Christen Brun (maler)
Christen Brun (født 30. mai 1828 i Bergen, død 15. juli 1905 i Kristiania) var en norsk maler. Han er mest kjent for sine altertavler i mange norske kirker.
Christen Brun | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 30. mai 1828[1][2][3][4]![]() Bergen | ||
Død | 15. juli 1905[2][3][4]![]() Oslo[4] | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, konservator, lærer ![]() | ||
Far | Johan Lyder Brun | ||
Søsken | Johan Nordahl Brun | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utdannelse og karriere
Christen Brun var sønn av prosten Johan Lyder Brun og Karen Claudine Ulrikke Brun, født Pavels.
Da han var 17 år ble han elev av Hans Leganger Reusch i Bergen (1845). Fra 1847 var han elev av Johan Gørbitz i Christiania et års tid, før han reiste til Düsseldorf og studerte under professor C.F. Sohn i perioden 1848–1850, og deretter med Otto Mengelberg samme sted fra 1852. Under perioden i Düsseldorf spesialiserte han seg på malerier med religiøse motiver, og han har senere malt altertavler i mange norske kirker, dels originale malerier, dels kopier av andres verk. Blant kopiene han utførte var en rekke altertavler basert på Adolph Tidemands «Opstandelsen»; Tidemands originalmaleri henger i Bragernes kirke i Drammen. Av Bruns kopier henger én i Tromsø domkirke, en annen kopi i Søndre Høland kirke, og en tredje hang i Vestre Aker kirke frem til den ble byttet ut i 1939 – det finnes også flere kopier.
I sine senere år malte Brun også små landskapsbilder.[5]
Han gjorde flere studiereiser til utlandet. Han fikk Statens reisestipend tre ganger (1851, 1855 og 1875), og var bosatt i Roma i perioden 1850–1852. Han reiste også senere til Roma, til Paris, Berlin og Modena, og gjorde mange reiser i Norge.[5]
Han var tegnelærer ved Bergens og Christianias allmueskoler og på Den kongelige Tegneskole i ca. 20 år fra 1860-årene. Fra 1870 ble han ansatt som teknisk konservator ved Nasjonalgalleriet, en stilling han hadde til sin død i 1905.[5]
Utstillinger (utvalg)
Han deltok på Høstutstillingen fire ganger (1888, 1891, 1897 og 1900), og hadde utstillinger flere ganger i Christiania Kunstforening mellom 1851 og 1868. Han stilte også ut i Wangs Kunsthandel, og var representert både på Høstutstillingens 25-årsjubileumsutstilling og Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914.
Offentlige arbeider (utvalg)
Alterbilder
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/Vinger_kirke_-_tidligere_alterbilde.jpg/250px-Vinger_kirke_-_tidligere_alterbilde.jpg)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2f/Altertavla_i_Feios_kyrkje.jpg/250px-Altertavla_i_Feios_kyrkje.jpg)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Ons%C3%B8y_kirkes_altertavle.jpg/250px-Ons%C3%B8y_kirkes_altertavle.jpg)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8d/Sagene_kirke_alter.jpg/250px-Sagene_kirke_alter.jpg)
- Vestre Aker kirke, Oslo (Kristi oppstandelse, 1857; byttet ut i 1939)[6]
- Østre Aker kirke, Oslo (Jesu samtale med de samaritanske kvinner, 1858; byttet ut i 1928, men fremdeles i kirken)[7]
- Tønsberg domkirke (Korsfestelsen, 1858; byttet ut i 1939, men fremdeles i kirken)[8]
- Vinger kirke, Kongsvinger (Jesus i Getsemane, 1859; byttet ut i 1920-årene, men fremdeles i kirken)[9]
- Hisøy kirke (Jesus i Getsemane, 1861; skadet i brann i 1952 og erstattet med en kopi)[10]
- Bryn kirke, Bærum (Den velsignende Kristus, 1861; byttet ut da Emanuel Vigeland fornyet kirkens interiør i 1911–14; overført til gravkapellet)[11]
- Moss kirke (Den velsignende Kristus, 1861; byttet ut i 1917 med glassmalerier, men fremdeles i kirken)[12]
- Hamar domkirke (Jesus i Getsemane e. Edvard Steinle, 1866; byttet ut ved restaurering i 1952–54; originalen ble malt til Oslo domkirke i 1851)
- Levanger kirke (Ecce homo, 1870)[13]
- Glemmen nye kirke (Jesus i Getsemane, 1871; tapt i brann 1944?)[14]
- Søndre Høland kirke (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, etter 1871)[15]
- Ås kirke i Akershus (Kristusbilde, 1874; ikke lenger i bruk som altertavle)[16]
- Rygge kirke (Kristus med utstrakte hender, 1874; byttet ut 1925; skal være i kjelleren i gravkapellet)[17]
- Rindal kirke (Frelseren holdende sit kors, ca. 1874)[18][19]
- Grue kirke (Kristus med utstrakte hender, 1875; byttet ut i 1975, men fremdeles i kirken)[20]
- Tangen kirke i Hedmark (Christus Consolator e. Carl Bloch, ca. 1876)[21]
- Kolbu kirke (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1877; senere innarbeidet i en eldre katekismetavle)[22]
- Steinkjer kirke (Jesus i Getsemane, 1877; kirken brant i 1900)[23]
