Jens Edvin A. Skoghøy

Skoghøy vokste opp på Ringvassøya, nord for Tromsø. Han ble født inn i en familie som «tilhørte en liberal læstadiansk menighet som soknet til bedehuset ved Skogsfjordvannet.»^[4] Han tok examen artium i Tromsø i 1974. Skoghøy har fem barn.^[4]

Skoghøy tok juridisk embedseksamen ved Universitetet i Oslo i 1980. Han var privatpraktiserende advokat fra 1983 til 1987 og fikk møterett for Høyesterett i 1988. Skoghøy var utdanningsstipendiat ved Universitetet i Tromsø i perioden 1988–1990 og ble i 1990 kreert dr.juris. på avhandlingen Factoringpant. Han var professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø fra 1990 til 1998.

Skoghøy ble utnevnt til høyesterettsdommer 30. januar 1998.^[5] Skoghøy sluttet som dommer i Høyesterett i januar 2017 og begynte igjen som professor ved Universitetet i Tromsø samme år.^[6] Etter Skoghøys avgang påviste forskere at Skoghøy var høyesterettsdommeren som oftest hadde dissentert mot staten i sivile saker.^[7][8]

Våren 2020 søkte Skoghøy seg tilbake til Høyesterett da det ble lyst ut et ledig embete.^[9] Han ble for andre gang utnevnt til dommer i Høyesterett og tiltrådte stillingen 12. oktober 2020.^[10] Fra 1. oktober 2021 ble Skoghøy dommeren med lengst ansiennitet i Høyesterett. Han ble samtidig fast stedfortreder for justitiarius Toril Marie Øie.

I april 2023 inngikk Skoghøy en avtale med Høyesterett der han søkte avskjed fra sitt embete og samtidig får utbetalt et engangsbeløp på 3,6 millioner kroner.^[11][5] I juni 2023 ble Skoghøy i statsråd innvilget avskjed i nåde, med virkning fra 1. juli 2023.^[12] Etter avgangen fra Høyesterett begynte Skoghøy som advokat i Kvale Advokatfirma.^[13]

Skoghøy har skrevet en rekke artikler og bøker om blant annet tvisteløsning, panterett og sivilprosess.

Etter episoder med svekket allmenntilstand høsten 2022^[4] og et sykehusopphold i oktober 2022 anklaget Skoghøy sin kone for å ha forgiftet ham.^[14] Anklagene førte til stor medieoppmerksomhet. Skoghøys ektefelle stod fram og tilbakeviste påstandene.^[15]

Politiet gjennomførte undersøkelser, og henla i januar 2023 anklagene om forgiftning på grunn av bevisets stilling.^[16]

I begynnelsen av mars 2023 varslet Skoghøys fraseparerte kone et mulig søksmål om påstandene om drapsforsøk som han hadde rettet mot henne.^[17] Skoghøy avviste anklagene i prosessvarselet,^[18] omtalte varselet som et forsøk på pengeutpressing,^[19] og mente han hadde brukt ytringsfriheten sin da han anklaget henne for å forgifte ham.^[20][21] Ved en eventuell rettssak ville Skoghøy selv prosedere: «Jussen har jeg kontroll på selv», uttalte Skoghøy.^[22][23].

I mai 2023 saksøkte Skoghøys fraseparerte kone ham for inntil 2 millioner kroner.^[24][25] I juli gjentok Skoghøy anklagene om forgiftning.^[26]

I desember 2022 ba Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie Tilsynsutvalget for dommere vurdere om Skoghøy oppfylte de etiske krav som stilles til en høyesterettsdommer.^[27][28] Høyesterett engasjerte også kommunikasjonsbyrået Sannum & Bergestuen for bistand til håndteringen av Skoghøy-saken.^[29][30]

Skoghøy hadde en kombinasjon av studiepermisjoner og sykemeldinger fra Høyesterett mellom september 2022 og juni 2023.^{[27][31][32][33][34][35]}

