Jens Flor
Jens Ludvig Paul Flor (født 1888, død 1952) var en norsk arkitekt.
| Jens Flor | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. jan. 1888[1] | ||
| Død | 29. mai 1952[1] (64 år) | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Nedre Gravlund[1] | ||
Flors virksomhet faller for en stor del i to kategorier: jernbane og Ålesund. Rundt 1913 ble han ansatt på NSBs nyopprettede arkitektkontor. Der tegnet han en rekke stasjonsbygninger, hvorav de fleste også krediteres kontorets leder, Gudmund Hoel. Ikke minst tegnet han de fleste stasjonene på den nordlige delen av Dovrebanen.[2][3] Banen åpnet i sin helhet i 1921, men bygningene ble tegnet og oppført over et tidsrom på flere år før det. Senere er det oppført lignende (men ikke identiske) bygninger på Bratsbergbanen, Sørlandsbanen, Sunnan-Grongbanen (Nordlandsbanen) og Raumabanen, men Flor krediteres vanligvis ikke i den forbindelse.
I 1917 ble Flor leder av Ålesund boligråds kontor, og han var byarkitekt i 1918–19. Fra rundt 1920 var han svært produktiv som arkitekt i byen og tegnet en rekke bygninger som fortsatt står i dag. For det meste dreier deg seg om private prosjekter, og stilmessig spenner det fra nyklassisisme til funksjonalisme.
Verker i utvalg
Stasjonsbygninger
- Ny ekspedisjonsbygning på Lena stasjon (1913, sammen med Gudmund Hoel)
- Hvalstad stasjon (1915)[4]
- Ny ekspedisjonsbygning på Ådalsbruk stasjon (1915, sammen med Gudmund Hoel)
- Plattformhus på Skarpsno stasjon (1917; revet 1993[5])
- Stasjonsbygninger på nordre del av Dovrebanen, inkludert Engan (1915; bygning flyttet til Halsetløkka camping), Driva (1916), Oppdal (1916), Fagerhaug (1915), Ulsberg (1915), Berkåk (1915), Garli (1915; brent 1995 og revet), Soknedal (1915), Snøan (1915, revet 1973)
- Selsbakk stasjon (1919, sammen med Gudmund Hoel)[6]
- Brusand stasjon på Jærbanen (1919)[7]
Bygninger i Ålesund
- Leiegård i Brunholmgata 11 (1918–19)[8]
- O.A. Devolds gate 13[9] (1920, ominnredet 1935)
- Ny fløy for Latinskolen, Kirkegata 6 (1922; i dag en del av Ålesund VGS)[10]
- Villa i pusset tegl, Helleborg 3 (1922)[11]
- Frimurerlogen, Giskegata 12A (1922-23)[12]
- Villa i Øwregata 17 (1923)
- Kongens gate 26 (1929)
- Parkgata 13 (1931)
- Murvilla i Bakkegata 2 (1931–32)[13]
- Bygård i Grensegata 3 (1931–33)[14]
- Brunholmgata 5B (1933)
- Spilkevig's Snøre-, Not- og Garnfabrik, Øwregata 2 (1937)
- Hybelhus i Keiser Wilhelms gate 60 (1939-41)
Referanser
Kilder
- Arc!
- Hartmann, Eivind; Mangset, Øistein; Reisegg, Øyvind (1997). Neste stasjon. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 82-05-25294-7.
- Bjerke, Thor og Holom, Finn (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. ISBN 82-90286-28-7.
- Grytten, Harald (1997). Byleksikon I. Litt om mye i Ålesund. Ålesund: Sunnmørsposten Forlag. ISBN 82-91450-05-6.
