Hermann Abert

Herman Abert (født 25. mars 1871, død 13. august 1927) var en tysk musikkhistoriker, sønn av komponisten Johann Joseph Abert.

Hermann Abert
Født		25. mars 1871[1][2][3][4] Stuttgart[5]
Død		13. aug. 1927[1][2][3][4] (56 år) Stuttgart[6]
Beskjeftigelse		Musikkforsker, historiker, komponist, musikkteoretiker, musikkhistoriker, universitetslærer, biograf, klassisk filolog
Utdannet ved		Eberhard-Karls-Universität Tübingen Humboldt-Universität zu Berlin Universitetet i Leipzig Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg
Far		Johann Joseph Abert
Barn		Anna Amalie Abert
Nasjonalitet		Tyskland Weimarrepublikken
Medlem av		Det prøyssiske vitenskapsakademiet Akademische Gesellschaft Stuttgardia Tübingen
Hermann Abert på Commons

Abert ble dosent i Halle i 1902, professor samme i sted 1909, i Heidelberg 1919 og i Leipzig 1920 og i 1923 overflyttet til Berlin. Han er kjent på grunn av sin bearbeiding av Otto Jahns W. A. Mozart. Abert ble ansett å forene biografisk eksakthet med fin vitenskapelig stilfølelse.^{[trenger referanse]}

Abert utga også eldre musikk og betydelige arbeider innen ulike musikkhistoriske områder: Die Lehre vom Ethos in der griechischen Musik (1899), Die Musikanschauung des Mittelalters (1905), N. Jomelli als Opernkomponist (1908), Goethe und die Musik (1922) med flere.