Eurovision Song Contest 1963

Etter å ha vunnet Eurovision Song Contest 1962, var det i utgangspunktet Frankrike som skulle arrangere konkurransen. Men etter å ha arrangert både i 1959 og 1961, takket Frankrike nei til arrangørjobben. I stedet trådte Storbritannia inn som vert, slik de også hadde gjort i 1960.^[1] Storbritannia skulle også gjøre det samme i 1972 for Monaco, i 1974 for Luxembourg og i 2023 for Ukraina.^[2]

BBC la konkurransen til BBC Television Centre i White City i London. Senteret åpnet i 1960.^[3][4]

Programleder var også denne gang skuespilleren og tv-vertinnen Katie Boyle. Hun ledet finalen da BBC arrangerte Eurovision Song Contest 1960.

Hvert deltakerland deltok via en kringkaster som var medlem av EBU. Landene stilte med ett bidrag hver, og dette skulle fremføres av en solist eller en duo. Det var med andre ord ikke tillatt med flere enn to artister på scenen.^[5]

Startrekkefølgen ble avgjort ved loddtrekning i november året før, og som i 1960 ble Storbritannia trukket til å starte showet, mens Luxembourg avsluttet.^[4] Norge ble trukket til å starte som nummer fem. Prøvene startet torsdag 21. mars, to dager før konkurransen.^[4]

Nok en gang endret EBU jury- og poengsystemet. Vinneren ble kåret gjennom juryavstemning, der hvert land hadde en jury med 20 medlemmer. Hvert jurymedlem ga henholdsvis 1, 2, 3, 4 og 5 poeng til sine fem favorittsanger. Deretter ble medlemmenes poeng lagt sammen, og førsteplassen ble tildelt 5 poeng fra juryen, andreplassen 4 poeng, tredjeplassen 3 poeng, fjerdeplassen 2 poeng og femteplassen 1 poeng. Jurymedlemmene var nødt for å avgi stemme, og de kunne ikke stemme på sitt eget land. Jurymedlemmene skulle være lekfolk, og ikke profesjonelle musikere, utgivere eller komponister.^[6]

Deltakerantallet holdt seg på 16 land – de samme landene som de to foregående årene. Oversikt over deltakere, låtskrivere, tekstens språk og oversatt tittel til norsk. Tabellen er sortert i alfabetisk rekkefølge etter deltakerland.^[7][8]

Land	Kringkaster	Artist	Sang	Komponist	Tekstforfatter	Språk	Norsk oversettelse
Belgia	BRT	Jacques Raymond	«Waarom?»	Hans Flower	Wim Brabants	Nederlandsk	Hvorfor?
Danmark	DR	Grethe og Jørgen Ingmann	«Dansevise»	Otto Francker	Sejr Volmer-Sørensen	Dansk	–
Finland	Yle	Laila Halme	«Muistojeni laulu»	Börje Sundgren		Finsk	Mine minners sang
Frankrike	RTF	Alain Barrière	«Elle était si jolie»	A. Migiani, Alain Barrière		Fransk	Hun var så vakker
Italia	Rai	Emilio Pericoli	«Uno per tutte»	Tony Renis	Alberto Testa, Giulio Rapetti	Italiensk	Én for alle
Jugoslavia	JRT	Vice Vukov	«Brodovi»	Mario Nardelli		Kroatisk	Skip
Luxembourg	CLT	Nana Mouskouri	«À force de prier»	Raymond Bernard	Pierre Delanoë	Fransk	I kraft av en bønn
Monaco	TMC	Françoise Hardy	«L'amour s'en va»	Françoise Hardy		Fransk	Kjærligheten forsvinner
Nederland	NTS	Annie Palmen	«Een speeldoos»	Pieter Goemans		Nederlandsk	En spilledåse
Norge	NRK	Anita Thallaug	«Solhverv»	Dag Kristoffersen		Norsk	–
Spania	TVE	José Guardiola	«Algo prodigioso»	Fernando García Morcillo	Camillo Murillo Janero	Spansk	Noe strålende
Storbritannia	BBC	Ronnie Carroll	«Say Wonderful Things»	Philip Green	Norman Newell	Engelsk	Si herlige ting
Sveits	SRG SSR	Esther Ofarim	«T'en va pas»	Géo Voumard	Émile Gardaz	Fransk	Ikke dra
Sverige	SR	Monica Zetterlund	«En gång i Stockholm»	Bobbie Ericsson	Beppe Wolgers	Svensk	En gang i Stockholm
Tyskland	HR for ARD	Heidi Brühl	«Marcel»	Charly Niessen		Tysk	–
Østerrike	ORF	Carmela Corren	«Vielleicht geschieht ein Wunder»	Erwin Halletz	Peter Wehle	Tysk, engelsk	Kanskje skjer et under

