Elbil
En elbil eller elektrisk bil er en bil som drives av elektrisitet. Energien til framdrift lagres som regel i batterier, men også svinghjul og kondensatorer har blitt eller blir benyttet.
Elektrisk drift var forholdsvis vanlig i den tidlige bilhistorien fra midten av 1800-tallet og fram til begynnelsen av 1900-tallet. Batterier var oppfunnet på 1700-tallet og el-motoren på 1800-tallet. Rundt år 1900 stod elbiler for rundt en tredjedel av bilsalget i USA mens damp og bensin stod for resten. I enkelte byer og hos noen taxi-selskaper fantes et system for bytte av batteri for å slippe ventetid på lading. På grunn av begrenset rekkevidde og dårlig motorytelse, ble elektriske biler utkonkurrert av bensinbiler og da spesielt Ford Model T fra 1909.
Tidlig på 2000-tallet økte interessen for elektriske biler på ny etter at flere ble oppmerksomme på problemene rundt forurensing fra forbrenningsmotorer, både lokalt i utslipp av bl.a. NOx og støy, og globalt der utslipp av CO2 varmer opp klimaet. Nyutviklet batteriteknologi bidro også til dette og da spesielt oppfinnelsen og forbedringene av moderne litiumionbatterier utover 1990-tallet og senere. Dette har gjort moderne elektriske biler til et aktuelt alternativ til bensin- og dieseldrevne biler for mange. Økt rekkevidde, tilgang til lading og en synkende kostnadstrend for stadig kraftigere batteripakker har bidratt til dette. Det er store forventninger til den videre utviklingen av elbiler som et miljøvennlig og energieffektivt framkomstmiddel.
Norske myndigheter har innført en rekke goder for elbiler, bl.a. fritak fra merverdiavgift og engangavgift, gratis eller redusert pris for bompassering og at elbilene (med noen unntak) kan kjøre i kollektivfelt.
I tillegg til elbiler har også hydrogenbiler med brenselceller de samme godene som elbiler. Disse omdanner gass fra egne hydrogenstasjoner til elektrisitet til en el-motor som driver bilen.
Fra midten av 90-tallet er det også solgt biler med hybriddrift der Toyota Prius og Honda Insight var tidlig ute med populære modeller. Hybridbiler har både elmotor og forbrenningsmotor. Etter 2010 har det også kommet en rekke ladbare hybridbiler på markedet som kan kjøre noen mil kun på strøm. Hittil har ikke hybridbiler fått noen av de godene som rene elbiler har med unntak av redusert engangsavgift.[1]
Bruk og begrensninger
80–95 prosent av tilført energi på en elbil benyttes til fremdrift, mot bensinbilens ca. 25–30 prosent og litt høyere for diesel.[2] Energien lagres i batterier, og virkningsgraden til disse er derfor også viktig. Litium-ionbatterier kan ha over 90 prosent virkningsgrad, mens blybatterier ligger på mellom 75 og 85 prosent.[3] Samlet virkningsgrad er 60–85 prosent for elbil.[4]
Virkningsgraden for kraftverket som leverer strøm, overføringstap og tap i batterilader, inngår også i regnestykket. Kullkraftverk har en virkningsgrad på 30 prosent, mens gasskraftverk har over 50 prosent, og fornybar energi noe høyere.[5] Tilsvarende for brenselceller må virkningsgraden, lagring og transport av hydrogen tas med.
Selv om den elektriske motoren i seg selv har høy virkningsgrad, er det uklart hva virkningsgraden for hele kjeden blir. Elbil gir lave eller ingen utslipp lokalt, men kan bidra til klimautslipp ved produksjon av nødvendig elektrisk energi eller hydrogen.
Siden elbiler ikke slipper ut partikler lokalt, er de godt egnet til bytrafikk. I tett trafikk i trange bygater gir dermed elbilen fordeler. På grunn av begrenset rekkevidde, passer elbilen best i situasjoner hvor man forflytter seg korte avstander om gangen, som for eksempel i et bymiljø. Det har også blitt skissert hvordan elbiler kan brukes effektivt i et bildelingssystem.[6]
Strømutgiftene for kjøring med elbil per km er lave i Norge hvor prisen for elektrisk energi er lave. Typisk forbruk for nyere elbiler ligger på mellom 1,0 og 2,5 kWh per mil. Strømprisene vil i likhet med bensinprisene variere, men elbileiere kunne med 2015-priser forvente å kjøre én mil for under 2 kroner forutsatt at bilen ble ladet på eget strømnett. I mange byer er det satt ut ladestolper[7] som tilbyr gratis eller billig lading for elbiler. Bilprodusenten Tesla tilbyr også gratis lading, men da med et begrenset nett av ladestasjoner. De som utelukkende kan basere bilbruken på disse, vil altså bare ha kostnader til dekk, reparasjoner, service og avskrivning.
Motsatt vil det forholde seg for elbilister som baserer seg på lading på hurtigladestasjon.[8] Prisene her varierer, men ligger hos to av de store leverandørene i Norge, Fortum og Grønn Kontakt på 2,50 kroner per minutt (2015).[9] Hurtigladerne leverer ofte 50 kW, så prisen per kWh blir i et slikt oppsett på 3 kroner, som følgelig gir en driftskostnad på mellom 4,50 og 7 kroner per mil avhengig av biltype og kjøremønster.
