Gregorius Dagsson

Gregorius Dagsson (død 1161) var en norsk høvding i borgerkrigstiden.

Gregorius Dagsson
Død1161Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseLendmann Rediger på Wikidata
FarDag Eilivsson
MorRagnhild Skoftesdatter
SøskenBaugeid Dagsdatter
Vatnorm Dagsson
NasjonalitetNorge
GravlagtGimsøy kloster[1]
Dronning Ingerid og Gregorius egger kong Inge, tegning av Erik Werenskiold. Gregorius Dagsson var lendmann for kong Inge Krokrygg, og Snorre forteller i Haraldssønnenes saga at Gregorius og Inges mor Ingerid Ragnvaldsdatter forsøkte å styre den vanføre kongen.

Han var sønn av Dag Eilivsson, som grunnla Gimsøy kloster, og gjennom moren var han beslektet med Giskeætten. Søsteren Baugeid var abbedisse ved klosteret.[2] En annen søster, Borghild, var gift med Kåre kongsbror, sammødre halvbror av kong Olav Magnusson.[3] Gregorius var en av de fremste lendmennene i sin tid, og bodde på gården Bratsberg i Grenland. Da han hadde påkalt seg kong Sigurd Munns vrede, gikk han over til kongens bror Inge Krokrygg, og ble en av dennes sterkeste støtter i de følgende urolighetene, da Inges brødre, Sigurd og Øystein Haraldsson slo seg sammen for å berøve ham hans del av riket. Inge var sterkt funksjonshemmet, og lot høvdingene (deriblant Gregorius) rå for det meste av landsstyringen.[4] Inges bror Øystein forsøkte å ta Gregorius til fange, men Gregorius klarte å rømme, og Øystein brente gården hans.[5]

Gregorius vendte seg først mot Sigurd og fikk ham drept i Bergen i 1155, og da Øystein ville hevne drapet, overrumplet Gregorius ham noen år senere ved Foss i Ranrike, hvor Øystein falt. Da Sigurd Munns sønn Håkon Herdebrei senere tok kongsnavn, var Gregorius en av førerne for den hæren som slo ham ved Konghelle i 1159. Men da han med få menn ville angripe Håkons bønder i nærheten av Oddevoll i januar 1161, ble han drept. Liket ble gravlagt i Gimsøy kloster.[6]

Gregorius ble i «Gerhard Schønings våpenbok» [7]fra sist på 1700-tallet, påstått å ha hatt et våpenskjold, uten at dette er bekreftet i kilder fra middelalderen. Påstanden finnes ikke i Iver Hirtzholms våpenbok fra 1600-tallet. Antakelig er våpenet en forveksling med våpenet til sysselmannen i Skien, Stig Håkonsson, som er kjent fra 1335.[8]

Gregorius har en gate i Skien oppkalt etter seg.

Referanser

Litteratur