Guglielmo Marconi
Guglielmo Marconi (født 25. april 1874 i Bologna, død 20. juli 1937 i Roma) var en italiensk fysiker og ingeniør. Han var en pioner innen trådløs telekommunikasjon. Marconis arbeid var særlig viktig for kringkastingsteknikk og han blir ofte anerkjent som oppfinneren av radioen.
| Guglielmo Marconi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Guglielmo Giovanni Maria Marconi 25. apr. 1874[1][2][3][4]  Bologna (Kongedømmet Italia)[5][6] | ||
| Død | 20. juli 1937[4][7][8][9] (63 år) Roma (Kongedømmet Italia)[2][5][6] | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, ingeniør, politiker, forretningsdrivende, oppfinner, naturviter | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Bologna[2] | ||
| Ektefelle | Beatrice Marconi (1905–1924)[2][10] Maria Cristina Bezzi-Scali (1927–)[2] | ||
| Far | Giuseppe Marconi[11] | ||
| Mor | Annie Jameson[11] | ||
| Barn | Degna Marconi Paresce | ||
| Parti | Partito Nazionale Fascista (1923–)[2] | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia[2] | ||
| Gravlagt | Basilica di Santa Croce[2] | ||
| Medlem av | 6 oppføringer Det pavelige vitenskapsakademi[12] Accademia Nazionale dei Lincei[2] Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL[2] Kungliga Vetenskapsakademien (1906–)[13] National Academy of Sciences (1932–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Accademia delle Scienze di Torino (1918–)[5] | ||
| Utmerkelser | 27 oppføringer Storkorsridder av Royal Victorian Order[2] Nobelprisen i fysikk (1909) (sammen med: Karl Ferdinand Braun)[14][15][16] John Fritz-medaljen (1923)[2] IEEEs æresmedalje (1920)[2] Wilhelm-Exner-medaljen (1934)[2] Matteucci-medaljen (1901)[2] New Jersey Hall of Fame[2] National Inventors Hall of Fame (1975)[2] 2. klasse av Sankta Annas orden[2] Fellow of the Royal Society of Arts[2] Albert-medaljen (1914)[2][17] Franklinmedaljen (1918)[2] Medalla Plus Ultra (1928)[2][18] Edison-medaljen Storkors av Alfons XIIs orden (1912)[19] Vallauri Prize (1899)[20] Goethe-medaljen for kunst og vitenskap Storoffiser av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Q104212495 Storkorsridder av Italias kroneorden Arbeidets fortjenstorden Médaille Interalliée 1914-1918 Piusordenen Malteserordenen Santiago av sverdets orden Danilo Is orden John Scott Award (1931)[21] | ||
| Arbeidssted | University of St Andrews | ||
| Fagfelt | Elektroteknikk, fysisk vitenskap[22] | ||
| Signatur | |||
 | |||
 |
| Nobelprisen i fysikk 1909 |
Bakgrunn
Guglielmo Marconi ble født som andre sønn til den meget suksessrike italienske landeieren Giuseppe Marconi og den irske konen Annie Jameson. Han gikk på privatskole i Bologna, Firenze og i Livorno. Han studerte ved Universitetet i Bologna. Allerede i ungdommen interesserte han seg for fysikk og elektrisitet. Han studerte arbeidene til James Clerk Maxwell, Heinrich Hertz, Augusto Righi, Oliver Lodge og andre.
Oppfinnelser
Fra 1890 arbeidet Marconi med trådløs telegrafi. I 1895 begynte han med eksperimenter hjemme på gården til faren. Han klarte å utvikle et apparat som man kunne sende trådløse signaler med. Rekkevidden var omtrent tre kilometer.
Han tok patent på systemet sitt i Storbritannia, med britisk patent nummer 12039. I 1897 grunnla han foretaket Marconi’s Wireless Telegraph Company Ltd. med hovedkontor i London. I 1899 sendte han en trådløs radiomelding over 51 km fra Frankrike til England. Den 12. desember 1901 lyktes han i den første transatlantiske trådløse overføringen. Dette sammen med sin venn Nikola Tesla.
I 1909 fikk Marconi nobelprisen i fysikk sammen med Karl Ferdinand Braun.[23] Han fikk også æren for å ha reddet mange liv, med sin oppfinnelse, da Titanic sank i 1912. Dette førte til endelig heltestatus og sementerte selskapets suksess.
Senere arbeidet han med hvordan man kunne bruke kortbølger og mikrobølger.
Han døde 20. juli 1937 i Italia.
Se også
Referanser
Eksterne lenker
- (en) Nobelprisen i fysikk 1909 hos Nobelprize.org
- (en) Guglielmo Marconi hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1909
- http://www.marconi.com/