- Brandval kirke (Kristi oppstandelse, samme motiv som i Vestre Aker kirke; ca. 1877, byttet ut i 1966–67)
- Dønnes kirke (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1878; byttet ut i 1974, men fremdeles i kirken)[24]
- Kragerø kirke (Korsfestelsen e. Guido Reni, 1878)[25]
- Hval kirke, Ådal (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1879)[26]
- Færvik kirke, Tromøy ved Arendal (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, ca. 1880)[27]
- Lavik kirke (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, ca. 1880)[28]
- Hjørundfjord kirke (Kristus i skyen e. Adolph Tidemand, ca. 1880; byttet ut, men fremdeles i kirken)[29]
- Aurskog kirke (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1881)[30]
- Ankenes kirke (Korsfestelsen e. Guido Reni, 1881; byttet ut 1947, men fremdeles i kirken)[31]
- Garder kirke, Vestby (Kristus i skyen e. Adolph Tidemand, ca. 1881)[32]
- Blaker kirke (Jesus i Getsemane e. Otto Mengelberg, ca. 1881)[33][34]
- Leveld kirke, Ål i Hallingdal (Korsfestelsen e. Guido Reni, 1882)[35]
- Flosta kirke (Jesu dåp e. Adolph Tidemand, 1882; byttet ut 1976–77)[36]
- Lillehammer kirke (Kristus i skyen e. Adolph Tidemand, ca. 1882; byttet ut i 1959[37]; nå på Maihaugen)
- Kråkstad kirke, Ski (Jesu dåp e. Adolph Tidemand, 1882)[38]
- Gol kirke, Hallingdal (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1882)[39]
- Ottestad kirke (Oppstandelsen, e. Adolph Tidemand, 1882; byttet ut i 1915 og flyttet til kapellet)[40]
- Sandnessjøen kirke (Jesus i Getsemane e. Alfred Rethel, 1882)[41]
- Mykland kirke (Korsfestelsen e. Guido Reni, 1882)[42]
- Feios kirke (Jesus i Getsemane e. Otto Mengelberg, 1883)[34]
- Kroer kirke (Jesu dåp e. Adolph Tidemand, 1883; tapt i brann 1923)[43]
- Skodje kirke (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1883)[44]
- Stor-Elvdal kirke (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1883)[45]
- Drevja kirke (Korsfestelsen e. Guido Reni, ca. 1883)[46]
- Tromsø domkirke (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1884)[47]
- Lunder kirke, Sokna (Korsfestelsen e. Guido Reni, 1884)[48]
- Leiranger kirke, Steigen (Korsfestelsen e. Guido Reni, 1884)[49]
- Avaldsnes kirke, Karmøy (Korsfestelsen e. Guido Reni, 1885; byttet ut i 1929; henger nå i skipet)[50]
- Onsøy kirke, Fredrikstad (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1885)[51]
- Hof kirke, Åsnes (Jesu dåp e. Adolph Tidemand, 1885; byttet ut 1954–55, men fremdeles i kirken)[52]
- Skoger kirke, Drammen (Jesu dåp e. Tidemand, ca. 1885)[53]
- Stokke kirke (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1886)[54]
- Vestby kirke (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1886)[55]
- Lillesand kirke (Den synkende Peter, 1889)
- Strand kirke i Stor-Elvdal (Jesu dåp e. Adolph Tidemand, 1890)[56]
- Tjugum kirke, Balestrand (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1890)[57]
- Sagene kirke (Nedtagelsen fra korset e Peter Paul Rubens, ca. 1891)[58]
- Austevoll kirke (Christus Consolator e. Carl Bloch, ca. 1891)[59]
- Svinndal kirke, Våler i Østfold (Jesu dåp e. Adolph Tidemand, 1891)[60]
- Vangsnes kirke (Jesus bergar Peter frå å søkke e. Bernhard Plockhorst, 1891)[61]
- Kvernes kirke (Korsfestelsen e. Eilif Peterssen, 1893)[62]
- Veme kirke (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, ca. 1893)[63]
- Svatsum kirke, Gausdal (Christus Consolator, e. Carl Bloch, 1894)[64]
- Feiring kirke (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1895; byttet ut i 1926, men fremdeles i kirken)[65]
- Slottskapellet, Oslo (Nedtagelsen fra korset e. Tizian, 1898; byttet ut i 1966–67)[66]
- Bodø kirke (Christus Consolator e. Carl Bloch, 1899; tapt i brann 1940?)[67]
- Lånke kirke (Jesus i Getsemane e. Otto Mengelberg, ca. 1899)[68][34]
- Osen kirke, Trøndelag (Christus Consolator e. Carl Bloch, 1900)[69]
- Volbu kirke, Øystre Slidre (Jesus velsigner brødet, e. Giovanni Bellini, 1904; byttet ut 1929, men fremdeles i kirken)[70]
- Paulus kirke, Oslo (Jesu fødsel og Kvinnene ved graven, usikker datering)[71]
- Gamlebyen kirke, Oslo (Korsfestelsen e. Guido Reni, usikker datering; byttet ut i 1930-årene)[72]
Referanser
Litteratur
- Uberg, Inger Hjørdis Ulla (2002). «Jesus det eneste». Christen Brun og alterbildene i tid og tro 1856–1905. Oslo: Universitetet i Oslo. [Masteroppgave (kun sammendrag på nettside)]
- Kirkebøe, M.C. (2007). Knut Arve Tvedt og Øyvind Reisegg, red. Oslos kirker i gammel og ny tid (2. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1946-5.