På grunn av fraværet deltok ikke Skoghøy i Høyesteretts plenumsbehandling av Snøkrabbe II-saken. Kort tid etter kunngjøring av dommen i mars 2023 publiserte Skoghøy en kommentar der han sa seg uenig i avgjørelsen.^[36] En kommentator mente det var oppsiktsvekkende at en permittert dommer «går ut og kritiserer egne kollegers enstemmige dom rett etter at den er falt».^[37]

Den 17. april 2023 kunngjorde Skoghøy at han søkte avskjed fra embetet som dommer i Høyesterett med virkning fra 1. juli 2023. Samtidig kunngjorde Høyesterett at domstolen hadde inngått en avtale med Skoghøy om at han skulle få utbetalt et engangsbeløp på 3,6 millioner kroner.^[38] Avtalen innebærer at Skoghøy beholder en lønn som om han var høyesterettsdommer fram til oppnådd pensjonsalder i 2025. I tillegg fikk han dekket utgifter til advokatbistand i forbindelse med utformingen av avtalen om fratredelse.^[39] Avtalen var signert av Skoghøy og justitarius Øie og datert 14. april 2023.^[40] Fram til Skoghøys fratredelse 1. juli 2023 hadde han studiepermisjon og gikk dermed ikke tilbake til dømmende virksomhet i domstolen,^[11].^[40]

Enkelte kommentatorer mente avtalen var problematisk siden det var «åpenbart» at Skoghøy ikke gikk av frivillig,^[41] at Høyesteretts framgangsmåte reiser prinsipielle spørsmål om avtalen og om dommeres uavhengighet,^[42] og at Skoghøys avgang som dommer i Norges Høyesterett åpner opp for en helt ny type dommer-retrett i Norge: framskyndet avgang, der en avgang ikke er motivert fra dommerens side, ikke er frivillig, at avgangen ledsages av økononomiske incentiver eller andre ytelser etter at avgangen har funnet sted, og at prosessen er uformell.^[43]

Ved kunngjøringen av Skoghøys fratredelse uttalte høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie at Skoghøy gjennom årene som høyesterettsdommer har «lagt ned et betydningsfullt arbeid for Høyesterett og for norsk rettsliv. Det står stor respekt av hans virke både som dommer og rettsteoretiker».^[11]

I avtalen mellom Skoghøy og Høyesterett fulgte også at domstolen hadde orientert Tilsynsutvalget for dommere om at det fra Høyesteretts side ikke lenger var behov for en behandling av henvendelsen der Høyesterett hadde bedt utvalget om en vurdering av de etiske krav som stilles til en høyesterettsdommer.^[28][44]

Tilsynsutvalget var ikke bundet av slike anførsler. Utvalget kunngjorde etter behandlingen av saken i april 2023 at det var grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak i form av kritikk mot Skoghøy knyttet til hans offentlige uttalelser om ektefellen i media.^[45][46][47]

• 2023 Rettighetsovergang og kolliderende rettserverv
• 2023 Rett og rettsanvendelse (2. utg.)
• 2022 Tvisteløsning (4. utg.)
• 2021 Panterett (5. utg.)
• 2018 Rett og rettsanvendelse
• 2018 Panterett (4. utg.)
• 2017 Tvisteløsning (3. utg.)
• 2016 Panteloven med kommentarer (3. utg.)
• 2014 Tvisteløsning (2. utg.)
• 2014 Panterett (3. utg.)
• 2010 Tvisteløsning
• 2008 Panterett (2. utg.)
• 2008 Nytt i ny tvistelov
• 2004 Panterett
• 2003 Panteloven med kommentarer (2. utg.)
• 2001 Tvistemål (2. utg.)
• 2001 Avgjørelser i sivilprosess, medforfatter: Christian Hauge
• 1998 Tvistemål
• 1995 Panteloven med kommentarer
• 1991 Kompendium i sivilprosess I (som Jens Edvin Andreassen)
• 1990 Factoringpant (som Jens Edvin Andreassen) - doktoravhandling
• 1989 Konge, rikskirke og lokalmenighet (som Jens Edvin Andreassen)
• 1987 Rettergangsstraff (som Jens Edvin Andreassen)
• 1983 Innføring i mannskapsrett (som Jens Edvin Andreassen)

