Guthorm Kavli
Guthorm Kavli (født 15. mai 1917 i Trondheim, død 1. juni 1995) var en norsk arkitekt, kunsthistoriker og slottsforvalter.
| Guthorm Kavli | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. mai 1917[1] Trondheim[2] | ||
| Død | 1. juni 1995[1] (78 år) | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, kunsthistoriker | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Dr.techn. (1967) | ||
| Utdannet ved | Norges tekniske høgskole | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund[1] | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer | ||
Liv og virke
Kavli var utdannet arkitekt ved NTH. Den 9. april 1940 meldte han seg for major Hans Reidar Holtermann som opprettet styrke på Øyanmoen i Stjørdal og var med å forsvare Hegra festning mellom 10. april og 5. mai - der også hans bror Wilhelm Kavli deltok. Etter et kort fangenskap drev han både skjult og åpent motstandsarbeid mot tyskerne, blant annet som medlem av styret i Studentersamfundet i Trondheim. I september 1941 vedtok styret ut fra situasjonen å dra i landflyktighet.[3] Kavli som hadde vært medlem dro også til Sverige, via Rørosbanen og på ski over grensa. Sammen med han var blant annet Finn Lied og P A M Mellbye. I Sverige begynte han å studere kunsthistorie ved Uppsala universitet. I desember 1941 var Kavli med ombord på skøyten «Eric» i et forsøk på å nå Storbritannia. Båten, som var beregnet for 20 mann, hadde 97 nordmenn ombord. De havnet i storm i fire dager før de fikk søkt havn i Sverige. Forfatter Paal Brekke var med og skildret båtturen med romanen På flukt.[4] I mai 1942 nådde Kavli Skottland med fly og gikk inn i den norske brigaden i Skottland styrkene som var ledet av oberst Holtermann - samme mann som ledet Kavli og resten av styrken, i forsvaret av Hegra våren 1940.
Kavli ble kaptein i 1944. Han var med i gruppen Monuments, Fine Arts, and Archives (MFAA)[5] ved den allierte overkommandoen 1944-45 og med i de allierte styrkene på kontinentet i 1945.[6] Etter den tyske kapitulasjonen kom Kavli tilbake til Norge og var ansvarlig for å kartlegge skader som krigen og okkupasjonen hadde påført løse og faste kulturminner i Norge.[7]
Kavli arbeidet ved arkitektkontor 1946-49, var underbestyrer ved Kunstindustrimuseet i Oslo 1951-61, og var slottsforvalter ved Oslo slott 1962-87.[8] Han ble dr. techn. fra NTH i 1967.[9]
Utmerkelser og æresbevisninger
Kavli ble tildelt Deltagermedaljen og Storbritannias France and Germany Star[8] for innsatsen under andre verdenskrig. I 1957 ble han ridder av den belgiske Kroneorden for sin innsats for norsk-belgisk kulturutveksling.[8] Han ble også tildelt Dannebrogordenen og Æreslegionen.[8] Han var kommandør av St. Olavs Orden «for fortjenstfullt virke i H. M. Kongens tjeneste».[10] I forbindelse med dronning Elizabeth IIs statsbesøk i Norge i 1981 ble Kavli utnevnt til kommandør (CVO) av Royal Victorian Order.[11]
«Monuments Men», som Kavli tjenestegjorde i under andre verdenskrig, ble i 2014 kollektivt hedret med Kongressens gullmedalje av USAs kongress.[12]
Bibliografi
- Trondheim bygger gjennom 1000 år, 1996
- 25 år på kongens slott, 1992
- I Tordenskiolds kjølvann, 1990
- Norges festninger, 1987
- Kongens slott, 1983
- Jarlsberg : en norsk grevelig residens, 1983
- Slottet i Oslo, 1973
- The Royal palace in Oslo, 1970
- Trønderske trepaléer, 1966
- Norwegian architecture past and present, 1958
Referanser
Litteratur
- Brox, Karl H: Kampen om Hegra, Gyldendal Norsk Forlag A/S, Oslo 1988.
- Gunnarsjaa, Arne (2007). Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt Forlag AS. s. 398. ISBN 978-82-7935-197-9.
- Lindgjerdet Frode, Slaget om Hegra festning, Ares Forlag AS Skallestad, 2016.
- Rapport om Ingstadkleiva fort Arkivet RAFA-2017 Forsvarets krigshistoriske avdeling: serie Yb – Krigen i Norge 1940 – 1945, Hæren, eske 119.
- Svarva, Herman: Hegra fort holder stand - Et 50-års minne, Oslo 1990. (Svarva var også med å forsvare Hegra festning april-mai 1940.)
- Svarva, Herman: Rapport fra Hegra, utgitt ved 40-årsjubileum for stiftelsen Foreningen Hegra 1940 trykkingen av rapporten er en gave til Foreningen Hegra 1940 fra Adresseavisen, Trondheim 1985.
