Hjerneflukt
Hjerneflukt eller menneskelig kapitalflukt er en betegnelse på migrasjonsstrømmen av høyt utdannede personer fra utviklingsland til i-land. Hjerneflukt tapper ofte fattige land for kompetanse landet selv har behov for. De sektorene som er hardest rammet er helse og informasjons- og kommunikasjonsteknologi, men fenomenet omfatter alle fag, og forsterker problemene med å bygge opp forvaltning, utdanning og tjenesteproduksjon i utviklingslandene.
Nettofordelene ved menneskelig kapitalflukt for mottakerlandet blir noen ganger referert til som en «hjernegevinst», mens nettokostnadene for avsenderlandet noen ganger refereres til som «hjerneflukt».[1] I yrker med et overskudd av nyutdannede, kan innvandring av utenlandsk fagfolk med avansert utdannelse forverre undersysselsettingen av innenlandske nyutdannede,[2] mens utvandring fra et område med overskudd av utdannede mennesker fører til bedre muligheter for de som er igjen. Men utvandring kan skape problemer for hjemlandet dersom de best trente menneskene er mangelvare der.
Forskning viser at det er betydelige økonomiske fordeler av hjerneflukt for migrantene selv og for mottakerlandet.[3][4] Virkningen på opprinnelseslandet er mindre enkel eller entydig ved forskning som tyder på at virkningen kan være A: positiv,[5][6] B: negativ,[7][8] eller C: blandet.[9][10] Forskning tyder også på at emigrasjon, pengeoverføringer og returmigrasjon kan ha en positiv innvirkning på demokratisering og på kvaliteten på politiske institusjoner i opprinnelseslandet.[11][12]
Former av hjerneflukt
Det finnes flere former for menneskelig kapitalflukt eller hjerneflukt:
- Organisatorisk: Flukten av talentfulle, kreative og høyt kvalifiserte medarbeidere fra store selskaper som oppstår når ansatte oppfatter retningen og ledelsen til selskapet som regressiv, ustabil eller stillestående, og dermed ute av stand til å tilfredsstille sine personlige og profesjonelle ambisjoner.
- Geografisk: Flykten til høyt trente individer og høyskolekandidater fra deres bostedsområde.
- Industriell: Bevegelse av tradisjonelt kvalifiserte arbeidere fra en sektor av en industri til en annen.
Som med annen menneskelig migrasjon, anses det sosiale miljøet ofte for å være en sentral årsak til dette befolkningsskiftet. I de landene de reiser ifra fører mangel på muligheter, politisk ustabilitet eller undertrykkelse, økonomisk depresjon, helserisiko og mer (push-faktorer)[13] til menneskelig kapitalflukt, mens vertsland vanligvis tilbyr rike muligheter, politisk stabilitet og frihet, en utviklet økonomi og bedre levekår (pull-faktorer)[13] som tiltrekker seg talent. På individnivå kan familiepåvirkninger (for eksempel slektninger som bor i utlandet), samt personlige preferanser, karriereambisjoner og andre motiverende faktorer vurderes.
Referanser
Litteratur
- Odden, Guro Hortemo (høst 2010):Hjerneflukt til Norge (PDF), Norges normative ansvar ved rekrutering av helsepersonell fra fattige land, Masteroppgave i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
Eksterne lenker
- «Brain drain = hjerneflukt», Språkrådet
- «Verdens verste hjerneflukt», artikkel ved Julie Brundtland Løvseth, Universitas 23. mai 2017
- «Den store hjerneflukten», Journalen - OsloMet 31. mai 2012