• 2016 «Domstolsskapt prosessrett» i Rettsavklaring og rettsutvikling : Festskrift til Tore Schei, s. 60
• 2016 «Høyesteretts rolle og arbeidsmåte» i Lov og rett, nr. 5, 2016, s. 302
• 2016 «Forholdet mellom ansvar overfor kommunen etter plan- og bygningsloven og ansvar overfor private i og utenfor kontrakt» i Jussens venner, nr. 4, 2016, s. 189
• 2015 «I hvilken utstrekning bør rettsoppfatninger av Høyesterett kunne fravikes?» i Lov sannhet rett : Norges Høyesterett 200 år, 2015, s. 254
• 2015 «Menneskerettighetenes stilling etter Grunnloven» i Lov og rett, nr. 4, 2015, s. 195.
• 2015 «Dommeren og loven - betydningen av dommerens egne vurderinger («reelle hensyn»)» i Jussens venner, nr. 6, 2015, s. 287
• 2015 «Voldgift - konkurrent eller supplement til de alminnelige domstoler?» i Berg & Nisja (red.) Avtalt prosess, 2015, s. 349
• 2014 «À konto-avdrag, foreldelse og rettskraft» i Lov og rett, nr. 4, 2014, s. 187
• 2014 «Forvaltningssanksjoner, EMK og Grunnloven» i Jussens venner, nr. 5, 2014, s. 297
• 2014 «Den nødvendige dissens» i Jussens venner, nr. 3, 2014, s. 162
• 2013 «Reelle hensyn som rettskilde» i Lov og rett, nr. 4, 2013, s. 257
• 2013 «Advokaters taushetsplikt og de korresponderende bevisforbud i tvisteloven § 22-5 og straffeprosessloven § 119» i Tidsskrift for strafferett, nr. 2, 2013, s. 166
• 2012 «Tvisteloven og Lugano-konvensjonen – duplikk til Frantzen» i Lov og rett, nr. 7, 2012, s. 438
• 2012 «Tvisteloven og Lugano-konvensjonen» i Lov og rett, nr. 4, 2012, s. 193
• 2012 «Nasjonal EMK-prøving – svar til Bjørnar Borvik» i Lov og rett, nr. 3, 2012, s. 170
• 2011 «Dynamisk tolking i internasjonale domstoler som fenomen, problem og effektivitetsgaranti» i Lov og rett, nr. 9, 2011, s. 511
• 2011 «Forbud mot tilbakevirkende lovgivning» i Lov og rett, nr. 5, 2011, s. 255
• 2011 «Nasjonal skjønnsmargin etter EMK» i Lov og rett, nr. 4, 2011, s. 189
• 2011 «Ansvar for saksomkostninger i sivile saker» i Lov og rett, nr. 3, 2011, s. 111
• 2011 «Dommerrollen gjennom de siste 50 år – noen utviklingstrekk» i Lov og rett, nr. 1–2, 2011, s. 4
• 2010 «Dommeratferd og dommerbakgrunn. Særlig om yrkesbakgrunnens betydning for utfallet av tvister mellom private og det offentlige», i Festskrift till Torgny Håstad, 2010, s. 711–726
• 2010 «Benedikte Moltumyr Høgberg: Forbud mot tilbakevirkende lover» i Lov og rett, nr. 9, 2010, s. 564
• 2009 «Fravær og oppfriskning etter ny tvistelov» i Lov og rett, nr. 10, 2009, s. 579
• 2009 «Fra jury til meddomsrett» i Lov og rett, nr. 7, 2009, s. 385
• 2009 «Praktiseringen av krav til dommerhabilitet i Norges Høyesterett» i Lov og rett, nr. 6, 2009, s. 324
• 2009 «Ankesiling og begrunnelse» i Lov og rett, nr. 3, 2009, s. 129
• 2009 «Allmennhetens rettigheter i strandsonen» i Tidsskrift for eiendomsrett, nr. 2, 2009, s. 103
• 2008 «Tvungent prosessfellesskap i offentligrettslige trepartsforhold» i Lov og rett, nr. 4, 2008, s. 220