Li-ion-batterier har vært kostbare og har medført at få bilprodusenter har utstyrt biler med store nok batterier til å kunne konkurrere med bensinbilenes rekkevidde. Prisene på batterier falt imidlertid kraftig i perioden 2010–2015. Bilprodusenter er tilbakeholdne med å røpe de reelle kostnadene for batteriene, men uavhengige analyser anslo kostnadene i 2010 til å ligge rundt 1000 dollar per kWh.[10] Tilsvarende analyser gjort i 2015 viser anslag på mellom $200 og $300 per kWh, enkelte også lavere enn dette. En investorkonferanse som den amerikanske bilprodusenten General Motors holdt i oktober 2015, avslørte at man baserte produksjonen av den kommende elbilen Chevrolet Bolt på at batteriprisene kom til å ligge på $145/kWh ved inngangen til 2016.[11]
En sammenligning gjort av DinSide i 2007 kom elbilene bedre ut enn bensinbilene.[12] Aftenposten fant i 2010 også at elbil var mer økonomisk enn bensinbil dersom man bor i bystrøk og kjører mye.[13]
En ulempe vinterstid med den høye virkningsgraden til elbiler er at det ikke genereres spillvarme. Dermed må andre kilder må benyttes for å varme opp kupeen og vinduene. I nyere tid har de fleste elbiler som importeres til Norge innebygget varmepumpe som sterkt reduserer hvor mye av batteriets kapasitet som brukes til oppvarming.
Brannsikkerhet
Det brenner sjeldnere i elbiler enn det gjør i konvensjonelle biler som går på fossilt drivstoff. Når det skulle brenne i en elbil er det svært sjelden at batteriet er årsaken.[14]
Et brannteknisk institutt vurderte i 2016 at brann i elbiler har potensielt lang slokketid og høyt vannforbruk.[15]
Transportarbeid
For å øke rekkevidden til en elbil før den må lades, kan man øke størrelsen på batteriet.[16] En tyngre bil vil på sin side vil ha større energiforbruk, og derfor må gjøre større transportarbeid målt i tonnkilometer. Til småkjøring i by kan det derfor være mer miljøvennlig med mindre batteripakker hvilket gir en lettere bil som må lades oftere.
Det har blitt rapportert at den økende andelen elbiler i Norge har trekt ned klimagassutslippene per personkilometer for personbiler.[17][bør utdypes]
Entusiaster og miljø rundt bilene
Brukte elbiler har et aktivt miljø av entusiaster som drifter og vedlikeholder biler bygget rundt tusenårsskiftet. Det finnes egne diskusjonsfora, en elbilwiki og forum[18] som brukes til å kommunisere og utveksle informasjon rundt disse bilene.
Miljø og klima
En av de største miljøgevinstene med elbil er at den i bruk ikke gir lokale utslipp. Hvor mye bilen i virkeligheten genererer av utslipp i bruk er avhengig av hvor stor andel utslippsfri energi som brukes til å lade batteriene. Færre bevegelige deler gjør det også enklere å produsere en elbil, og dermed muligheten for mindre energiforbruk til transport og fremstilling av komponenter. Det totale karbonavtrykket ved produksjon er likevel høyere enn for en bil i samme størrelse drevet av bensin/diesel ettersom fremstillingen av batterier er svært ressurskrevende. En rapport utgitt av Union of Concerned Scientists[19] viser at elbiler har en stor klimagevinst totalt sett alle forhold tatt i betraktning. Når bilene vrakes, har en mellomstørrelse bensinbil i snitt stått for et klimagassutslipp på 57 tonn, mens en elbil i samme størrelse i snitt har stått for 28 tonn.[20]
Ettersom en stadig større andel av energien blir utslippsfri, vil også det totale utslippet fra elbiler synke og teoretisk nærme seg null når bilproduksjon, fremdriften og resirkulering[21] baseres på utslippsfrie energikilder. Med dagens energimiks i Norge kommer nesten hele strømforsyningen fra vannkraft,[20][22] og det kan dermed hevdes at elektrifiseringen av transport i Norge er gunstig for redusere klimautslippene. Dette må likevel veies opp mot hvor mye ren kraft Norge eksporterer ut av landet ut fra tankegangen om at forbrukt strøm innenlands vil gi tilsvarende økt forbruk av ikke-miljøvennlige energikilder i land vi ellers kunne eksportert kraften til. Samtidig viser prognoser at det er rom for utbygging av betydelig mer fornybar kraft i Norge,[23] og at det nordiske markedet vil få et betydelig overskudd av fornybar kraft fram mot 2020.[24] I hvor stor grad industrien får til gjenbruk av stoffer i utgåtte batterier til bruk i masseproduksjonen av nye batterier vil også påvirke hvordan det totale klimaregnskapet ser ut for elbiler. Levetiden for batteriene har også være omdiskutert. Et omtrentlig tall noen har anslått er 1000 ladesykluser før batterikapasiteten er redusert til 70% av da det var nytt. 70% etter fem eller åtte år er forøvrig også typiske tall for garantiene man får ved nybilkjøp hos noen merker. For en bil med rekkevidde 400 km i snitt over batteriets levetid tilsvarer tusen ladesykluser 400 000 km. Her spiller type batterikjemi inn, noe tilfeldigheter og en del hvordan bruksmønster på kjøring og ladingen har vært. Å hurtiglade ofte (likestrøm, DC) sliter mer på batteriene enn typisk hjemmelading eller annen saktelading mellom 3 og 22 kW (vekselstrøm, AC) på ladestolper i gaten. Å lade ofte opp til 100% gir også mer slitasje så flere bilmerker har fått innstillinger og app'er som lar sjåføren sette ladegrensen til et valgfritt tall der 80% er vanlig å bruke. En "aktiv" kjørestil med mye aksellerasjon og mye brems mener noen at også sliter mer på batteriet, men det er omdiskutert, at det sliter mer på dekkene og andre trafikanters tålmodighet er mindre diskutabelt.
