Dario Fo
Dario Fo (født 24. mars 1926 i Sangiano i provinsen Varese i Lombardia i Italia, død 13. oktober 2016[24] i Milano) var en italiensk dramatiker og teaterregissør som mottok Nobelprisen i litteratur i 1997. I Norge var han særlig kjent for sine satiriske skuespill av politisk og sosial karakter. Han var en av de få italienske skuespillforfattere som regelmessig fikk sine stykker oppført over hele verden mens han levde. Av hans skuespill oppført i Norge kan nevnes «En anarkists tilfeldige død», «Vi betaler ikke, vi betaler ikke». I Italia var han også kjent som skuespiller og instruktør, ofte i egne teatergrupper sammen med sin kone Franca Rame. Hans arbeid ga dem begge i perioder problemer med det etablerte Italia, i form av for eksempel arrestasjoner og fysiske overgrep.
| Dario Fo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Dario Luigi Angelo Fo 24. mars 1926[1][2][3][4]  Sangiano[5][6] Leggiuno[7] | ||
| Død | 13. okt. 2016[8][2][3][9] (90 år) Ospedale Luigi Sacco[8] | ||
| Beskjeftigelse | Sceneinstruktør,[10][11] teaterskuespiller,[12] manusforfatter,[10] komponist,[10] dramatiker,[10][11] filmskuespiller, illustratør,[10][12] kunstmaler,[10][11][12] lyriker, scenograf,[11] satiriker, skribent,[10] kostymedesigner, skuespiller,[13][14] billedkunstner,[13] regissør,[14] Q1020593[14] | ||
| Utdannet ved | Brera-akademiet | ||
| Ektefelle | Franca Rame (1954–2013) | ||
| Barn | Jacopo Fo | ||
| Parti | Rifondazione Comunista | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (1926–1946) Italia (1946–2016) | ||
| Gravlagt | Cimitero Monumentale di Milano[15] | ||
| Språk | Italiensk[16][17][18] | ||
| Medlem av | Collège de ’Pataphysique American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer Nobelprisen i litteratur (1997)[5][6][19][20] Sonningprisen (1981) Orden al Mérito Docente y Cultural Gabriela Mistral Honorary citizen of Palermo Æresdoktor ved Vrije Universiteit Brussel (2001)[21] Premio Cinearti La chioma di Berenice Æresdoktor ved Université Sorbonne-Nouvelle (2005)[22][23] | ||
| Sjanger | Komedie | ||
| Debuterte | 1950 | ||
| Aktive år | 1950–2016 | ||
| Viktige verk | Archangels Don't Play Pinball, Mistero buffo, En anarkists tilfeldige død, Can't Pay? Won't Pay!, Trumpets and Raspberries, Elizabeth: Almost by Chance a Woman, The Pope and the Witch, The Two-Headed Anomaly | ||
| Påvirket av | Bertolt Brecht, Antonio Gramsci | ||
| Nettsted | http://www.dariofo.it/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
 |
| Nobelprisen i litteratur 1997 |
Liv og virke
Bakgrunn
Foreldrene var Felice Fo (1898-1987) og Pina Rota (1903-1987). Dario Fos far var stasjonsmester, amatørskuepiller og sosialist. Familie måtte flytte hyppig, idet faren ble postert til stadig nye steder i jernbanesystemet. Møte med fortellerkunsten fikk den unge Dario fra sin morfar, som var fisker og glassblåser.
Familien var engasjert i antifascistisk motstandsarbeid, og Dario hjelp faren med å smugle flyktninger og desertører over til Sveits under annen verdenskrig.
Som ung bedrev Fo maleri og utdannet seg til arkitekt. Han deltok i en amatørteatergruppe som han skrev sketsjer og farser. I Paris studerte han mime hos Jacques Lecoq og var knyttet til Piccoloteateret i Milano som skuespiller og tekstforfatter.
Forfatter og teaterkunstner
Hans gjennombrudd kom i 1953 med revyen Il dito nell'occhio. I 1958 grunnla han teaterselskapet Compagnia Fo-Rame sammen med sin kone Franca Rame. I 1968 var de del av teaterkollektivet Nuova scena som var en agitasjonsteater som var direkte knyttet til det italienske kommunistiske parti. I 1970 grunnla Fo sammen med hustruen teaterkollektivet La Comune.
Gjennom sine samfunnskritiske og humoristiske teaterstykker var Dario Fo en viktig og retningskapende inspirator for politisk likesinnede teaterfolk med interessere for politisk teater.
I 1997 mottok han Nobelprisen i litteratur.
