George S. Kaufman

George S. Kaufman kom fra en jødisk familie. Faren, Joseph S. Kaufman, produserte hattebånd^[13] and Nettie Meyers^[14] i Pittsburgh. Han hadde en yngre søster, Ruth.^[13] Hans andre søster var Helen, med kallenavnet «Helse». Han gikk ut av High School i 1907 og studerte jus, men bare i tre måneder. Han trives ikke med det, og begynte å ta strøjobber,^[15] som selger av silke^[13][16].

Han skrev sine svært få skuespill alene. Hans mest suksessrike skuespill som eneforfatter er The Butter and Egg Man fra 1925. I samarbeid med andre skrev han Merton of the Movies, Dulcy, Beggar on Horseback med Marc Connelly; June Moon med Ring Lardner; The Royal Family, Dinner at Eight og Stage Doll med Edna Ferber; og sammen med John P. Marquand skrev skuespillutgaven av Marquands roman The Late George Apley og sammen med Howard Teichmann skrev han The Solid Gold Cadillac.^{[trenger referanse]}

Hans mest suksessrike samarbeid var sammen med Moss Hart, som han skrev flere skuespill sammen med, inkludert Once in a Lifetime, You Can’t Take It With You, som mottok Pulitzer-prisen i 1936, og The Man Who Came to Dinner, hvor hovedrollen omhandlet kritikeren og humoristen Alexander Woollcott.^{[trenger referanse]}

Til tross for at han påsto at han visste ingenting om musikk og at han etter sigende hatet å høre musikk i teateret samarbeidet Kaufman med på flere musikaler. Hans mest suksessfulle inkluderte The Cocoanuts, skrevet sammen Irving Berlin for Brødrene Marx, og sammen med Morrie Ryskind, Bert Kalmar og Harry Ruby, Animal Crackers, også skrevet for Brødrene Marx; og Of Thee I Sing, som fikk Pulitzer-prisen i 1931, og Let’Em Eat Cake, sammen med Ryskind, Ira Gershwin, og George Gershwin. Selv Kaufman hånte filmindustrien i sine skuespill og prosastykker jobbet han stundom for Hollywood, mest betydningsfull i filmen A Night at the Opera for Brødrene Marx.^{[trenger referanse]}

Kaufman var også en betydelig produsent og var ansvarlig for den første oppsetningen av The Front Page av Charles MacArthur og Ben Hecht; Of Mice and Men av John Steinbeck og Frank Loesser-musikalen Guys and Dolls, som han vant Tony-prisen Beste regissør for 1951. Foruten å sette opp stykker av andre forfattere var han også ansvarlig oppsettingen av egne stykker.^{[trenger referanse]}

Til tross for at han var godt gift var Kaufman kjent for sine tvilsomme kvinnebekjentskaper, og han fant seg selv i midten av en skandale i 1936 da han midt i farskapssak ble truet av den tidligere ektemannen til skuespilleren Mary Astor. Denne truet med å publisere en av Astors dagbøker som etter sigende inneholdt svært detaljerte detaljer av hennes forhold til Kaufman. Dagboken ble til slutt ødelagt før den ble lest opp i rettssalen, skjønt detaljer for det påståtte innholdet ble utgitt av magasinet «Confidential» og en del andre skandale- og sladreblader.^{[trenger referanse]}

George S. Kaufman døde i New York City i 1961 i en alder av 71 år.^[16]

• 1933 – Middag kl. 8
• 1930 – Animal Crackers

• (en) George S. Kaufman på Internet Movie Database
• (sv) George S. Kaufman i Svensk Filmdatabas
• (da) George S. Kaufman på Filmdatabasen
• (fr) George S. Kaufman på Allociné
• (en) George S. Kaufman på AllMovie
• (en) George S. Kaufman hos The Movie Database
• (en) George S. Kaufman hos Internet Broadway Database
• (en) George S. Kaufman på Internet Off-Broadway Database