Ved å kjøpe opprinnelsesgarantier kan man sikre at ladestrømmen kommer fra fornybare energikilder, som f.eks. norsk vannkraft. Men selv der strømmen kommer fra lite miljøvennlige kraftverk (kull/olje/gass) vil det likevel bli en miljøgevinst siden slike kraftverker utnytter energikildene bedre enn om den forbrennes i en bilmotor. I tillegg gjør det faktum at elbilen ofte blir bil nummer to, at bil nummer en brukes mindre til småkjøring. Dette medfører ytterligere redusert utslipp av klimagasser for dem som fremdeles trenger to biler.
Det kreves mer energi for å lage en elbil enn en bil med forbrenningsmotor.[25][26] Tyske ADAC regnet i mars 2018 på utslippet fra biler for hele bilens levetid, og i Norge ble det fokusert på at en Tesla Model X må kjøre 580 000 km på kull-kraft før den har lavere totalutslipp av CO2 enn en Mercedes E 220 med dieselmotor.[27][28][29] Mindre biler trenger, ifølge ADAC, å kjøre mellom 45 000 km og 111 000 km før det økte klimaavtrykket i produksjonen utlignes av lavere forbruk. Dersom det brukes vannkraft eller en annen strømkilde uten CO2 vil elbiler (per 2018) ha lavere totalt CO2-avtrykk etter å ha kjørt mellom 140 00 km og, for de største bilene som Tesla-X, 70 000 km.[30] I 2022 var batteriproduksjonen blitt mer energieffektiv, men batteriene var også større, men i gjennomsnitt slapp en elektrisk bil ut bare en tredjedel så mye CO2 som diesel og bensinbiler når også produksjonen tas hensyn til.[31]
Et elektrisk tog med 400 passasjerer mellom Bergen og Oslo på Bergensbanen bruker rundt 0,1 kWh/passasjerkilometer. Mens en batteridrevet bil som Tesla X bruker rundt 0,2 kWh/passasjerkilometer og tog i slakt terreng og god trase bruker rundt 0,03 kWh/passasjerkilometer.[32]
Politiske virkemidler
I flere land er det offentlige tiltak for å tilrettelegge kjøp og bruk av elbiler. I USA gis det ved kjøp av nye elbiler et føderalt skattefradag på 10 prosent av prisen på bilen, begrenset oppad til USD 4 000. Det gis også skattefradrag på opptil USD 100 000 per adresse for offentlige ladestasjoner. I Europa har en rekke land skattefradrag og andre insentiver for bruk og kjøp av elbiler, som redusert forsikring, offentlige ladestasjoner, områder med forbud mot ferdesel med biler fossilt brensel, tillat kjøring i kollektivfelt for elbiler, unntak fra bomavgifter, gratis parkering, gratis lading, med mer.[33] I Danmark har det vært 25 prosent skatt på elbiler, mens andre biler skattlegges med 205 prosent.[34] Salg av elbiler falt da skatten steg på elbiler. Det har vært gratis parkering i København og andre byer, og enkelte gratis ladestasjoner.
Norske myndigheter har gitt elbilene en rekke insentiver:
- Fritak fra engangsavgift[35]
- Nullsats for merverdiavgift ved kjøp[36]
- Redusert årsavgift[37]
- Gratis parkering på mange kommunale parkeringsplasser[38][39][40][41]
- Fritak eller redusert sats for bompenger[42]
- Adgang, med noen unntak, til å kjøre i kollektivfelt[43]
- Fra og med 2009 skulle det bli gratis å kjøre riksvegferge med elbil, men i motsetning til andre kjøretøyer omfattes ikke sjåføren av denne taksten. Resultatet ble at det på enkelte ferjestrekninger ble dyrere med elbil fordi man må betale persontakst for føreren. I ettertid har det blitt bestemt at man kan velge å betale MC-takst i stedet for person-takst dersom det blir billigere.[44]
- mange kommuner har plassert ut ladepunker som kan benyttes gratis, noen steder må man betale parkeringsavgift på dagtid
- 40 % redusert firmabilbeskatning
- fritak fra omregistreringsavgift
- fritak fra veibruksavgift og CO2-avgift på drivstoff
Fra 2021 er det innført halv trafikkforsikringsavgift for elbiler.
I Oslo gis det i tillegg tilskudd til etablering av offentlig tilgjengelige ladestasjoner.[45]
En klage om ulovlig norsk statsstøtte til elbiler ble inngitt i oktober 2014 til EFTA. EFTA avgjorde i april 2015 at statsstøtten er lovlig.[46] Bil-relaterte avgifter ble redusert fra 75 milliarder i 2007 til 35 milliarder i 2021, især kjøpsavgifter.[47]
Varianter
Batterielektrisk
En batteri-elektrisk bil benytter elektrokjemisk energi som er lagret i batterier. Om batteriet har en temperatur på 15 kuldegrader, kan det ha 23 prosent mindre energi.[48]
Brenselcelleelektrisk
Benytter elektrisk energi fra en brenselcelle som forbruker drivstoff, som regel hydrogen, i en elektrokjemisk reaksjon for å produsere elektrisitet.
