Faskinkniv
Faskinkniv var en type stor kniv eller kortsverd, et kombinert våpen og redskap som ble utstedt til artillerister og lette infanterister på 18- og 1900-tallet. De skulle først og fremst fungere til å kappe kvist og buskas for å lage faskiner (derav navnet) til å styrke skyttergraver og jordvollene som beskyttet kanonbatteriene.[1] Faskinkniver kan være rette eller buede, med enkel eller dobbel egg og noen ganger med en saktakket bakk på bladet.
Design
Faskinknivene til både den franske og amerikanske hæren var utformet som en romersk gladius, og var i bruk helt fram til 1870-årene.[2] Tysk, prøyssiske og svenske faskinkniver var gjerne utformet tilsvarende kavalerisabler, gjerne med messinghåndtak og parerbøyle, men senere modeller var mer som lauekniver i form og utseende.[3] På 1900-tallet ble faskinknivene i den britiske hæren kalt pioner-lauekniv (Pioneers billhook) og brukt for å anlegge maskingeværstillinger under første verdenskrig.[4] I den indiske hæren er faskinknivern kjent som gabionkniv (en gabion, som en faskin, blir brukt for å støtte opp jordhaugene til feltbefestninger).
Noen typer faskinkniver har sannsynligvis utviklet seg eller hatt inspirasjon av lokale våpen fra 1600-tallet, som baselard eller den sveitsiske degen-sverd. Andre, som den britiske lauekniven, er nærmere knyttet til landbruksredskapen den likner. Den spanske hæren kalt sine faskinkniver macheter, selv om de av bygning har lite til felles med dette redskapet.[5][6]
Bruk
Faskinkniver (og andre kortsverd) ble brukt til å hugge busk og kratt for å lage stier til framrykkende tropper. Særlig for artilleri og forsyninger som trenger veier til vogn var det viktig å rydde stier. Faskinkniver hos artillerister ble i stor utstrekning brukt til å hugge skytefelt for kanoner.
Stiklinger (f.eks selje, hassel eller kastanje) som ble pakket sammen i bunter på 30-50 centimeter i diameter. Annen bruk av slike stiklinger var å veve dem mellom stolper som var slått ned i bakken. Slike vegger ble brukt til å stive opp vegger i skyttergraver og andre halvpermanente stillinger. Stolper kunne også sette si en sirkel, med ris vevet inn, slik at de kunne fylles med jord og stein (skansekurv eller gabion). Faskiner ble også brukt til å fylle opp søkk og vollgraver for å lette framrykking.