Artist	Land	Deltok i
Ronnie Carroll	Storbritannia	1962

Som i 1960 var Katie Boyle programleder også dette året. Showet ble overført direkte fra BBC Television Centre i London lørdag 23. mars 1963 fra klokken 21.00 til 22.35 britisk tid (23.00–00.35 norsk tid).^[9][10] London varte i 1 time og 35 minutter.^[11]

BBC gjorde dette året en vri på produksjonen og sendte parallelt fra to studioer. I det ene studioet var programleder Katie Boyle, publikum og poengtavlen. Orkesteret og artistene opptrådte i et nærliggende studio. I motsetning til årene før og etter, tok BBC i bruk boom-mikrofoner på lange stativer, tilsvarende det som brukes i film- og serieproduksjoner.^[4] Mikrofonene var derfor ikke synlige i tv-ruten, og for seerne kunne det derfor se ut som om artistene mimet vokalen. Dette var imidlertid ikke tilfelle, og alle artistene sang direkte.^[1] BBC brukte også ulike bakgrunner og kulisser for å skape et nytt inntrykk og en ny ramme til hver sang. Norske Anita Thallaug gikk for eksempel opp en liten trapp og fremførte «Solhverv» på en liten plattform, omkranset av fire stolper.^[12] Thallaug stilte i en kjole som var tegnet av designeren Per Lekang.^[13]

BBC hadde også produsert egne «videopostkort», 30-sekunders videosnutter der barne-tv-figurene Pinky and Perky figurerte. Filmsnuttene var ment å vises mellom sangene, men BBC droppet ideen kort tid før finalen.^[4] Tradisjonen med postkort-filmer startet først i 1970.

Blant artistene var kjente navn som Nana Mouskouri, Esther Ofarim, Monica Zetterlund og Françoise Hardy. Norge var representert av sangeren Anita Thallaug.

Etter de 16 landene hadde fremført sangene sine, opptrådte den svenske sirkusduoen Ola & Barbro i pausen. Deretter kalte Katie Boyle opp de 16 juryene i tur og orden. Det var flere endringer i stemmesystemet dette året. For første gang avga landene poeng i samme rekkefølge som startrekkefølgen på scenen. Tidligere hadde man snudd startrekkefølgen ved avstemningen, slik at det landet som opptrådte sist, også var det første til å avgi sine stemmer.^[4]

Også stemmesystemet var endret. Hvert land hadde dette året en jury på 20 medlemmer. Medlemmene kunne stemme på sine favorittsanger, unntatt sangen fra sitt eget land. Det landet som fikk flest stemmer fra jurymedlemmene, fikk 5 poeng. Den som fikk nest flest stemmer, fikk 4 poeng, og så videre ned til 1 poeng. Hvert land ga dermed 1, 2, 3, 4 og 5 poeng til sine fem favorittbidrag. Avstemningen ble svært spennende, og en rekke land kjempet om seieren. Mot slutten lå Danmark og Sveits et lite hode foran de andre landene, og Danmark vant til slutt, bare to poeng foran Sveits.