Bibliografi
- 1958: Un morto da vendere (Lik til salgs)
- 1958: Non tutti i ladri vengono a nuocere
- 1959: Gli arcangeli non giocano al flipper
- 1960: Aveva due pistole con gli occhi bianchi e neri
- 1961: Chi ruba un piede è fortunato in amore
- 1963: Isabella, tre caravelle e un cacciballe
- 1967: La signora è da buttare
- 1968: Grande pantomima con bandiere e pupazzi piccoli i medi
- Senere oppdatert og omdøpt til Morte e resurezione di un pupazzo
- 1969: Mistero Buffo
- 1969: L'operaio conosce 300 parole, il padrone 1,000: per questo lui è il padrone
- 1969: Legame pure che tanto io spacco tutto lo stesso
- 1970: Vorrei morire stasera se dovessi pensare che non è servito a niente
- 1970: Morte accidentale di un anarchico (En anarkists tilfeldige død)
- 1971: Tutti uniti! Tutti insieme! Ma scusa, quello non è il padrone?
- 1972: Fedayn
- An Arab Woman Speaks (fra Fedayn)
- 1973: Mamma Togni
- 1973: Guerra di popolo in Cile
- 1974: Porta e Belli contro il potere
- 1974: Non Si Paga! Non Si Paga! (Vi betaler ikke! Vi betaler ikke!)
- 1975 – Il Fanfani rapito
- 1976: La marijuana della mamma è la più bella
- 1977: Parliamo di donne
- 1977: Tutta casa, letto e chiesa (en serie på fem monologer)
- Il risveglio
- Una donna tutta sola
- La mamma fricchettona
- Medea
- 1977: l’Uomo incinto [1]
- 1978: La storia della tigre (Tigerens historie)
- 1981: Clacson, trombette e pernacchi
- 1983: Coppia aperta, quasi spalancata
- Lo stupro
- 1983: Il candelaio
- 1984: Quasi per caso una donna: Elisabetta
- 1985: Manuale minimo dell'attore (Liten håndbok for teaterfolk)
- 1985: Hellequin, Harlekin, Arlecchino
- 1986: Abducting Francesca
- 1987: The First Miracle of the Infant Jesus
- 1989: Lettera dalla Cina
- 1989: The Story of Qu
- 1989: Il ricercato
- 1989: Il Papa e la strega
- 1990: Zitti! Stiamo precipitando!
- 1992: Settimo: ruba un po' meno no. 2
- 1993: Mamma! I sanculotti!
- 1994: Sesso? Grazie, tanto per gradire!
- 1995: Leonardo: The Flight, the Count and the Amours
- 1997: Il diavolo con le zinne
- 2003: The Two-Headed Anomaly
- 2009: Francis the Holy Jester
- 2014: La Figlia del Papa (roman)
- 2015: C'è un re pazzo in Danimarca
- 2016 - Razza di Zingaro (Gypsy Race)
Utgivelser i norsk oversettelse (utvalg)
- ?: Vi betaler ikke! Vi betaler ikke! (skuespill; originaltittel: Non si paga! Non si paga!)[25]
- 1982: En anarkists tilfeldige død (originaltittel: Morte accidentale di un anarchico) – oversatt av Else Michelet[26]
- 1992: Liten håndbok for teaterfolk[27]
Priser (utvalg)
Litteratur
- Erminia Artese. Dario Fo parla di Dario Fo. Cosenza, Lerici 1977
- Anna Barsotti. Eduardo, Fo e l'attore-autore del Novecento. Roma, Bulzoni, 2007
- Anna Barsotti, Eva Marinai (a cura di). Dario Fo e Franca Rame, una vita per l'arte, Corazzano (PI), Titivillus, 2011
- Lanfranco Binni. Dario Fo. Firenze, La Nuova Italia 1977
- Andrea Bisicchia. Invito alla lettura di Dario Fo. Milano, Mursia 2003
- Concetta D'Angeli - Simone Soriani (a cura di). Coppia d'arte - Dario Fo e Franca Rame. Pisa, Plus, 2006
- Giuseppina Manin (a cura di). Dario Fo - Il mondo secondo Fo. Conversazione con Giuseppina Manin. Parma, Ugo Guanda Editore, 2007
- Claudio Meldolesi. Su un comico in rivolta. Roma, Bulzoni 1978
- Marisa Pizza. Il gesto, la parola, l'azione. Roma, Bulzoni 1996
- Paolo Puppa. Il teatro di Dario Fo. Venezia, Marsilio 1978
- Antonio Scuderi. Dario Fo and Popular Performance. Legas 1998
- Simone Soriani. Dario Fo. Dalla commedia al monologo (1959-1969). Corazzano (PI), Titivillus, 2007
- Chiara Valentini. La storia di Dario Fo. Milano, Feltrinelli 1997
Referanser
Eksterne lenker
- (it) Offisielt nettsted
- (en) Dario Fo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Dario Fo på Internet Movie Database
- (no) Dario Fo hos Sceneweb
- (en) Dario Fo hos The Movie Database
- (en) Dario Fo hos Internet Broadway Database
- (en) Dario Fo på Apple Music
- (en) Dario Fo på Discogs
- (en) Dario Fo på MusicBrainz
- (en) Dario Fo på Songkick
- (en) Nobelprisen i litteratur 1997 hos Nobelprize.org
- (en) Dario Fo hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i litteratur 1997
