Dharampur (fyrstestat)
Dharampur var en fyrstestat i det som nå er delstaten Gujarat i India. Staten eksisterte til 1948 da den ble innlemmet i India. Den hadde et areal på 1 823 km2 og en befolkning på 114 995 (1911). Byen Dharampur var hovedstad.
| Dharampur | |||||
| Fyrstestat | |||||
| |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
 | |||||
| Hovedstad | Dharampur | ||||
| Religion | Hinduisme (98%) | ||||
| Styreform | Monarki | ||||
| Historisk periode | Mogulriket Kolonitidens India | ||||
| - Grunnlagt | 1200-tallet | ||||
| - Opphørte | 1948 | ||||
| Areal | |||||
| - 1911 | 1 823 km² | ||||
| Innbyggere | |||||
| - 1911 est. | 114 995 | ||||
| Befolkningstetthet | 63,1 /km² | ||||
| I dag en del av | Delstaten Gujarat i India | ||||
Navn
Staten ble også kalt Mandvegan og Ramnagar, før navnet gikk over til Dharampur.[1]
Geografi
Staten Dharampur lå vest i India, nord for Mumbai. Den grenset til Britisk India, fyrstestatene Bansda og Sulgana, samt det portugisiske området Nagar Haveli.[1]
Åser og berglandskap med skog og krattvegetasjon preget mye av landet. Et område på 593 km² var dekket av skog.[2]
De viktigste elvene i staten var Daman Ganga, Kolak, Par, Auranga og Ambika, alle med utløp i Khambhatbukta.[2]
Samfunns- og næringsforhold
Ved folketellingen i 1911 hadde Dharampur et innbyggertall på 114 995.[1]
Staten hadde en by, hovedstaden Dharampur. Byen hadde i 1901 et innbyggertall på 6 344.[3] Befolkningen holdt ellers til i 272 landsbyer.[2] Folket i Dharampur var for det meste hinduer. I 1901 tilhørte 98 % hinduismen. De resterende var muslimer og parsier.[2]
Et areal på 339 km² var i 1903–04 oppdyrket. Avlingene besto av ris, belgfrukter, kikerter og sukkerrør.[2] Fra skogen ble det høstet blader fra mahwatrærne (Bassia latifolia), det ble hugget teak, indisk palisander og bambus.[2] Det ble produsert tepper, kurver, vifter, melasse, kateku og leirgods.[2]
På begynnelsen av 1900-tallet gikk det kjerreveg sørover i retning Nashik Road, der Great Indian Peninsula Railway hadde stasjon. En dårligere veg forbandt Dharampur med Bulsar og Bombay, Baroda and Central India Railway.[2] I 1914 ble arbeid med en ny veg fra Dharampur til landsbyen Rumla nord i staten påbegynt.[1]
I 1905 fikk staten tilknytning til telegrafnettet.[1] Et kombinert post- og telegrafkontor ble bygget i hovedstaden.
I 1903–1904 hadde staten 23 skoler med 790 elever. Det fantes en apotek og et asyl for spedalske.[2] Utdanningen, inkludert lærebøker og skolemateriell, var gratis for elevene. I 1908 åpnet et gymnas.[1]
Politikk og forvaltning
Grunnleggelsen av staten oppgis til 1262.[1] Den ble etablert og styrt av et rajputdynasti.
Områder ble tapt til Marathaforbundet, som tidlig på 1700-tallet erobret 72 landsbyer fra Dharampur. Etter dette måtte staten betale tributt til peshwaen. I 1802 gikk tributtretten over til britene som følge av Bassein-traktaten.[2]
I britenes indirekte styre i kolonitidens India, sorterte Dharampur under Surat Political Agency i presidentskapet Bombay.Herskeren hadde rett på en salutt på ni skudd.[2] Da det i 1921 ble opprettet et fellesorgan for herskerne i de indiske fyrstestatene, fikk rajaen av Dharampur direkte representasjon i Fyrstekammeret.[4]
Staten var inndelt i seks administrative deler, i tillegg til hovedstaden, som utgjorde en egen kommune.[1]
Staten hadde ikke faste militære styrker, men en irregulær styrke på 199 mann. Politikorpset talte på begynnelsen av 1900-tallet 131 mann.[2]
Dharampur gikk inn i Unionen India den 10. juni 1948.[5]
Herskere
Herskerne hadde tittelen rana, senere maharana. Herskerfamilien hadde gjennom sanad rett til å adoptere for å sikre suksesjon.[2]
Blant herskerne over Dharampur var:[6]
- Rupdev 1784–1807
- Vijaydev I 1807–1857
- Ramdev 1857–1860
- Narandev 1860–1891
- Mohandev 1891–1921
- Vijaydev II 1921–1948