Dette var Skandinavias og Nordens første seier, og «Dansevise» tok seg inn på singellistene i flere land. Blant annet nådde den en syvendeplass på norske VG-lista, og dette var første gang en Eurovision Song Contest-vinner endte opp på VG-lista.^[14] «Dansevise» nådde også nummer 49 i Tyskland og nummer 12 i belgiske Vallonia.^[15] I Danmark fantes det i 1963 ingen offisiell singelliste, men radioprogrammet Top20 på Danmarks Radio hadde låten på sin toppliste i rundt ett år etter finalen.^[16]

Norge deltok i konkurransen for fjerde gang. I den norske finalen 10. februar 1963 vant «Solhverv» en suveren seier. Sangen var skrevet av Dag Kristoffersen og ble fremført av Jan Høiland med lite orkester og Nora Brockstedt med Kringkastingsorkestret. Brockstedt kunne ikke reise til London, siden hun allerede hadde takket ja til en landsomfattende turné sammen med Jens Book-Jenssen.^[17] Ryktene ville imidlertid ha det til at Brockstedt ikke likte låten og fryktet en dårlig plassering i London, og til slutt valgte NRK Anita Thallaug til å representere Norge.^[18]

Norsk presse var negativ til kvaliteten på de norske låtene. Aftenposten kommenterte at den norske finalen hadde «et visst gammelmodig preg» og la til at «samtlige fem komposisjoner kunne like gjerne vært skrevet for tredve år siden».^[19] VG var også lite imponert og konkluderte med at finalen «bragte fem melodier uten særlige vinnersjanser i den europeiske finale i London».^[20]

Pressen skulle også få rett, for det norske bidraget imponerte ingen av de europeiske juryene. Da avstemningen var ferdig, sto Norge igjen uten poeng sammen med Finland, Sverige og Nederland. Dette var Norges første sisteplass i konkurransen. Nederland ble også det første landet til å få null poeng to år på rad.

Øivind Bergh dirigerte BBC-orkesteret under Norges fremføring, mens journalist og sportskommentator Øivind Johnssen kommenterte sendingen for NRK Fjernsynet og NRK Radio. Egentlig skulle Odd Grythe ha kommentert, men Grythe hadde så mange samtidige oppdrag at han måtte si nei til kommentatorjobben.^[21][22] I stedet fikk Johnssen oppdraget og dro over til London for å kommentere.^{[23][24][25][26]}

Roald Øyen leste de norske poengene fra NRK Marienlyst i Oslo.^[13] Den norske juryen stemte slik:

Poeng	Land
5	Storbritannia
4	Danmark
3	Italia
2	Tyskland
1	Sveits

Liste over deltakerne og det offisielle resultatet.^[27] Tabellen er rangert etter startrekkefølge, plasseringen og poengsummen finnes i kolonnene til høyre.

Startnr.	Land	Artist	Sang	Plass	Poeng
01	Storbritannia	Ronnie Carroll	«Say Wonderful Things»	4	28
02	Nederland	Annie Palmen	«Een speeldoos»	13	0
03	Tyskland	Heidi Brühl	«Marcel»	9	5
04	Østerrike	Carmela Corren	«Vielleicht geschieht ein Wunder»	7	16
05	Norge	Anita Thallaug	«Solhverv»	13	0
06	Italia	Emilio Pericoli	«Uno per tutte»	3	37
07	Finland	Laila Halme	«Muistojeni laulu»	13	0
08	Danmark	Grethe og Jørgen Ingmann	«Dansevise»	1	42
09	Jugoslavia	Vice Vukov	«Brodovi»	11	3
10	Sveits	Esther Ofarim	«T'en va pas»	2	40
11	Frankrike	Alain Barrière	«Elle était si jolie»	5	25
12	Spania	José Guardiola	«Algo prodigioso»	12	2
13	Sverige	Monica Zetterlund	«En gång i Stockholm»	13	0
14	Belgia	Jacques Raymond	«Waarom?»	10	4
15	Monaco	Françoise Hardy	«L'amour s'en va»	5	25
16	Luxembourg	Nana Mouskouri	«À force de prier»	8	13

Tavlen er ordnet i samme rekkefølge som landene stemte i. Både Norge og Monaco måtte imidlertid avgi stemmene sine på nytt på slutten av avstemningen.^[28]

