Glymdråpa

Diktet er skrevet i dróttkvætt som var vanlig verseform for skaldene i hyllingsdikt til sine konger. Bare syv vers og to versedeler er bevart, hovedsakelig i Heimskringla (Haralds Hårfagres saga). Glymdrápa er det eldste hyldningsdiktet for en norsk konge (konungsdrápa) som er bevart. Det innviklede skaldespråket, gjør diktet vanskelig tilgjengelig, og referansene er vanskelige å tolke.^{[4] [5]}

Diktet slik det vanligvis framstilles, er satt sammen av Finnur Jónsson. Han ordnet bruddstykkene i innbyrdes orden. Kun deler av diktet er bevart. Bruddstykkene finnes i:^{[6] [7]}

• Snorre Sturlasons Heimskringla, som inneholder strofene 1-2 og 4-8.
• Snorre Sturlasons Edda har vers 3, og deler av strofene 2 og 5.
• Fagrskinna har strofene 3-5.
• Gunnlaug Leivssons saga om Olav Tryggvason (Oláfs saga en mesta) inneholder strofe 8 og 9, men bare i håndskriftene i Flatøybok. Samme sted siteres også fra strofene 3-5.^[8]

Haralds þáttr i Flatøybok (fra ca. 1387 til 1395) er alene om å ha med avslutningen på diktet (om Harald), men uten å si at det tilhører Glymdråpa. ^{[9] [10]}

Hele diktet er ikke bevart, siden en drápa skal ha minst 20 vers.^[11] Anne Holtsmark mente at diktet er satt sammen i avsnitt på to og to strofer som hører sammen. Med dette som utgangspunkt drøftet hun hvilke strofer som kan mangle.^[12]

Det er diskutert om strofe 3 og slutten av strofe 9 hører hjemme i det opprinnelige diktet, eller om de er senere tillegg.^[13]

Det er også uvisst i hvilken grad diktet er bevart som det var opprinnelig.^[14]

Diktet er ikke lett å oversette til moderne norsk. Oversetterne kan velge å oversette ord for ord, eller lage en tekst som får med seg hovedinnholdet slik oversetteren tolker den.

I Finnur Jónssons danske oversettelse, noe fornorsket lyder Glymdråpa:^{[15] [16] [17]}

1. Fyrsten, alltid heftig vred på ufredsstiftere, hadde en kamp på heia, før krigeren bega seg, storslått i sine foretak som han er, på skip til kamp.^[18]

2. Den krigerske tyve-avstraffers skare lot kampgnyet buldre på ulvenes vei (heia), før enn den for fiendenes farlige kriger førte forstavnens prektige drage og andre skip ut på sjøen.^{[19] [20]}

3. Den bleke (hvitmalte) skips kraftige rydder lot, enda i barndommen, i gunstigste øyeblikk skipene sette ut på sjøen.^[21]

4. Stormen drev skipet nordfra således at skjoldbæreren førtes dér om bord til kamp mot to konger, og de meget raske fyrster hilste hverandre med pileskudd uten ord til å innlede kampen; de røde skjoldenes klang var tilstrekkelig.^[22]

5. Kongen hadde en kamp med krigerne, hvor pilene svirret i valkyrjens drønn - de røde sår spydenes blod, da krigerne segnede livløse for kongen i skipets forstavn; sverdet runget rasende mot skjoldene; (sverds)eggfargeren vant seier.^[23]

6. Krigeren underkastede seg land og folk sør for havet; kongen var hårsinnet i kampen; og fyrsten, vant til (å bære) skrekkehjelmen, lot, modig som han var, den framstormende lindehjort (skipet) bindes til pælene foran landet.^[24]

7. Den mektige folkekonges skares mørkblanke sverd bet krigerne - de svungne øksers hese klang trivdes, sperrene klirret -, da Gøternes fiende vant seier. De skutte spyds klang hadde lytt høyt henover de motfylte menns nakker.^{[25] [26] [27]}

