Curzio Malaparte

Curzio Malaparte (født 1898, død 1957) var en italiensk krigsjournalist og forfatter som skrev om samtiden.^[8]

Curzio Malaparte
Født		Kurt Erich Suckert 9. juni 1898[1][2][3][4] Prato[5]
Død		19. juli 1957[1][2][3][4] (59 år) Roma[6][5]
Beskjeftigelse		Filmregissør, manusforfatter, journalist, diplomat, skribent, krigskorrespondent, romanforfatter, essayist, dramatiker
Utdannet ved		La Sapienza Convitto Nazionale Cicognini
Partner(e)		Virginia Bourbon del Monte (1930-årene)
Parti		Partito Nazionale Fascista
Nasjonalitet		Italia (1946–1957)[7] Kongedømmet Italia (1898–1946)
Utmerkelser		Krigskors for militær tapperhet
Signatur
Curzio Malaparte på Commons

Egentlig het han Kurt Erich Suckert, oppvokst i Prato i Toscana. Han ble fascist og gikk i 1922 Marsjen mot Roma. Så skiftet han navn i 1925.^[9] Fra 1928 til 1931 var han redaktør i La Stampa, samt skrev fascistiske og pro-Stalinistiske bøker. Så ble han ekskludert i 1933 og forvist til de Lipariske øyer ved Sicilia. Fra 1935 bor han på Capri og blir kjæreste med Virginia Agnelli (1899–1945), den styrtrike og adelige svigerdattera til Fiat-grunnlegger Giovanni Agnelli (sen).^[10]

Under den andre verdenskrig ble Virginia ifølge Arneberg fengslet,^[11] og Malaparte forlot fascismen. Etter krigen skrev han om sine krigsopplevelser på Østfronten og på 1950-tallet om nykommunismen i Kina under Mao. Han nektet for at han var kommunist,^[12] men testamenterte sin Villa Malaparte til kineserne.

Anne Arneberg vant Kritikerprisen 2015 for oversettelsen av Malaparte's "Kaputt" fra 1944, som ifølge Morgenbladet handlet om kollektiv bruk av vold,^[13] basert på reiser han gjorde til Etiopia, Ukraina og Finland for Corriere della Sera.

• 
  Her er han forvist til de Lipariske øyer, 1934
• 
  Han var en stor hundevenn,^[9] her på øya Capri
• 
  Curzio likte seg på Capri og bygget Villa Malaparte i 1938