Elisabeth Tamm

Tamm tilhørte adelsslekten Tamm, som eide slott og herregårder over hele Sverige og var Sveriges rikeste familie på slutten av 1800-tallet.^[9]

Tamm overtok i 1905 driften av godset Fogelstad i Södermanland etter sin far. Hun engasjerte seg i lokalpolitikken og ble i 1908 ombud i Julita kommune. I 1916 ble Tamm ordfører i kommunestyret, som første kvinne i en slik posisjon i Sverige.^[10]

Etter innføring av kvinnelig stemmerett i Sverige stilte Tamm til valg til Riksdagens andrekammer og ble i 1921 en av fem kvinner som vant riksdagsplass.^[11] Hun tilhørte Liberala Samlingspartiet og satt i Riksdagen til 1924.

Tamm var en del av Fogelstadsgruppen, som startet Kvinnliga medborgarskolan og drev tidsskriftet Tidevarvet. Hun var aktiv i Frisinnade kvinnors riksförbund og Svenska kvinnors vänsterförbund.^[10]

Under andre verdenskrig engasjerte Tamm seg for Norges sak og hjalp norske flyktninger. I 1945 tok hun imot fanger løslatt fra Ravensbrück og ga dem opphold på Fogelstad.^[12][13]

Tamm var opptatt av organisk landbruk og ga i 1940 ut boken Fred med jorden sammen med Elin Wägner.^[14]

Tamm var også opptatt av kvinnesak, og finansierte utgivelsen av det norske tidsskriftet Kvinnen og Tiden fra 1947. Hun testamenterte også Fogelstad slott og det meste av sin betydelige formue til tidsskriftet, men utgiverne Henriette Bie Lorentzen og Kirsten Hansteen sa fra seg denne gaven i 1955 fordi de fant det riktigst å legge ned tidsskriftet.^[15]

Tamm ble tildelt Haakon VIIs Frihetskors.^[16]