Charles Mingus

Charles Mingus (født 22. april 1922 i Nogales i Arizona i USA, død 5. januar 1979 i Cuernavaca i Mexico[27]) var en amerikansk jazz-bassist, komponist, pianist og bandleder

Charles Mingus
Charles Mingus i 1976
Født22. apr. 1922[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Nogales[5][6]
Død5. jan. 1979[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (56 år)
Cuernavaca[7][8][9][10]
BeskjeftigelsePianist, komponist, orkesterleder, dirigent, jazzmusiker, bassist, musiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedJordan High School
EktefelleSue Mingus (–1979)
Celia Germanis[11]
BarnEric Mingus
Charles Mingus III
NasjonalitetUSA[12]
Medlem avThe Charles Mingus Quintet
Charles Mingus Jazz Workshop
Jazz Artists Guild
Charles Mingus Sextet
Charles Mingus Octet
Utmerkelser
6 oppføringer
Guggenheim-stipendiet (1971)[13]
Grammy Lifetime Achievement Award (1997)
Grammy Hall of Fame Award (1994) (for: Jazz at Massey Hall)
Grammy Lifetime Achievement Award (1996)
Grammy Hall of Fame Award (1998) (for: Mingus Dynasty)
Grammy Hall of Fame Award (2013) (for: Mingus Ah Um)
Musikalsk karriere
SjangerJazz, bebop,[14][15] postbop,[16] gospelmusikk,[17][18] hard bop,[19][20][21] frijazz,[22][23][24] avant-garde jazz,[25] Orkestral jazz
InstrumentPiano, kontrabass,[26] trombone, cello
Aktive år19431979
PlateselskapDebut Records, United Artists Records, Impulse Records, Columbia Records, Mercury Records, Blue Note, Candid Records, Atlantic Records
Nettstedhttps://www.charlesmingus.com
IMDbIMDb

Han er også kjent for sitt engasjement mot rasisme.[28]

Liv og virke

Bakgrunn

Mingus ble født på en militærbase i Arizona, siden faren var sersjant i U.S. Army. Han vokste opp i Watts i Los Angeles. Mingus hadde foreldre av svensk/afrikansk og kinesisk/afroamerikansk opprinnelse[29] og fikk som barn undervisning på trombone og senere cello. Han spilte bass fra han var 16 år under veiledning av Red Callender og fikk også undervisning i komposisjon. Han hadde som ung kontakt med kirke- og gospelmusikk og skrev allerede si 17- og 18-årsalderen flere større verker som, ofte ganske kaotisk, blander inspirasjon fra jazz og europeisk musikk.[trenger referanse]

Karriere

Mingus turnerte på 1940-tallet med blant andre Louis Armstrong, før han slo seg ned i New York fra 1950-tallet og spilte med en av sine tidlige inspirasjonskilder, Duke Ellington. Utover dette samarbeidet Mingus med Charlie Parker, Miles Davis, Bud Powell og Art Tatum.[30] Som bandleder var Mingus en pådriver for kollektiv improvisasjon fremfor individuelle soloer i sine band utover 1950-tallet og videre.[31]

Mingus led i periodar av depresjon.[trenger referanse] Han kunne til tider arbeide frenetisk og skape mye musikk, men disse periodene ble ofte fulgt av ganske lange perioder med minimal produksjon.[trenger referanse] Han var kjent for å ha et notorisk dårlig temperament på scenen og det kunne gå ut over både orkestermedlemmene og publikum.[trenger referanse]

I 1977 fikk Mingus diagnosen ALS – amyotrofisk lateralsklerose. Sykdommen innebar at hans fabelaktige spilleteknikk fallerte raskt. På tross av at sykdommen bandt ham til rullestolen, fortsatte han med å komponere, lede studioopptak og konserter.[32] I 1979 gav han ut platen Mingus, sammen med Joni Mitchell. Mingus døde før platen var ferdig, og Mitchell la siste hånd på verket uten ham.

Mingus ble posthumt tildelt en «Grammy Lifetime Achievement Award» i 1997.[33]

Referanser

Eksterne lenker