Johan I av Portugal

Johann var som uekte sønn av Peter I og hans elskerinne Teresa Lourenço såpass perifer at han ikke ble regnet med i arverekken.

Han trådte inn i cistercienserordenen og ble snart abbed for et ev dens klostre. Han ble også stormester for en riddeerorden, Avis-ordenen. Han ble før sin tronbestigning kalt Johann av Avis.

I 1367 døde Peter I. Tronen ble arvet av hans sønn Ferdinand I. Han døde i 1383 uten mannlige arvinger. Dermed var den direkte mannlige burgundiske arvelinje sluknet. Dermed lå det egentlig at for at Portugal via Ferdinands arvedatter, Beatrix, som var gift med kong Johann I av Kastilla, ville tilfalle Kastilla som arvelodd.

Etter Ferdinands Is død overtok først hans enke, Leonore Teles de Menezes, makten, sammen med hennes elsker. Men hun var på grunn av sine pro-kastiljanske holdninger ytterst upopulær i befolkningen. De fleste portugiusiske hadde liten tro på de kastiljanske løfter om at Portugal ville være autonomt, og moitsatte seg at landet skulle sammenføyes med Kastilla.

Så kom 1383-revolusjonen, som styrtet Leonore etter at hun hadde regjert i bare seks uker. Johann av Avis stilte seg i spissen for opprørerne, drepte egenhendig Leonores elsker, og tvang Leonore til eksil i Kastilla. Da den kastiljanske Johann aå marsjerte mot Portugal med en stor hær, ble Johann av Avis utnevnt til Fedrelandets forsvarer av cortes (riksforsamlingen).

I 1385 stod det avgjørende slaget ved Aljubarrota, der portugiserne under ledelse av Johann av Avis og hans general Nuno Álvares Pereira stod overfore en tallmessig sterkere og bedre utrusten kastiljansk hær. Med hjelp av engelske allierte klarte Johann av Avis å beseire kastiljanerne. Dermed var de kastiljanske forsøk på å tilegne seg Portugal varig avverget, og Portugals uavhengighet berget.

Cortes proklamerte så Johann av Avis til landets konge. Til minne om seieren opprettet Johann klosteret Santa Maria da Vitória i Batalha.

Johann ble stamfar for to portugisiske kongedynastier. Det første var Huset Avis, som regjerte Portugal til 1580. Senere etter en tid fulgte Huset Braganza som regjerte landet fra 1640 til 1853.

Han ble kalt for João o Grande, «den store», tidvis også «lykkelige minne» i Portugal, og i Spania for «bastarden» (ikke ektefødt). Han opprettholdt kongedømmets uavhengighet fra kongedømmet Kastilla. Johan styrte i fredstid og søkte økonomisk utvikling. Den eneste betydelige militære handlingen var beleiringen og erobringen av den nordafrikanske byen Ceuta i 1415. Ved dette kunne han kontrollere sjøtrafikken langs den afrikanske kysten. Han var den første som benyttet tittelen Herre av Ceuta.

Ekteskap og barn: Johan giftet seg i Porto den 2. februar 1387 med Philippa av Lancaster (1360–1426), eldste datter av engelske John av Gaunt, 1. hertug av Lancaster,^[4] og Blanche av Lancaster. Fra dette ekteskapet ble det født flere kjente prinser og prinsesser av Portugal (infanter) som ble kjent som Ínclita Geração, «den strålende generasjonen».^[5][6] Betegnelsen ble gitt av den portugisiske poeten Luís de Camões i det episke diktet Os Lusíadas, Portugals nasjonalepos.^[7] ved kong Johans død.

• Williamson, D. (1988): Debrett's Kings and Queens of Europe
• Arsuaga, Ana Echevarría (2002): Catalina de Lancaster, edit. Nerea. ISBN 84-89569-79-7).

• (en) John I of Portugal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) João I de Portugal – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Forgjenger Ferdinand I

Monarker i Portugal 1385–1433

Etterfølger Edvard I