Finlands riksdag

Finland ble i 1809 erobret fra Sverige av Russland. Samme år sammenkalte tsar Alexander I av Russland – som nå også var storfyrste av Finland til en lantdag i Borgå. Lantdagen var en stenderforsamling, med utgangspunkt i de svenske bestemmelsene om Sveriges ståndsriksdag, ettersom keiseren hadde lovet at gammel svensk rett inntil videre skulle gjelde i Finland.

I og med Lantdagsordningen 1906 ble det innført lik og allmenn stemmerett – Finland ble således det første landet i Europa med allmenn stemmerett for kvinner – og stenderforsamlingen ble omgjort til en enkammerforsamling.

Det nåværende Riksdagshuset ble tatt i bruk i 1931.

Siste valg til parlamentet fant sted i april 2019.

Riksdagens president kalles talman (Eduskunnan puhemies).

Ifølge den finske grunnloven er parlamentet øverste beslutningsmyndighet i Finland. Suvereniteten tilhører folket, og makten er tilført parlamentet. Det vedtar lover, statsbudsjettet, godkjenner internasjonale traktater og fører tilsyn med virksomheten. Parlamentet kan endre grunnloven, gi mistillit til statsråder og overstyre presidentens veto. Lovgivningen kan være initiert av statsråd, eller ett av medlemmene i riksdagen. For å kunne gjøre endringer i Grunnloven, må de godkjennes to ganger av riksdagen, i to påfølgende valgperioder med et generelt valg avholdt i mellom.

Medlemmer av parlamentet har parlamentarisk immunitet: Uten riksdagens godkjenning kan ikke medlemmene bli tiltalt for noe de sier eller gjør i løpet av parlamentsforhandlingene, eller bli arrestert eller anholdt unntatt ved alvorlige lovbrudd.

• riksdagen.fi