Deutschnationale Volkspartei

Partiet ble grunnlagt 28. november 1918 som etterfølger til Deutschkonservative Partei, Freikonservative Partei og en rekke mindre partier.^[1] Også høyrefløyen i Nationalliberale Partei sluttet seg til DNVP.

I 1922 brøt en rekke medlemmer som så seg som en del av den tysknasjonale bevegelsen ut av partiet, og dannet Deutschvölkische Freiheitspartei.

DNVP var preget av nasjonalisme, keiserlig konservatisme og høyreliberalisme. Partiet var en del av den «nasjonale opposisjonen» mot Weimarrepublikken. Det representerte velgergrupper som drømte om gjeninnføring av monarkiet.^[1]

Partiet hadde en større sosial basis enn de konservative i keisertiden. Det hadde beholdt som sine kjerneområder landbruksdistriktene øst for Elben, men fikk også velgere i middel- og arbeiderklassen i byene. Mens partiet i begynnelsen aktivt bekjempet Weimarrepublikken, ble det senere mer moderat og deltok i regjeringer på riksnivå.

Partiet innordnet seg etterhvert Weimarrepublikkens politiske system. DNVPs leder Alfred Hugenberg medvirket til at Adolf Hitler ble utnevnt som kansler.^[1] Partiet DNVP ble imidlertid oppløst kort tid etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933.

Parlamentsmedlemmet Heinrich Fassbender, som tidligere hadde vært medlem av DNVP og Deutsche Volkspartei, og etter krigen hadde sluttet seg til det liberale partiet FDP, forsøkte sammen med andre høyrekonservative å starte opp DNVP igjen i 1962. Partiet gikk senere inn i NPD.