Deltakerland	Poenggivende land																Sum	Plass
Storbritannia		3			5		3	3	3		3	5	2		1		28	4
Nederland																	0	13
Tyskland					2										3		5	9
Østerrike	4						4	1			2		3	2			16	7
Norge																	0	13
Italia	2	1			3		2	5	4	5		3		3	5	4	37	3
Finland																	0	13
Danmark	3	5	2	3	4	2	5			3			5	5		5	42	1
Jugoslavia											1	2					3	11
Sveits	5		4	5	1	5		4				4	1	4	4	3	40	2
Frankrike		4	1	2		4			5	4		1		1	2	1	25	5
Spania									2								2	12
Sverige																	0	13
Belgia				4													4	10
Monaco	1	2	5	1		3			1	1	5		4			2	25	5
Luxembourg			3			1	1	2		2	4						13	8

Hver jury ga 1, 2, 3, 4 og 5 poeng til sine fem favorittsanger. Her er hvert lands 5-poenger:

Antall	Deltakernasjon	Toppoeng fra:
5	Danmark	Belgia, Finland, Luxembourg, Nederland, Sverige
3	Italia	Danmark, Monaco, Sveits
	Sveits	Italia, Storbritannia, Østerrike
2	Monaco	Frankrike, Tyskland
	Storbritannia	Norge, Spania
1	Frankrike	Jugoslavia

Om Norge ikke gjorde seg bemerket resultatmessig, skulle Norge likevel sette sitt preg på avstemningen. Sveits og Danmark tok raskt ledelsen i konkurransen, og da Norge skulle stemme som land nummer fem, oppsto det problemer. Det norske telleapparatet hadde nemlig ikke rukket å regne sammen jurymedlemmenes stemmer, og de norske poengene var dermed ikke klare. I forvirringen leste Roald Øyen opp et foreløpig resultat og måtte be Katie Boyle om å få komme tilbake senere i avstemningen.^[1][4][11]

På slutten av avstemningen ledet Sveits, med Danmark to poeng bak. Da de korrekte norske poengene ble lest opp, byttet imidlertid Sveits og Danmark plass, slik at Danmark vant konkurransen 2 poeng foran Sveits.^[1] Den norske juryen ble senere anklaget for å ha hjulpet et naboland til seier, og Sveits protesterte mot resultatet.^[29] NRK avviste imidlertid anklagene og understreket at den norske juryen hadde gitt riktige poeng.^[4]

Årsaken til kaoset var at det norske telleapparatet rett og slett ikke var ferdige med å telle opp stemmene da Norge ble kalt opp. Ikke bare var stemmene feil, men en stresset Øyen leste også opp poengene på feil måte. Da Norge ble kalt opp igjen på slutten av avstemningen, var resultatene fra den norske juryen klare og korrekte. «Vi har god samvittighet med hensyn til resultatet. De 20 jurymedlemmenes stemmesedler ligger i fjernsynet til kontroll om nødvendig», bedyret NRKs Odd Grythe.^[30]

Ett av de norske jurymedlemmene fra 1963, Olaf Kjell Wathne Garh, ble intervjuet av NRK P2 i 2017, og han fortalte om kaotiske tilstander på NRK Marienlyst under avstemningen.^[31] Garh var student i 1963, og ifølge ham ble Garh og noen medstudenter hanket inn av NRK i hui og hast samme dag som finalen. De ble hentet i drosjer og kjørt til NRK Marienlyst. Der fikk de høre sangene to ganger via høyttalere i et knøttlite rom. Studentene hadde imidlertid bestemt seg på forhånd for å stemme på Danmark og et par andre land, fordi de «hadde mest sympati for Danmark».^[31]

De 20 jurymedlemmene stemte deretter, og programsekretær Einar Johannessen summerte stemmene på en krittavle da London plutselig kalte. «Vi var jo knapt halvferdige, og i full fart improviserte han og skriblet ned noen tall», fortalte Garh og la til: «Det hele var så enkelt og primitivt at en neppe ville ha trodd det i dag». Jurymedlemmene fikk 150 kroner hver i honorar for å «kaste bort lørdagskvelden», som NRK, ifølge Garh, hadde kalt oppdraget.^[31]

