![]() | Denne siden er en anbefaling på Wikipedia. Den er ikke vedtatt, men er regnet som en god praksis som alle brukere bør følge. Det er fritt frem for redigering av siden, men om anbefalingene endres, så bør det diskuteres og oppnås enighet om at den nye teksten også er god praksis. |
I et leksikon er det naturlig å omtale personer, og også slekter, iden grad de har en samfunnsmessig relevans. Dette betyr at et mindreutvalg slekter vil være relevante på grunn av at medlemmene avslektene har hatt fremtredende stillinger. Hva som var en fremtredendestilling (eksempler: prest, dommer, handelsmann) for noen hundre årsiden og i dag vil selvsagt være veldig forskjellig, og det må detogså tas høyde for.
Verkene Norske Slægter (1912, 1915), Norsk SlektskalenderI-III (1949-1979) samt planer (1912-1980) over slekter som burdeomtales i ennå ikke utgitte bind av disse seriene, legger til grunn atslektene har spilt en viss (ikke nærmere definert) samfunnsrolle iminst to-tre generasjoner. En fullstendig liste over disse slektenefinnes på http://www.vigerust.net/lexikon/lexikon_slektsregister.html [død lenke]- slekter som er tatt med i denne oversikten kan regnes som relevante.En del av disse slektene vil også være omtalt i f.eks. Store NorskeLeksikon, noe som er et ytterligere argument for relevans.
Norske slekter som ikke finnes i oversikten på Vigerusts sideeller er omtalt i andre leksika er antagelig ikke relevante, menunntak kan tenkes, særlig for slekter med svært fremstående medlemmer(f.eks. regjeringsmedlemmer) gjennom flere generasjoner i nyere tid.
Når det kommer til utenlandske slekter er en grei generell regel atadelsslekter er relevante. Andre må vurderes skjønnsmessig.
Leksikonartikler om slekter bør som et utgangspunkt begrense seg til åomtale personer som selv er relevante, dvs. som vi i prinsippetkan ha en egen artikkel om (men vi trenger ikke ha det).Leksikonomtale av slekter skiller seg fra annen genealogi(slektsforskning) ved at den fortrinnsvis er interessert i detsamfunnsmessig relevante, og det er viktig å få dette frem iartiklene.
Kravet om egenrelevans gjelder likevel først og fremst nåtidigeenkeltpersoner som trekkes frem, og kan lempes på for personer lengertilbake som er viktige for å forklare opphav og sammenhenger.