8. Den meget kloke gavmilde fyrste lot føre mange skjold opp i havbygden; - sjøkrigeren hadde vunnet seier på fastlandet; i forveien hadde Skottenes hele mengde måttet flykte fra landet for den kraftmodige kriger.^[28]

9. Der vil ikke komme noen andre for gavmildheten berømte kongebårne under solens høye stol (himmelen; det vil si på jorden) ypperligere enn du Harald.^[29]

Glymsdråpa forteller at kongen kjempet først til lands, og vant så et sjøslag mot en konge sørpå. Det er trolig tale om flere seiere. Blant kongens fiender er skotter og gauter nevnt. Kongen var ung ved det første slaget. Han straffet tyver. Skalden mente han sto under vern av guder. Harald er kun nevnt i den aller siste strofen, og uten tilnavn.^{[30] [31]}

Kamp er hovedtemaet i Glymdråpa, uten at noe bestemt slag blir nevnt. Diktet inneholder bare noen få geografiske og historiske referanser. Forfatterne av Heimskringla og Fagrskinna tolker diktet forskjellig. Snorre Sturlasson tolket at Glymsdråpa forteller om flere kamper, ledet av Harald Hårfagre mens han prøvde å samle og underlegge seg Norge. Forfatteren av Fagrskinna koblet tre av strofene til slaget om Hafrsfjord.^{[32] [33]}

Trolig med Glymdråpa som eneste kilde, diktet Snorre Sturlason en fortelling om Harald Hårfagres slag mot orkdalingene ved Oppdal (Uppdalsskógr), og de to slagene ved Solskjel. Det først var mot mørekongen Huntjov, hans sønn Solve Klove og hans svigerfar kong Nokkve i Romsdal, den andre mot Sølve og hans allierte kong Arnviðr på Sunnmøre, og Auðbjørn, som hersket over Fjordane.^{[trenger referanse]} Kildene er motstridende om Harald erobret Trøndelag, eller om det ble inngått allianser. Jarlene kan ha anerkjent Harald som overkonge, men denne oppfatningen kom først ved sagaene på 1200-tallet og trenger ikke være rett. I så fall la Snorre teksten i Glymdråpa inn i feil sammenheng.

Glymsdråpa (vers 7) omtaler kongens kamp mot gøtene. Snorre Sturlason laget, trolig igjen med Glymdråpa som eneste kilde, en egen fortelling. I de islandske annalene Annales vetustissimi (fra ca. 1310) og Skálholts annáll (fra ca. 1362) omtaler for året 862: Opphavet til Harald Hårfagres rike. Sloss Hårek og Guttorm Iota-konger (Gøtakonger). Der falt alle de nevnte kongene, (og) sveinen Hårek.^[34] Det er usikkert om setningene beskriver en eller flere hendelser.

Glymsdråpa forteller (vers 8) at kongen vant mot skotter.^[35] Det framgår ikke hvor dette foregikk. Snorre Sturlason diktert dette sammen med et angrep på Orknøyene, og at at Harald også var på Man.^{[36] [37]} Harald Hårfagres reise til Vesterhavsøyene er blitt trukket i tvil. Trolig må Glymdråpa tolkes på en annen måte enn det Snorre gjør.^[38] Se artikkelen om Harald Hårfagre.

Alle de åtte første versene beskriver kamper og slag, mens det niende og siste verset er en oppsummerende hyllest til fyrsten, som navngis til Harald. Harald er bare angitt med fornavn. Glymdråpa ble et forbilde med sluttverset sitt, der det heter at ingen gjevere konge finnes under himmelen enn Harald. Her griper forfatteren til en kjenning, der himmelen kalles «solens høysete». Denne formelen ble også brukt av både Øyvind Skaldespiller og Hallfred Vanrådeskald, og opptrer i prosaform på en runestein i Danmark.^{[trenger referanse]}

Gråfelder-dråpa fra omkring 970 er et dikt om kong Harald Gråfell (norsk konge 961-970). Det forteller at han sloss blant annet mot irer (vers 1) og gøter (vers 4).^[39] Det kan ikke utelukkes at Glymdråpa er om Harald Gråfell.