Herbert Herding
Herbert Herding (født 2. februar 1904 i Fredrikstad, død 19. oktober 1958 i Oslo) var en norsk revyforfatter, revyartist og teatersjef. Under kunstnernavnet Herberth var han en av samtidens mest avholdte revykunstnere.[2]
| Herbert Herding | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. feb. 1904[1] Fredrikstad | ||
| Død | 19. okt. 1958[1] (54 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Sanger, tekstforfatter, regissør, teatersjef, sangtekstforfatter | ||
| Far | Arne Svendsen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv og virke
Allerede på 1920- og 1930-tallet gjorde han seg bemerket i norsk teaterliv.
I 1925 ble han teatersjef på Hjorten Revy- og Varietéteater i Trondheim. Hjorten hadde vært en svært populær scene siden oppstarten i 1867, men i 1925 opplevde teateret motgang og publikumssvikt. De første årene under Herberths ledelse fikk teateret et oppsving, men i 1928 begynte publikum å svikte på nytt. Årsaken ble sagt å være at den trønderske lokalkoloritten manglet i oppsetningene. Herberth sa opp stillingen og dro til Chat Noir i Oslo.[3]
I 1933 medvirket han i Tancred Ibsens spillefilm Op med hodet!, som filmatisk ble ansett som svært avant-gardistisk.[4] Filmen hadde premiere i 1934, og handler om en naiv landsens unggutt som kommer til hovedstaden, forelsker seg i en skuespillerinne og bestemmer seg for å gå til scenen.[5] Herberth spiller en av revyskuespillerne i filmen. Dette ble hans eneste filmrolle.
Han skrev teksten til en rekke populære sanger, som Sol ute, sol inne og Jeg blir så glad når solen skinner.[6][7]
Familie
Han var sønn av skuespilleren og revyforfatteren Arne Svendsen.[2] Moren het Cecilie Fischer.[7] Han var halvbror av revyforfatteren Kolbjørn Svendsen.[2]
