Gerty Cori

Gerty Theresa Cori (født Radnitz 15. august 1896, død 26. oktober 1957) var en amerikansk biokjemiker og nobelprisvinner. Hun ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1947, sammen med ektemannen Carl Ferdinand Cori for å ha utredet glykogenets katalytiske konversasjon og regulering av hormoner fra adenohypofysen. De delte halvparten av prispengene mens argentineren Bernardo Alberto Houssay ble tildelt den andre halvparten.

Gerty Cori
Gerty Cori in 1947
Født		Gerty Theresa Radnitz 15. aug. 1896[1][2][3][4] Praha, Østerrike-Ungarn
Død		26. oktober 1957 (61 år) Glendale[5] St. Louis[6] Myelosclerosis
Beskjeftigelse		Biokjemiker, psykolog, lege, kjemiker, fysiolog, forsker
Utdannet ved		Karl-Ferdinands-Universität[7] Lékařská fakulta Německé univerzity v Praze[4]
Ektefelle		Carl Ferdinand Cori (1920–1957)
Far		Otto Radnitz
Søsken		Charlotte Schrötter-Radnitz
Nasjonalitet		Cisleithania Tsjekkoslovakia USA (1928–)
Medlem av		National Academy of Sciences (1948–)[8][7] American Academy of Arts and Sciences National Science Board (1950–1957)[9][10] American Philosophical Society[11]
Utmerkelser		Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1947)
Bopel		Amerikansk
Arbeidssted		Washington University in St. Louis[7]
Fagfelt		Biokjemi
Kjent for		Utvidet forskning på karbohydraters metabolisme; beskrev corisyklusen; identifiserte Glukose 1-fosfat
Gerty Cori på Commons

Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1947

Cori ble den tredje kvinnen – og den første kvinnen fra USA – til å vinne en Nobelpris innen vitenskap. De foregående kvinnelige vinnerne var Marie Curie og Irène Joliot-Curie. Hun var også den første kvinnen til å motta Nobelprisen i fysiologi eller medisin.^[12]