Hybridelektrisk
Hybridelektriske kjøretøy kombinerer en elektrisk motor og en forbrenningsmotor for fremdrift. Det blir brukt batterier for å lagre energien som brukes av den elektriske motoren.
Vi differensierer i dag mellom hybrider med parallell, serie og parallell-serie system. I en hybrid med ett parallell system vil forbrenningsmotoren og den elektriske motoren være i parallell. Dette betyr at både den elektriske motoren og forbrenningsmotoren kan gi kjøretøyet fremdrift direkte. Seriehybrider er utstyrt med en forbrenningsmotor som driver en generator som leverer strøm til en elektrisk motor som igjen står for fremdrift av kjøretøyet. En hybrid med et serie-parallell system fungerer som en hybrid med et parallell system, men er i tillegg utstyrt med en ekstra generator for å gjøre det mulig å lade batteriene selv om elektromotoren brukes til fremdrift.
Plug-in hybridelektrisk
En del bilprodusenter tilbyr plug-in-hybrider, der det er mulig å lade batteriene via strømnettet. Motoren trer kun inn når det er behov for ekstra ytelse, eller når batteripakken er i ferd med å tømmes. På kortere turer vil de ladbare bilene drives elektrisk. Rekkevidden varierer fra 25 til 52 km.[49]
Produksjon og salg
Thomas Parker bygget den første praktisk produserte elbil i London i 1884, ved hjelp av sitt egne spesialkonstruerte oppladbare batteri med høy kapasitet.[50][51][52] Flocken Elektrowagen ble i 1888 designet av den tyske oppfinneren Andreas Flocken.[53] Elektriske biler var blant de foretrukne metodene for fremdrift i biler på slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tall i enkelte deler av verden på grunn av at de var så enkle å bruke og hadde en bedre komfort enn bensindrevne kjøretøy på den tiden.[54]
Historisk store elbilprodusenter inkluderer amerikanske Detroit Electric Car Company som i perioden 1907–1939 produserte minst 10 000 elbiler og franske PSA Peugeot Citroën som produserte ca. 10 000 elbiler på 1990- og 2000-tallet. Britiske Sinclair Vehicles som produserte 12 000 små trehjuls elbiler i 1985 må også nevnes.
Elbiler i Norge
Salget av elbiler i Norge tok av for alvor i 2011, først og fremst som følge av lanseringen av flere nye bilmodeller og fritak fra engangsavgift, moms og det meste av årsavgiften. Nissan Leaf ble introdusert på markedet i annet halvår 2011[55] og dette var den første elbilen i C-segmentet med (Li-Ion) batterier som også kunne hurtiglades. I 2011 ble også «trillingene» lansert i Norge (én bilmodell solgt som henholdsvis Misubishi i-MiEV, Citroën C-Zero og Peugeot iOn).[56] I august 2013 startet Tesla levering av sin Tesla Model S fra forhandleren på Alnabru.[57]
I løpet av kort tid vokste det norske elbilsalget kraftig. I 2011 var salget på et par tusen biler,[58] bare to år etter ble det solgt mer enn 10 000,[59] og i april 2015 ble elbil nr. 50 000 registrert.[60] Ett år etter, i mars 2016, var det registrert 80 000 elbiler i Norge.[61] I mars 2015 utgjorde elbilsalget bortimot en fjerdedel (23,4 %) av totalsalget av nye biler i Norge.[62] Nissan Leaf er den mest populære, og VW eGolf nestmest. Akershus og Oslo har flest elbiler.[63]I 2016 ble det registrert 29 503 elbiler i Norge.[64] Ved inngangen til 2018 var det 142 490 elektriske kjøretøy i Norge hvorav 139 000 er registrert som biler som var en økning på 42,5 % i forhold til inngangen til 2017.[65] Eiere av elbiler i Norge anslås å bli subsidiert med rundt 13 milliarder kroner (2019), en subsidie som primært går til velstående husholdninger.[66] 78 % av lading skjer hjemme (2020).[67]
Historikk
Selv om den store utbredelsen av elbiler i Norge skjedde først på 2010-tallet, har elektriske biler en lang forhistorie i Norge.
- Staværn Bilfabrik produserte i 1919 ca. 10 elektriske lastebiler, og Strømmens Værksted lagde tre prototyper i 1971.[68]
- Under første verdenskrig var det mangel på bensin i Norge, og elbiler, spesielt elektriske lastebiler og varebiler, ble populære. I 1921 var det minst 179 elbiler i Norge. Men interessen for elbiler falt raskt utover 1920-tallet på grunn av den svake motoren. Under andre verdenskrig ble det igjen mangel på bensin og interessen for elbiler økte igjen. Det var trolig flere elbiler i Norge på denne tiden enn i 1921. Etter at krigen var slutt falt interessen igjen.[68]
- Allerede før første verdenskrig fikk vi de første elektriske busser i Norge, først ute var Drammen i 1909. I Oslo begynte man å kjøre elektriske busser i 1940, mens Stavanger og Bergen fikk slike busser i hhv. 1947 og 1950. Stavangers trolleybuss ble nedlagt i 1963, Drammens i 1967 og Oslos i 1968.
