Fernando Villavicencio

Fernando Villavicencio ble født i småbyen Alausí i Ecuador.^[8] Han studerte journalisme og kommunikasjon ved Universidad Cooperativa de Colombia.^[8] Han var gift med Verónica Sarauz, som han møtte da han virket i Nasjonalforsamlingen.^[8] De fikk fem barn.^[9]Han arbeidet ved Petroecuador i 1996 først som sosialkommunikator og så som fagforeningsmann frem til 1999, da han ble avskjediget av Jamil Mahuads regjering.^[10] Med sluttvederlaget han fikk da han ble oppsagt, åpnet han en pizzeria med sin bror.^[11]

Villavicencios journalistkarriere begynte med en ansettelse i avisen El Universo i Guayaquil.^[10] Der arbeidet han som gravejournalist og skrev kritisk om en rekke ecuadorianske regjeringer, deriblant regjeringen til Gustavo Noboa, som Villavicencio beskyldte for korrupsjon.^[10]

Villavicencio ble meget kontroversiell. Det meste han skrev ble utsatt for kritikk, dets troverdighet ble betvilt, på grunn av avisens konservative sponsorer.^[11]

Fernando Villavicencio var den første journalisten som rapporterte om at ansatte og sikkerhetsvakter ved Ecuadors ambassade i Storbritannia førte detaljerte sikkerhetslogger om Julian Assange, som hadde søkt tilflukt i ambassaden.^[12] I 2015 oversendte Cynthia Viteri og Villavicencio hemmelige dokumenter til WikiLeaks; dokumentene viste at Ecuador hadde engasjert et italiensk selskap til å overvåke og spionere på journalister og politiske motstandere, i tillegg til å spionere på Julian Assange i London-ambassaden.^[13][14] The New York Times skrev at lekkede chattelogger fra 2015 viste at Assange og hans indre krets visste om dokumentene, som ikke ble publisert av WikiLeaks.^[13]

Etter at han hadde avlagt avgangseksamen fra college var Villavicencio med på å stifte Pachakutik-partiet i 1995.^[15]

Under nasjonalforsamlingens 2013–2014-sesjon arbeidet Villavicencio som assistent for parlamentarikeren Cléver Jiménez, som var representant for Pachakutik-partiet.^[16][17] I denne perioden rettet Jiménez og Villavicencio beskyldninger om at president Rafael Correa i forbindelse med et politiopprør i september 2010 hadde gitt ordre om at en bevæpnet styrke skulle rykke inn i et sykehus.^[18] Correa reiste søksmål, og Villavicencio ble dømt til 18 måneders fengsel for æreskrenkelser.^[18] Han fløy til Washington, D.C. for å be om hjelp fra Inter-American Commission on Human Rights, men da han returnerte til Ecuador forelå det en arrestordre mot ham.^[18] I stedet for å melde seg til myndighetene, gikk han i dekning i Amazonasregionen til dommen var blitt foreldet.^[18]

Før parlamentsvalgene i 2017 erklærte Villavicencio at han stilte som kandidat, men prefekten i det aktuelle valgdistriktet avviste at han kunne tillates å stille til valg fordi kandidaturet var i strid med artikkel 336 i Ecuadors valglov.^[19] Senere fikk han likevel anledning til å stille til valg, men han fikk ikke nok stemmer til å komme inn i nasjonalforsamlingen.^[20] Deretter ble han arrestert for krenkelser og spionasje etter sin kritikk av Correa-administrasjonen.^[21] Han flyktet til Peru, og under hans asyl der ble alle anklager mot ham frafalt i februar 2018.^[20]

Villavicencio stilte på nytt som kandidat i valget i 2021, og denne gangen fikk han nok stemmer til å ta sete i nasjonalforsamlingen.^[22] I september 2022 hevdet Villavicencio at han var blitt utsatt for drapsforsøk, ved at noen hadde løst skudd mot hjemmet hans i Quito.^[23]

Da president Guillermo Lasso oppløste nasjonalforsamlingen i mai 2023 innebar dette også at Villavicencios periode som parlamentsmedlem var over.^[24] I tiden før oppløsningen av parlamentet hadde Villavicencio blitt kritisert av flere andre parlamentarikere for å ha trenert en pågående prosess som tok sikte på å stille Lasso for riksrett.^[25]

Like etter nasjonalforsamlingens oppløsning kunngjorde Villavicencio at han ville stille som presidentkandidat ved presidentvalget i 2023.^[24] Fanesakene hans var kamp mot økende korrupsjon, mot voldsbruk og for naturvern.^[26] Under valgkampen karakteriserte han Ecuador som en «narkostat» på grunn av veksten i gjengrelaterte voldssaker.^[26]

I juni 2023 utnevnte han miljøvernforkjemperen Andrea González Nader til sin visepresidentkandidat.^[27]

I følge en meningsmåling som ble gjennomført den 9. juli 2023 lå Fernando Villavicencio på fjerdeplass i presidentvalginnspurten, med en oppslutning på 10,23 % blant dem som sa de ville avlegge stemme.^[28] Uken etter var Villavicencio oppe på andreplass på en måling, med en oppslutning på 13,2 %, bak Luisa González som lå på førsteplass med dobbelt så stor oppslutning, 26,6 %.^[29] I august 2023, like før han ble myrdet, var Villavicencios meningsmålingstall på 7,5%.

Den 9. august 2023 ble Villavicencio skutt i hodet da han var på vei inn i en bil etter et valgmøte på Colegio Anderson nord i Quito.^[30][26] Gjerningsmennene hadde også med seg en granat som ikke detonerte under hendelsen.^[31] Villavicencio ble erklært død ved ankomst til sykehus.^[31] Han var 59 år gammel.^[32] Ni andre ble såret under attentatet, deriblant to polititjenestemenn.^[31][33] Villavicencio hadde vakter rundt seg da han ble drept.^[9] Vaktene åpnet ild mot gjerningsmennene, og i skuddvekslingen ble en av de mistenkte truffet, og døde senere av skadene.^[33] Drapet fant sted under to uker før valget.^[32]

Dagen før attentatet hadde Villavicencio varslet statsadvokaten om en sak som gjaldt en oljehandel, men ytterligere detaljer var ikke kjent for offentligheten.^[25] I forbindelse med attentatet skrev The Washington Post og flere andre medier om at Ecuador opplevde en økning i antall voldssaker relatert til gjenger.^[31][26] Under valgkampen frem mot presidentvalget hadde Villavicencio mottatt mange drapstrusler; blant annet fra Sinaloakartellet, den siste én uke før drapet.^[34][35]