Jane Addams

amerikansk feminist, sosiolog og sosialarbeider

Laura Jane Addams (født 6. september 1860 i Cedarville i Illinois, død 21. mai 1935 i Chicago i Illinois) var en amerikansk feminist, sosiolog og sosialarbeider. I 1931 delte hun Nobels fredspris med Nicholas Murray Butler. Som flere andre som har fått fredsprisen, tilhørte hun kvekerne eller Vennenes Samfunn, som de kaller seg selv. I 1973 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.

Jane Addams
FødtLaura Jane Addams
6. sep. 1860[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Cedarville
Død22. mai 1935[1][5][6][7]Rediger på Wikidata (74 år)
Chicago[8]
BeskjeftigelseJournalist, filosof, skribent, sosionom, kvinnesaksforkjemper, selvbiograf, sosial reformator, samfunnskritiker, Woman's Social and Political Union-medlem, fredsaktivist, menneskerettsaktivist, politisk teoretiker, sosiolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedRockford University[9]
FarJohn H. Addams[10]
SøskenAlice Haldeman
NasjonalitetUSA[11]
GravlagtCedarville Cemetery[12]
Medlem avDaughters of the American Revolution
Alpha Kappa Alpha
Internasjonal kvinneliga for fred og frihet
Phi Beta Kappa
Kvinnenes Verdensforbund for varig fred
UtmerkelserNobels fredspris (1931) (sammen med: Nicholas Murray Butler)[13][14]
National Women's Hall of Fame (1973)[15]
Chicago Women's Hall of Fame (1988)
Chicago Gay and Lesbian Hall of Fame (2008)
Hall of Fame for Great Americans (1965)
Signatur
Jane Addamsʼ signatur

Nobels fredspris
1931
Internasjonal kvinneliga for fred og frihet ble stiftet 1915 i Den Haag. Deltakere ved stiftelsen fra venstre: 1. Lucy Thoumaian – Armenia, 2. Leopoldine Kulka – Østerrike, 3. Laura Hughes – Canada, 4. Rosika Schwimmer – Ungarn, 5. Anita Augspurg – Tyskland, 6. Jane Addams – USA, 7. Eugenie Hanner – USA, 8. Aletta Jacobs – Nederland, 9. Chrystal Macmillan – England, 10. Rosa Genoni – Italia, 11. Anna Kleman – Sverige, 12. Thora Daugaard – Danmark, 13. Louise Keilhau – Norge.
Jane Addams avbildet på frimerke fra USA

Liv og virke

Bakgrunn

Jane Addams kom fra en velstående familie. Hennes far var politiker og forretningsmann, og hun studerte først medisin. Under et besøk i Europa i 1883 befarte hun Londons fattigkvarterer og denne opplevelse ble viktig for hennes senere virke.[16]

Engasjement

Etter farens død arvet hun $50 000. Pengene brukte hun blant annet til å i 1889, sammen med Ellen Gates Starr, grunnlegge settlementhuset Hull House i Chicago, i en av byens fattigste bydeler. De var inspirerte av Toynbee Hall i London. Virksomheten omfattet blant annet melkeanskaffelse til spedbarn, barnehage, folkekjøkken, arbeidsformidling, leseklubb, og rettshjelp til fattige. Hull House var et sted der universitetsutdannede kvinner bodde sammen med, og utdannet, den fattige lokalbefolkningen, deriblant mange nyankomne innvandrere fra Europa. De bedrev også forskning og virket for sosiale reformer.

Som skolerådsmedlem gjennomførte hun forbud for barn under 14 år å arbeide i fabrikker eller opptre offentlig, og hun gjorde mange pionerinhsatser innen sosialt arbeide.

Addams var også aktivt engasjert for kvinnelig stemmerett, og under første verdenskrig aktiv i fredsbevegelsen, blant annet som leder for Women's International League for Peace and Freedom (norsk: Internasjonal Kvineliga for Fred og Frihet). I amerikansk kvinnebevegelse hadde hun en tid en ledende stilling. Ved krigsutbruddet i 1914 opprettet hun Women's Peace Party, som sammen med andre fredsforeninger i USA og Europa særlig arbeidet for å få i stand en nøytral meglingskonferanse.[16]

Etter første verdenskrig tilhørte Addams ledelsen for det amerikanske hjelpearbeidet i de herjede landene i såvel Sentral-Europa som i fremfor alt Russland og var under 1920-årene en av de ledende kreftene i den internasjonale fredsbevegelsen.[16]

I desember 1922 besøkte hun Kristiania sammen med Marguerite de Saint Prix i kjølvannet av et stort internasjonalt fredsmøte som Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet arrangerte i Haag den 7. desember 1922. De besøkte også de øvrige nordiske landene.[17] Besøkene var et ledd i et forsøk på å få en rekke ulike regjeringer til å «forberede en verdenskongres gjennem Nationernes Forbund» [18]

Blant hennes skrifter kan nevnes Democracy and social ethics (1902), Newer ideals of peace (1907), The spirit of youth and the city streets: twenty years at Hull house (1910) og The long road of women’s memory (1916).

Hun delte 1931 års Nobels fredspris med Nicholas Murray Butler.[19]

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker