Europahumlebøk

Europahumlebøk (Ostrya carpinifolia) er et løvfellende tre i bjørkefamilien.

Europahumlebøk
Nomenklatur
Ostrya carpinifolia Scop.
Klassifikasjon
Rike		Planter
Divisjon		Dekkfrøete planter
Klasse		Tofrøbladete planter
Orden		Bøkeordenen
Familie		Bjørkefamilien
Slekt		Humlebøkslekta
Økologi
Habitat:		skog og kratt
Utbredelse:
– naturlig utbredelse ✖ – isolert populasjon ▲ – naturalisert

Den blir opptil 25 m høy. Barken er glatt og gråbrun med mørkebrune furer. Bladene er ovalt tilspissede og skarpt dobbelttannede med 12–15 par nerver; de er mørkegrønne på oversiden og lysere på undersiden med hvite hår på nervene. Hannraklene er opptil 10 cm lange. Hunnraklene er 3–5 cm lange og minner om blomsterstanden til humle.^[1][2]

Europahumlebøk vokser ofte i artsrik krattskog sammen med villkornell, vårkornell, hassel, parykkbusk, prydblåhegg, middelhavseiner, Paliurus spina-christi, syrin, buskvikke og terpentintre. Den finnes også som undervegetasjon i svartfuruskog, og den er ofte en dominerende art i submediterran løvskog sammen med orientagnbøk, mannaask og duneik. Europahumlebøk forekommer ofte tidlig i den økologiske suksesjonen og blir etterhvert utkonkurrert av løvfellende eikearter, svartfuru, libanonseder, tyrkisk furu og ved nordgrensen for utbredelsen bøk.^[3]

I Alpenes sørskråning i Sveits vokser europahumlebøk sammen med australnesletre, mannaask, Cota triumfettii, vårkornell, Cyclamen purpurascens, laurbærtysbast, hvit julerose, buskvikke, einer, gullregn, gulltvetann, klosterpion, frynseeik, duneik, Ruscus aculeatus, sølvasal, skjermkrage, legefirtann og svart nyserot.^[4]

Arten er utbredt fra sørøstlige Frankrike, Korsika og Sardinia i vest, nordover til Sveits og Østerrike, østover til Kaukasus og sørover til Sicilia og Libanon.^[3]

• 
  Bark
• 
  Bladverk om høsten
• 
  Hannrakler om våren
• 
  Nye hannrakler om høsten