal til 1580. Senere etter en tid fulgte Huset Braganza som regjerte landet fra 1640 til 1853.

Han ble kalt for João o Grande, «den store», tidvis også «lykkelige minne» i Portugal, og i Spania for «bastarden» (ikke ektefødt). Han opprettholdt kongedømmets uavhengighet fra kongedømmet Kastilla. Johan styrte i fredstid og søkte økonomisk utvikling. Den eneste betydelige militære handlingen var beleiringen og erobringen av den nordafrikanske byen Ceuta i 1415. Ved dette kunne han kontrollere sjøtrafikken langs den afrikanske kysten. Han var den første som benyttet tittelen Herre av Ceuta.

Ekteskap og barn: Johan giftet seg i Porto den 2. februar 1387 med Philippa av Lancaster (13601426), eldste datter av engelske John av Gaunt, 1. hertug av Lancaster,[4] og Blanche av Lancaster. Fra dette ekteskapet ble det født flere kjente prinser og prinsesser av Portugal (infanter) som ble kjent som Ínclita Geração, «den strålende generasjonen».[5][6] Betegnelsen ble gitt av den portugisiske poeten Luís de Camões i det episke diktet Os Lusíadas, Portugals nasjonalepos.[7] ved kong Johans død.

NavnFødselDødMerknader
Med Filippa av Lancaster (31. mars 1360– 19. juli 1415; gift den 2. februar 1387)
Infanta Blanche13. juli 13886. mars 1389 
Infante Afonso30. juli 139022. desember 1400 
Kong Edvard31. oktober 139113. september 1438Som etterfulgte ham som konge av Portugal.
Infante Pedro9. desember 139220. mai 1449Hertug av Coimbra. Døde i slaget ved Alfarrobeira.
Infante Henrik4. mars 139413. november 1460Kjent som Henrik Sjøfareren. Hertug av Viseu og stormester av Kristusordenen.
Infanta Isabella21. februar 139711. desember 1471Hertuginne av Burgund i ekteskap med Filip III, hertug av Burgund.
Infanta Blanche11. april 139827. juli 1398 
Infante Johan13. januar 140018. oktober 1442O Infante Condestável (konstabel) av kongeriket og bestefar til Isabella I av Castilla.
Infante Ferdinand29. september 14025. juni 1443Stormester av Avizordenen. Døde i fangenskap i Fès i Marokko. Lokal helgenkult.[8]
Med Inês Peres (ca. 1350–1400?)
Afonso10. august 137715. desember 1461Utenomekteskapelige og første hertug av Braganza.
Branca13781379Utenomekteskapelige datter.
Beatriceca. 138225. oktober 1439Utenomekteskapelige datter. Hertuginne av Arundel i ekteskap med Thomas FitzAlan, 12. jarl av Arundel. Hertuginne av Huntingdon i ekteskap med John Holland, 2. jarl av Huntingdon, senere hertug av Exeter.

Referanser

Litteratur

  • Williamson, D. (1988): Debrett's Kings and Queens of Europe
  • Arsuaga, Ana Echevarría (2002): Catalina de Lancaster, edit. Nerea. ISBN 84-89569-79-7).

Eksterne lenker


Forgjenger
Ferdinand I

Monarker i Portugal
1385–1433
Etterfølger
Edvard I