- Think produserte over 2 000 elbiler i Norge i perioden 1990–2009. I dag produserer kun Buddy Electric elbiler i Norge. I perioden 2003 - 2011 ble det importert mange brukte elbiler av Enviro Elbilsalg i Drammen.
Merker og modeller
Elbiler lansert etter 2010
I listen nedenfor er kun biler som er lansert i det norske markedet etter 2010. Opplysninger om pris, rekkevidde, batteri, seter og pris er hentet fra Norsk elbilforening i desember 2015.
| Bilde | Merke | Modell | Lansert | Rekkevidde | Batteri | Antall seter | Nypris (NOK) |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
_NAIAS_2015.jpg) |  Chevrolet /
| Bolt / | 2016 | 320 km 423 km (WLTP) | - 60 kWh | 5 | 399.900 |
.jpg) |  / Citroën | C-Zero | 2011 | 160 km | 16 kWh | 4 | 139.900 |
 | Mitsubishi [69] | i MiEV | 2010 | 160 km | 16 kWh | 4 | 143.900 |
 | Nissan | Leaf | 2011 | 199 km | 24 kWh | 5 | 205.850 |
.jpg) | Nissan | Leaf (Nye Nissan LEAF 2018) | 2018 | 270 km | 40 kWh | 5 | 287.900 |
 | Tesla Motors | Model S | 2012 | 390 km 502 km | 60 kWh 90 kWh | 5-7 | 553.200-922.000 |
.jpg) | Tesla Motors | Model X | 2015 | 355 km 489 km | 60 kWh 90 kWh | 5-7 | 663.100-1.333.700 |
 | Tesla Motors | Model 3 Performance Model 3 Long Range | 2018 | 530 km (WLTP)[70] 560 km [70] | 5 | 429.800 521.100 | |
 |  BMW | BMW i3 | 2014 2016 | 190 km 300 km | 22 kWh 33 kWh | 4 | 249.900 |
 | Ford | Focus Electric | 2013 | 160 km | 23 kWh | 5 | 268.000 |
.jpg) | Volkswagen | e-Up | 2013 | 160 km | 18,7 kWh | 4 | 191.600 |
 | Volkswagen | e-Golf | 2014 | 190 km | 24,2 kWh | 5 | 244.200 |
 | / Citroën | Berlingo | 2014 | 170 km | 22,5 kWh | 2 eller 3 | 286.000 |
.JPG) |  Hyundai | Ioniq | 2016 | 280 km | 28 kWh | 5 | 254.900 |
 | Buddy Electric | Buddy | 2007 | 60–120 km | 14,4 kWh | 3 | 173.700 |
 | Kia | Kia Soul Electric | 2014 | 212 km | 27 kWh | 5 | 199.900 |
| Kia | Kia Soul Electric | 2017 | 250 kM | 30 kWh | 5 | 256.900 | |
.jpg) | Mercedes | B-Klasse Electric drive | 2015 | 166 km | 28/32 kWh | 5 | 277.500 |
.jpg) | Nissan | e-NV200 | 2014 | 170 km | 24 kWh | 2 eller 5 | 209.900 242.500 (5-seter) |
 | Peugeot | iOn | 2011 | 75–150 km | 16 kWh | 4 | 139.900 |
 | Smart | Fortwo Electric Drive | 2015 | 80–140 km | 17,6 kWh | 2 | 135.420 |
 | Renault | Twizy | 2012 | 60–100 km | 6,8 kWh | 2 | 81.690 |
 | Renault | Zoe | 2014 | 240 km | 22 kWh | 5 | 199.900 |
 | Renault | Kangoo Z.E. | 2011 | 170 km | 24 kWh | 2 eller 5 | 244.920 252.920 (5-seter) |
Eldre modeller
Tabellen inneholder oversikt over "eldre" elbiler (produsert tidligere enn 2010, ikke lenger i salg eller kun importert i lave antall).
