Den binomiske opsjonsprisingsmodell
Den binomiske opsjonsprisingsmodell er en finansiell modell utviklet av de amerikanske økonomene Cox, Ross og Rubinstein i 1979 for aktivaprising basert på fravær av arbitrasje. Modellen er basert på at verdien av det underliggende aktivum er en diskret, nærmere bestemt binomisk stokastisk variabel som realiseres i diskret tid.
Bruk av modellen
Den binomiske modellen brukes i praksis til numerisk opsjonsprising i tilfeller hvor andre modeller er vanskeligere å anvende. Dette gjelder blant annet for amerikanske opsjoner, dividendebetalende opsjoner, realopsjonsmodeller og særlig kompliserte opsjoner (herunder asiatiske opsjoner). Den binomiske modellen kan i slike tilfeller være raskere enn Monte Carlo-simulering.
Metode
For å prise opsjoner i den binomiske modellen antar man at det finnes et komplett marked bestående av et underliggende aktivum (i dette tilfelle en aksje) hvis verdi betegnes , som er en binomisk stokastisk prosess i diskret tid og et risikofritt aktivum som gir en deterministisk avkastning
. I tillegg til de ovennevnte aktiva eksisterer det et derivat hvis verdi
bare avhenger av verdien av
(og evt tiden
).
Anta at en aksje på et tidspunktt har verdien . I den binomiske modellen kan aksjekursen på det neste tidspunkt enten øke med en faktor
til
eller falle med en faktor
til
. Vilkåret for fravær arbitrasje i dette markedet er at
, hvor streng likhet innebærer en deterministisk aksjekurs.
Énperiodisk modell
For å prise en énperiodisk opsjon tar man utgangspunkt i en replikerende strategi hvor man ved hjelp av det underliggende og det risikofrie aktivum konstruerer en portefølje hvis kontantstrøm er en perfekt kopi av kontantstrømmen fra opsjonen i alle mulige fremtidige tilstander. Denne porteføljen på under forutsetningen om ingen arbitrasje ha samme pris som opsjonen. Man får derfor at: