Frøya prestegjeld
Frøya prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Orkdal prosti. Det omfattet sogn i Frøya kommune i Sør-Trøndelag fylke, og hovedkirken var Sletta kirke.
Frøyas kirkesogn er nå en del av Frøya kirkelige fellesråd, og underlagt Orkdal prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.
Historikk
Títrar eller Frey sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Frøya antas å være lagt under Hitra i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 lå Frøya under Hitterens Præstegjeld, og kirkene på Sulen og Titteren ble betjent av en domestico comministro, dvs. kapellan boende hos sognepresten.[4]
Ved kgl.res. av 18. juli 1740 ble kapellet på Sulen flyttet til Sletten på "fast-Frøya".[5] Det vidløftige Hitteren prestegjeld ble ved kgl.res. av 3. desember 1765 delt, da fastlandsdelen med Hemne og Vinje kirker ble eget Hevne prestegjeld. Ved kgl.res. av 2. november 1876 ble Frøien eget sognekall, gjeldende fra 1. januar 1877:[6][7]
Kongelig Resolution [af 2. November 1876], hvorved bestemmes [..] Fra 1ste Januar 1877 skal Frøiens Øgruppe af Hitterens Præstegjeld under Fosens Provsti i Throndhjems Stift overgaa til et eget Frøiens Sognekald [..].
Den første faste ansatte sognepresten i Frøya var Olaf Kristofer Randers, som tiltrådte embedet den 29. juli 1877.[8]
Ved kgl.res. av 15. desember 1877 ble Frøya prestegjeld delt i to sogn, hovedsognet Nordre Frøien og annekset Søndre Frøien. Delingen trådte i kraft da hovedsognets nye kirke kunne tas i bruk, og Sletten kirke ble innviet 30. september 1880, mens Hallaren kirke i annekssognet ble innviet 15. september 1881.[7]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[9]
Menigheter
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[10]