Dybdepsykologi

Dybdepsykologi (tysk: Tiefenpsychologie) er et begrep som ble skapt av psykiateren Eugen Bleuler for å referere til en psykoanalytisk tilnærmelse til terapi og forskning som tar det ubevisste i betraktning.^[1] Begrepet ble raskt akseptert i året det ble foreslått (1914) av Sigmund Freud, for å dekke et topografisk syn på sinnet i forskjellige psykiske systemer.^[2]

Dybdepsykologi har senere blitt brukt om den pågående utvikling av teorier og terapier som har vært startet av Pierre Janet, William James og Carl Jung så vel som av Freud, for å utforskje forholdet mellom de bevisste og det ubevisste, og indikerer som sådan både psykoanalyse og Jungs psykologi.^[3]