| Bilde | Merke | Modell | Produksjonsår | Antall produsert | Rekkevidde | Toppfart | Effekt | Antall seter (voksne) | Nypris | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
.jpg){kind=small} | Renault | Fluence | Minst 1407 stk (per 2012) | |||||||
 |  Bolloré | Bluecar | Minst 1543 stk (per 2012)> | |||||||
 |  BYD Auto | e6 | Minst 1700 stk (per 2012) | 300 km | 5 | |||||
 | Tazzari | Tazzari Zero | 2009– | 600 stk (per 2011)[71] | 60-130 km[72] | 100 km/t | 15 kW | 2 | 169 900 kr i Norge i 2011. | |
 | Tesla Motors[73][74] | Roadster | 2008– | 900 stk (per 2009)[75] | 280-390 km | 201 km/t | 185 kW | 2 | 700 000 kr i Norge i 2010. 98 000 USD (550 000 kr) i USA i 2008. | Nær 7000 litium-ion-batterier. 3946 mm lang. Forventet levetid på batteriene: 5-7 år/160.000 km |
 Elbil Norge[74][76][77][78] | Buddy ALB | 2007– | Minst 361 stk (per 2008) | 30–80 km[72] | 80–90 km/t | 13 kW | 3 | 147 800 i Norge i 2010. 158 000 kr i Norge i 2009. | Klassifisert som firehjuls motorsykkel. Lengde: 2440 mm. Vekt: 795 kg. Blybatterier. | |
 | ZAP[79][80] | Xebra | 2006– | minst 500 stk | 40 km | 64 km/t | 5 kW | 4 | 11 000 USD (62 000 kr) i USA i 2008 | Tre hjul. Blybatterier. |
 |  NICE[78][81] | MEGA City / e-City | 2006– | ca 200 stk per 2008[82] | 65–110 km | 65 km/t | 4 kW | 2 | 11 500 pund (119 000 kr) i Storbritannia i 2008 | To ekstra barneseter tilgjengelig. Tolv 12-volts blybatterier. Lengde: 296 cm. Vekt: 750 kg. |
 | EFFEDI Automotive Group[78][83][84] | Maranello4 / SCE Star / SCE Superstar | 2004– | 50–70 km | 45 km/t | 4 kW | 2 | 128 000 kr i Norge i 2009 | Åtte blybatterier. To personer kun hvis range-extender (bensinmotor) brukes, ifølge noen kilder. Lengde: 264 cm. | |
 |  / Reva[74][78][85][86][87][88] | Reva i / G-Wiz | 2001– | 2500 stk (per 2008) | 30–70 km[72] | 65–80 km/t | 6–13 kW | 2 | 115 900 i Norge i 2010. 99 000 kr i Norge i 2008. | Klassifisert som firehjuls motorsykkel. Åtte 6-volts blybatterier. Krever vannpåfylling av bruker hver 2.–4. uke. Litiumion-batterier tilgjengelig mot merkostnad. Tilgjengelig med DC- eller AC-motor. To ekstra barneseter tilgjengelig. Lengde: 2600 mm. Vekt 665 kg. |
 |  ZENN Motor Company[76][89][90] | ZENN | 2000– | 350 stk | 48–80 km | 40 km/t | 5,7 kW | 2 | 12 000 USD (68 000 kr) i USA i 2008 | 12 6-volts blybatterier. |
 | Dynasty Electric Car Corporation[78][91][92] | It | 2001– | 200 stk | 55 km | 40 km/t | 4,1 kW | 4 | 19 000 USD (135 000 kr) i USA i 2009 | Fire eller seks tolvvolts blybatterier. Lengde: 3566 mm. Vekt: 660 kg. |
 | / Global Electric Motorcars[78] | GEM e4 | 142 stk per 2010[93] | 45 km | 40 km/t | 6 kW | 4 | 10 295 USD (73 000 kr) i USA i 2009 | Seks tolvvolts blybatterier. Lengde: 325 cm. Vekt: 585 kg. | |
| Myers Motors[76][91][94][95] | NmG | 1999– | Minst 300 stk | 80 km | 122 km/t | 20 kW | 1 | 35 000 USD (197 000 kr) i USA i 2008 | Tre hjul. 13 tolvvolts blybatterier. Tidligere kjent som Corbin Sparrows. | |
 | Micro-Vett[78] | Piaggio Porter | 1995– | 5000 stk per 2011[96] | 70 km | 60 km/t | 9 kW | 4 | 222 000 kr i Norge i 2009 | Lengde: 337 cm. Blybatterier. Litiumion-batterier tilgjengelig. Også tilgjengelig som 2-seter og 6-seter. |
 | FINE Mobile GmbH[97][98] | Twike | 1992– | Minst 850 stk | 40–150 km | 85 km/t | 2–3 kW | 2 | 22 000 € (180 000 kr) i Tyskland i 2008 | Hybrid av elbil og sykkel med tre hjul. NiCd- eller LiIonMn-batterier. 2650 mm lang. |
 | Smiles AG[78][98][99] | CityEl / Mini-El | 1987– | 5500 stk (per 2007) | 40–90 km | 50–63 km/t | 2,5–3,5 kW | 1 | fra 9 189 € (88 200 kr) i Tyskland i 2008 | Tre hjul. Blybatterier eller Lithium batterier. 2750 mm lang. |
Ytterligere produsenter med ukjent antall produserte biler:
Buddy BAES
Hybrid Technologies- Chrysler GEM[91]
- Detroit Electric (eksakt kopi av modellen fra begynnelsen av 1900-tallet)
- DeLorean Motor Company (DMC-Texas)
Fly Bo[91]- Modec[91]
Smith Electric Vehicles[91]- BrainBuggy[78]
- Fribest FC6500E (NEV HY-B22120)[78]
Elettrica[78]- Longwise EVL026V, SUV EVL050V, EVL026F, EVL026V (Quiet Car One)[78]
- Micro-Vett: Elektrisk konvertert Fiat e500, Fiat Fiorino, Fiat Doblo, Fiat Scudo.[78]
- / : Miles Automotive ZX40 ST[78]
- NEV EVL021V (Brain Buggy)[78]
- GM 6500
- /
Geely Nanoq / Lynx Nanoq / Nofuel Nanoq
Biler som hittil er produsert i små antall:
- American Electric: Kurrent.
- Commuter Cars Corporation: Tango (4 stk per januar 2009)[78]
- Venturi Fetish (25 stk per januar 2009)[78][91]
- NICE: MyCar og Ze-0.
Elbiler som ikke lenger er i produksjon
De nyeste av disse bilene er hovedsakelig konstruert på slutten av 1990-tallet og til ca. 2004 for noen av de franske utgavene. Disse bilene har en relativt kort rekkevidde (inntil ca. 100 km på en lading). Flere av disse modellene er å få kjøpt brukt. I listen nedenfor er kun biler som er eller er antatt å være produsert i minst 100 eksemplarer tatt med. Listen kan være mangelfull.
| Bilde | Merke | Modell | Produksjonsår | Antall produsert | Kjørelengde | Toppfart | Effekt | Antall seter (voksne) | Nypris | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
 | Think[74][100][101] | City (A306) | 2008–2012 | 2500 stk (per 2010)[102] | 100–160 km[72] | 100 km/t | 27 kW | 2 | 224 000 i Norge i 2010. 199 000 kr i Norge i 2008 | Klassifisert som personbil. Zebra-batterier (NaAlCl4) eller Enerdel litium ion-batterier. Var også tilgjengelig i 4-seters utgave fra desember 2010. 3120 mm lang. |
| Elbil Norge[98] | Kewet | 1991–2007 | 1000 stk | 50–80 km | 80 km/t | 12 kW | 2 | Blybatterier. 2440 mm lang. | ||
 | Citroën[98][103] | Saxo Electrique | 1996–2005 | 5500 stk[104] | 75–120 km | 90 km/t | 11–20 kW | 4 | 20 6-volts NiCd-batterier. 3720 mm lang. | |
 | Citroën[98][105] | Berlingo Electrique | 1998–2005 | 1749 stk | 80–110 km | 95 km/t | 15,5–28 kW | 2 | Kan bygges om til 4-seter. 27 6-volts NiCd-batterier. 4110 mm lang. | |
 | Renault[106][107] | Kangoo Electri'cité | 2002-2004 | Færre enn 500 stk | 60–90 km | 90–100 km/t | 20 kW | 5 | 25 400 € (196 000 kr) i Frankrike i 2003 | NiCd-batterier. |
 | Peugeot[103] | 106 El | 1995 eller 1997–2004 | 2800 stk (per 2000) | 64–90 km | 95 km/t | 11–20 kW | 4 | NiCd-batterier | |
 | Think[100] | City (286) | 1999–2003 | 1005 stk | 2 | NiCd-batterier. | ||||
 | Toyota[108][109] | RAV4 EV | 1997–2003 | 1575 stk | 80–215 km | 125 km/t | 50–67 kW | 4–5 | 29 000 USD (230 000 kr) i California i 2002 | NiMh-batterier. 3980–4160 mm lang. |
 |  Ford[76][108] | Ranger EV | 1998–2002 | 1500 stk | 97–105 km | 120 km/t | 90 kW | 2 | 90 kW effekt. NiMh-batterier. 4788 mm lang. | |
 | Peugeot[110] | Partner El | 1998-2001? | 75–100 km | 95–100 km/t | 28 kW | 2 | 27 6-volts NiCd-batterier. 4110 mm lang. | ||
 | Nissan[108] | Hypermini | 1999–2001 | 219 stk | 115 km | 100 km/t | 24 kW | 2 | Litium-ion-batterier. | |
 | Nissan[108] | Altra EV | 1998–2000 | 130 stk | 190 km | 75 km/t | ||||
 | Honda[108] | EV Plus | 1997–1999 | 300 stk | 180 km | 130 km/t | 66 kW | 4 | 24 12V NiMh-batterier. Tilgjengelig kun i California. | |
 | Chevrolet[76] | S-10 EV | 1997–1999 | 500 stk | 96–145 km | 112 km/t | 85 kW | 2 | NiMh-batterier. | |
 | General Motors[111] | EV1 | 1996–1999 | 1117 stk | 90–240 km | 130 km/t | 102 kW | 2 | NiMh-batterier. Bilen var kun tilgjengelig i California og Arizona, og kun på leasing-kontrakt. | |
| Chrysler[76][112] | EPIC | 1998 | 207 stk | 129 km | 90 kW | 7 | NiMH-batterier. Bilen var kun tilgjengelig i California og New York, og kun for leasing. Alle bilene ble tatt tilbake etter endt leasing-periode. | |||
 |  Renault[113][114][115][116] | Clio Electrique | 1996–1998? | Minst 209 stk | 60–100 km | 100 km/t | 21 kW | 4 | 149 000 SEK (143 000 kr) i Sverige i 2000 | 19 NiCd-batterier. Noen modeller kun som 2-seter. 3709 mm lang. |
 | Volkswagen[108][117] | Golf CityStromer | 1995–1998 | 150 stk | 40–70 km | 100 km/t | 20 kW | 4 | 16 blybatterier. | |
 | Renault[118][119][120] | Express Electrique | 1993/1994–1998 | Minst 60 stk, kanskje 1000 | 60–100 km | 80–90 km/t | 16–19 kW | 4 | NiCd-batterier. Noen modeller kun som 2-seter. | |
 | Citroën[98][121] | AX Electrique | 1994–1996 | 364 stk | 80–100 km | 90 km/t | 11–20 kW | 4 | NiCd-batterier. 3525 mm lang. | |
 | Pivco | Citi Bee | 1994–1995 | 120 stk | 100 km | 90 km/t | 30 kW | 2 | NiCd-batterier, 100Ah, 120V. 2840 mm lang. | |
 | Sinclair Vehicles[122] | C5 | 1985 | 12000 stk | 21 km | 24 km/t | 0,25 kW | 1 | 400 pund (4 000 kr) i Storbritannia i 1985 | Tre hjul. Pedaler for økt rekkevidde. |
 | Enfield Automotive[123] | 8000ECC | 100 stk | 060-100 km antgelig. 145km maks sitert. | 100 km/t | 0 kW | 2+2 | 00 pund ( 000 kr) i Storbritannia i 19xx | Jeep- og sommermodeller. Aluminium karosseri. Aerodynamisk. Omstridt rekkevidde. | |
| Sebring-Vanguard[108] | Vanguard Citicar | 1974–1976 | 2200 stk | 64 km | 70 km/t | 2 | ||||
 | Mitsubishi | Minica EV | 1971–1976 | ca 120 stk | Blybatterier | |||||
| Daihatsu[124] | Hospitality vehicle | 1970 | 264 stk | 4 | Til bruk på World Expo i Osaka i 1970. | |||||
 | Eureka Williams Corporation[125] | Kilowatt | 1959–1960 | 100 stk | 97 km | 97 km/t | 2 | 12 seksvolts batterier. | ||
 | Tachikawa Hikōki K.K. (Tachikawa Airplane Company) / Tōkyō Denki Jidōsha K.K. (Tokyo Electric Motor Car Co.) / Prince Jidōsha Kōgyō K.K. (Prince Motor Company) | Tama | 1947–1948 | 65 km | 35 km/t | 3,3 kW | 4 | |||
 | Milburn Wagon Company | Milburn Light Electric | 1914-1923 | 3 000-4 300 stk[126] | 80 km | 31 km/t | 4 | |||
 | Detroit Electric Car Company[127] | Detroit Electric | 1907–1939 | Minst 10 000 stk | 130 km | 32 km/t | 4 | |||
 | Baker Electric | Baker Electric | 1899–1915 |
Ytterligere produsenter/merker:
- Fiat 600 Elettra
- Skoda Favorit E
Det finnes også konverterte biler, for eksempel amerikanske AC Propulsions eBox, som er basert på bensinbilen Scion xB, finske Elcat basert på Subaru Sambar, svenske ombygde Fiat Scudo. I Sverige ble britiske Reliant Fox-biler ble konvertert til elbiler på slutten av 1980-tallet. Det er svært få konverterte elbiler i Norge.
Kommende modeller
En ny generasjon med elbiler er nå under utvikling og i ferd med å bli tilgjengelige. På grunn av ny batteriteknologi har disse en langt bedre rekkevidde og høyere ytelse, samtidig som de fremdeles er svært miljøvennlige. Eksempler på disse bilene er:
| Land | Merke og Modell | Planlagt i salg | Kommentarer |
|---|---|---|---|
| | Chrysler GEM Peapod | 2009[128] | |
| | Fusin QQ Electric | 2009[78] | |
| | Lifan 520 | 2009[78] | |
| | Heuliez Friendly | 2010[78] | |
| | Lightning GT Electric Car | 2010 | |
| | Mercedes-Benz Smart Electric Drive | 2010 | |
| / | Miles EV | 2010 | Tidligere kjent som Miles XS500 / ZS500. Var først planlagt i salg fra 2009.[78] |
| | Nissan Cube EV | 2010 | |
| / | Tata Motors Indica Vista EV | 2010[129] | Var opprinnelig planlagt i salg fra 2009[130] |
| | BMW Mini E | 2011 (Europa)[131] | Opprinnelig planlagt 2010. |
| | Chevrolet Volt | 2011 (Europa)[131] | Opprinnelig planlagt 2010. Bilen har elektrisk drift, men en bensinmotor lader batteriene. |
| | Ford Transit Connect BEV | 2011 (Europa)[131] | Opprinnelig planlangt 2010[132] |
| | Lotus Evora | 2011 (Europa)[131] | |
| | Mercedes BlueZero | 2011 (Europa)[131] | |
| | Opel Ampera | 2011 (Europa)[131] | Bilen har elektrisk drift, men en bensinmotor lader batteriene. |
| | Toyota FT-EV | 2012 (Europa)[131] | |
| | Volkswagen Golf blue-e | 2012 (Europa)[131] | |
 | Volvo C30 E | 2012 (Europa)[131] | |
| | BMW 1 Active E | 2012 eller 2013 (Europa)[131] | |
| | Peugeot BB1 | 2012 eller 2013 (Europa)[131] | |
| | Renault Zoe | 2012 eller 2013 (Europa)[131] | |
| | Volkswagen E-Up! | 2013[133] | |
| | Aptera 2e | Tidligere kjent som Aptera Typ-1e | |
| | Reva NXG | Lansert 16. september 2009.[134] | |
| | Reva NXR | Lansert 16. september 2009.[134] | |
| | Subaru R1e | ||
| | Venturi Eclectic | ||
| | Cleanova | ||
| | Spark Electric Vehicles Comet | ||
| | Phoenix Motorcars Sport Utility Truck / SUV | ||
 | Proteon | ||
| | Universal Electric Vehicles Spyder | ||
 | Obvio 828e | ||
| | Venture Vehicles VentureOne |
Se også
- Buddy – Norsk elbilprodusent i Oslo
- Norstart – Norsk elbilforening
- DNV Fuel Fighter - studentprosjekt ved NTNU
Referanser
Eksterne lenker
- (en) Electrically-powered automobiles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- ladestasjoner.no – Oversikt over ladestasjoner i Norge
- Ladegrep for elbilen - artikkel om elbil fra forskning.no 26.10.12
- elbilstatistikk.no - Oversikt over registrerte elbiler i Norge
ostepopp
