Inga Bjørnson

Hun etablerte i 1920 Inga Bjørnsons Barneteater i Oslo (da Kristiania), som hun ledet i mange år. Dette var det første barneteateret i Norden, muligens i hele Europa, og Inga Bjørnson ledet teateret i over 30 år.^[3] Avkastningen av billettinntektene fra barneteaterets virksomhet ble gitt til hjelpefondet «Ut i solen».^[3][4]

.I 1930 ble det reist et tømmerhus på Hvalstad i Asker som til å begynne med ble benyttet av pedagogen Anna Sethne. Det var det sosialt engasjerte kunstnerekteparet Otto og Tilla Valstad som hadde anskaffet tømmerstua fra Gausdal. Inga Bjørnson var på den tiden dypt engasjert i å bidra til bedre kår for de eldste og fattigste innbyggerne i Oslos østkant og indre bykjerne, og mente de både hadde behov for lys og luft ute på landet, og for næringsrik kost. I 1935 eller 1936 arrangerte hun den første utflukten til Solstua i Asker for en gruppe eldre, ubemidlede Osloborgere.^[4] Hun etablerte etter hvert et eget fond som hun kalte «Ut i solen», og i 1938 ga ekteparet Valstad tømmerhuset på Hvalstad i gave til Inga Bjørnsons hjelpefond.^[4][5] Helt frem til 1948 eller 1949 – også under andre verdenskrig – fortsatte Inga Bjørnson og hennes hjelpefond å tilby rekreasjonsturer til Solstua for eldre mennesker fra Oslos fattigste strøk.^[4]

• 1950: 30 år med barneteatret^[3]

Inga Bjørnsons vei i Oslo har fått navn etter henne.

Inga Bjørnson var datter av byfogd Peter Elias Bjørnson og Laura Mathilde Riiser Larsen, brordatter av dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnson og sønnedatter av presten Peder Bjørnson. Hun var søster av skuespilleren Aagot Bjørnson og kusine av admiral Hjalmar Riiser-Larsen. Hun var gift to ganger: 1892–1900 med maleren Eyolf Soot (som hun fikk datteren Ingeborg med) og 1900–1909 med skuespilleren Harald Stormoen (som hun fikk datteren Guri med).

• Inga Bjørnson i Store norske leksikon
• Inga Bjørnson i Norsk biografisk leksikon