Mens Harry Carlisle var sjefdirigent, hadde flere av landene med sin egen dirigent. Under er en liste over deltakerlandenes dirigenter, listet etter startrekkefølgen.^[32]

Land	Dirigent
Storbritannia	Eric Robinson
Nederland	Eric Robinson
Tyskland	Willy Berking
Østerrike	Erwin Halletz
Norge	Øivind Bergh
Italia	Gigi Cicchellero
Finland	George de Godzinsky
Danmark	Kai Mortensen
Jugoslavia	Miljenko Prohaska
Sveits	Eric Robinson
Frankrike	Franck Pourcel
Spania	Rafael Ibarbia
Sverige	William Lind
Belgia	Francis Bay
Monaco	Raymond Lefèvre
Luxembourg	Eric Robinson

Hvert land hadde en talsperson som annonserte sitt lands poeng over telefon på engelsk eller fransk. Under er talspersonene i samme rekkefølge som under avstemningen.^[31] For første gang ble avstemningen gjennomført i samme rekkefølge av startrekkefølgen. Frem til da hadde landene stemt i motsatt rekkefølge av startrekkefølgen.^[4]

Alle 16 deltakerlandene, i tillegg til Irland og Portugal, kringkastet finalen.^[4] Oversikt over kommentatorer og poengopplesere under Eurovision Song Contest 1963:^[37][38]

Land	Kringkaster	Kanal	Kommentator	Kilde
Belgia	BRT	BRT	Herman Verelst og Denise Maes	[39]
	RTB	RTB	Pierre Delhasse	[39][40]
Danmark	Danmarks Radio	DR TV	Ole Mortensen	[41]
		Program 1
Finland	Yle	Suomen Televisio	Finsk: Aarno Walli	[42]
		Yleisohjelma	Finsk: Erkki Melakoski
		Ruotsinkielinen yleisohjelma	Svensk: Jan Sederholm
Frankrike	RTF	RTF Télévision	Pierre Tchernia	[40][43][44]
Italia	Rai	Programma Nazionale	Renato Tagliani	[45]
Jugoslavia	JRT	Televizija Beograd	Ljubomir Vukadinović	[46]
		Televizija Zagreb	Gordana Bonetti	[47]
		Televizija Ljubljana	Tomaž Terček	[48][49]
Luxembourg	CLT	Télé-Luxembourg	Brukte Frankrikes kommentator	[40]
Monaco	Télé Monte Carlo	Télé Monte Carlo	Brukte Frankrikes kommentator	[50]
Nederland	NTS	NTS	Willem Duys	[39][51]
	NRU	Hilversum 1	Coen Serré	[52]
Norge	NRK	NRK Fjernsynet	Øivind Johnssen	[23][26][25]
		NRK Radio
Spania	TVE	TVE	Federico Gallo	[53][54]
	RNE	RNE	Ukjent, sendt i opptak fra 23.00	[53]
Storbritannia	BBC	BBC TV	David Jacobs	[5][9]
Sveits	SRG SSR	TV DRS	Theodor Haller	[55][56]
		DRS 1	Ukjent, sendt i redigert opptak 25. mars	[55][56]
		TSR	Georges Hardy	[43]
		RSR 1	Ukjent	[57]
		TSI	Brukte Italias kommentator	[43]
		Radio Monte Ceneri	Brukte Italias kommentator	[57]
Sverige	Sveriges Radio	Sveriges Radio TV	Jörgen Cederberg	[58][59]
		SR P1
Tyskland	ARD	Deutsches Fernsehen	Hanns Joachim Friedrichs	[39][55]
Østerrike	ORF	ORF	Brukte Tysklands kommentator	[55]

Land	Kringkaster	Kanal	Kommentator	Kilde
Irland	RÉ	Telefís Éireann	Ukjent	[60]
Portugal	RTP	RTP	Federico Gallo	[61]

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Eurovision Song Contest 1963 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons