Gyda Torkelsdatter
Gyda Torkelsdatter (norrønt: Gyða Þorkelsdóttir; født ca. 997, død ca. 1069) var en dansk adelskvinne som ble inngift i hva som ble den mektige adelsfamilien i angelsaksiske England, hvor hun ble mor til en konge og en dronning.
| Gyda Torkelsdatter Gyða Þorkelsdóttir | |||
|---|---|---|---|
 Gyda, glassmaleri av Caroline Townshend og Joan Howson i St Nectan's Church | |||
| Født | ca. 997 | ||
| Død | ca. 1069 | ||
| Ektefelle | Godwin av Wessex | ||
| Far | Torgil Sprakling | ||
| Søsken | Ulf Torgilsson | ||
| Barn | Flere, blant annet Harold og Edith | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
Liv og virke
Gyda var datter av Torgil Sprakling (også kalt Torkjell),[1][2] søster av jarl Ulf Torgilsson, gift med Estrid Sveinsdatter, søster av Knut den mektige. Hun var også søster av Eilaf, som Knut ga et jarledømme i England.[3] Gyda ble gift med den angelsaksiske Godwin av Wessex (1001–1053) av beskjeden herkomst, men som kong Knuts betrodde vokste han i makt til å bli en av de mektigste jarlene i England.[3]
De fikk en stor familie til sammen. Fem av deres sønner ble jarler ved et eller flere tidspunkter, tre av dem var jarler ved 1066. Hun ble mor til kong Harald Godwinson av England, og av Edith av Wessex, dronning av England som hustru av kong Edvard Bekjenneren.[4]
To av hennes sønner, Harald og Tostig (Toste i norsk tradisjon), møtte hverandre som motstandere i slaget ved Stamford Bridge i 1066, hvor Tostig ble drept. Mindre enn en måned senere ble tre av hennes sønner, Harold, Gyrth, og Leofwine, alle drept i slaget ved Hastings.
Kort tid etter slaget ved Hastings bodde Gyda i Exeter, og det er mulig at hun var årsaken til at byen gjorde opprør mot Vilhelm Erobreren i 1067. Det førte til at han la byen under beleiring.[5] Hun tryglet Vilhelm om få utlevert Haralds lik for å få gravlagt ham, men Vilhelm avviste henne. I henhold til Den angelsaksiske krønike forlot Gyda England kort tid etter den normanniske erobringen sammen med hustruene eller enkene til andre framtredende angelsaksere. Alle eiendommene til familien til henne og Godwin ble konfiskert av Vilhelm. Det er lite som er kjent om Gydas liv etter denne tiden, men det er antatt at hun dro til Danmark hvor hun hadde slektninger.
Hennes yngste, og eneste overlevende sønn, Wulfnoth, levde bortimot hele livet i fangenskap i Normandie, fram til Vilhelm Erobreren døde i 1087. Hennes eldste datter, Edith, hadde fortsatt en del makt i navnet som enke av kong Edvard Bekjenneren.
Barn
- Svein Godwinson, jarl av Herefordshire, (ca. 1020 - 1052)
- Harold Godwinson, (ca. 1022 – 14. oktober 1066), konge av England
- Edith av Wessex, (ca. 1025 - 19. desember 1075), dronning av Edvard Bekjenneren
- Tostig Godwinson, jarl av Northumbria (ca. 1026 – 25. september 1066)
- Gyrth Godwinson, (ca. 1030 – 14. oktober 1066)
- Gunhild(a) av Wessex, (ca. 1035–1080), gikk i kloster og ble nonne
- Leofwine Godwinson, jarl av Kent (c. 1035 – 14. oktober 1066)
- Ælfgifu av Wessex, (ca. 1035)
- Wulfnoth Godwinson, (ca. 1040–1094)
Referanser
Litteratur
- Barlow, Frank (1988): The Feudal Kingdom of England 1042–1216, New York: Longman, ISBN 0-582-49504-0
- DeVries, K. (1999): The Norwegian Invasion of England in 1066, Woodbridge, UK: Boydell Press, ISBN 0-85115-763-7
- Mason, Emma (2004): House of Godwine: The History of Dynasty, London: Hambledon & London, ISBN 1-85285-389-1
- Rex, Peter (2005): Harold II: The Doomed Saxon King, Stroud, UK: Tempus, ISBN 978-0-7394-7185-2
- Stenton, F.M. (1971): Anglo-Saxon England, 3. utg., Oxford Clarendon Press, ISBN 0-19-821716-1
- Walker, Ian (2000): Harold the Last Anglo-Saxon King, Gloucestershire: Wrens Park, ISBN 0-905-778-464
Eksterne lenker
- «Gytha 1» Arkivert 24. august 2019 hos Wayback Machine. hos Prosopography of Anglo-Saxon England