• 2008 «Ekspropriasjonsrett på avveier» i Lov og rett, nr. 4, 2008, s. 193.
• 2007 «Endringer i sivilprosessen som følge av ny tvistelov og betydningen av disse for jordskifteprosessen» i Areal og eiendomsrett, 2007, s. 547
• 2007 «Ny tvistelov – noen hovedpunkter» i Lov og rett, nr. 4, 2007, s. 195.
• 2007 «Menneskerettsdomstolens straffebegrep» i Lov og rett, nr. 4, 2007, s. 193.
• 2006 «Kravene til søksmålsgjenstand, partstilknytning og søksmålssituasjonen etter tvisteloven – noen grunnleggende spørsmål» i Lov og rett, nr. 7, 2006, s. 407.
• 2006 «Ny norsk sivilprosesslov – tvisteloven av 2005» i Jussens venner, nr. 5, 2006, s. 269.
• 2005 «I hvilken utstrekning kan vitneforklaringer som er avgitt under etterforskningen, leses opp under hovedforhandlingen i straffesaker?» i Lov og rett, nr. 5–6, 2005, s. 283; medforfatter: Tonje Vang
• 2003 «Forbudet mot gjentatt straffeforfølgning i den europeiske menneskerettskonvensjon protokoll 7 artikkel 4 nr 1 ("ne bis in idem")» i Tidsskrift for rettsvitenskap, nr. 1, 2003, s. 1.
• 2003 «Konkurskarantene, EMK og Høyesterett» i Lov og rett, nr. 8, 2003, s. 449.
• 2003 «Mortifikasjon, rettsstrid og sannhetsbevis – replikk til Per Danielsen» i Lov og rett, nr. 3, 2003, s. 174.
• 2002 «Norske domstolers lovkontroll i forhold til inkorporerte menneskerettskonvensjoner» i Lov og rett, nr. 6, 2002, s. 337.
• 2002 «Passiv søksmålskompetanse i saker om andres offentligrettslige rettigheter eller plikter og i saker om rettsgoder som flere konkurrerer om («trepartsforhold»)» i Jussens venner, nr. 6, 2002, s. 345
• 2002 «Domstolenes kompetanse til å prøve ligningsvedtak som bygger på skjønn» i Tidsskrift for rettsvitenskap, nr. 1–2, 2002, s. 109
• 2001 «Mortifikasjon, rettsstrid og sannhetsbevis» i Lov og rett, nr. 10, 2001, s. 577
• 2001 «Lovreformer og nye avgjørelser innenfor panterett» i Lov og rett, nr. 9, 2001, s. 515
• 1997 «Kvalitetskrav til doktoravhandlinger» i Fra institutt til fakultet, 1997, s. 9
• 1990 «Relativ inhabilitet for dommere» i ...den urett som ikke rammer deg selv : Festskrift til Anders Bratholm, s. 163 (som Jens Edvin Andreassen)
• 1987 «Om forvaltningspraksis i omdisponerings- og delingssaker etter jordlovens §§ 54 og 55» i Lov og rett, 1987, s. 538 (som Jens Edvin Andreassen)
• 1981 «Arealreguleringers betydning for ekspropriasjonserstatning» i Lov og rett, 1981, s. 515 (som Jens Edvin Andreassen)
• 1979 «Om boplikten etter odelslovens § 27 og konsesjonslovens § 6 nr. 1» i Lov og rett, 1979, s. 470 (som Jens Edvin Andreassen)
• 1978 «Bo- og driveplikt som betingelse for konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom» i Lov og rett, 1978, s. 355 (som Jens Edvin Andreassen)

• (no) Publikasjoner av Jens Edvin A. Skoghøy i BIBSYS
• (no) Publikasjoner av Jens Edvin A. Skoghøy i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
• Høyesterett.no: Jens Edvin A. Skoghøy