Catharina Lysholm

Catharina var født inn i familien Meincke, en av de mange velstående kjøpmannsfamiliene som var innvandret til Trondhjem fra Flensburg i Slesvig. Disse familiene var dels i slekt med hverandre, dels inngiftet i hverandres familier, og utgjorde størstedelen av Trondhjems handelspatrisiat på 1700-tallet.^[1] Hennes morbror var forretningsmannen og industrigründeren Hans Ulrich Mølmann (1715–1778).

Hun giftet seg i 1763 med kjøpmann og hoffagent Broder Brodersen Lysholm, som også var innvandret fra Flensburg. Han hadde løst borgerskap i Trondhjem i 1761. Lysholm omtales som en av Trondhjems mest betydningsfulle kjøpmenn.^[1] I tillegg til sin eiendom i Kjøpmannsgata i Trondhjem, skaffet det nygifte paret Catharina og Broder Lysholm seg en lystgård på toppen av Steinberget. Denne ble senere kalt Marienborg. De fikk bygget nye hus begge steder.

Som andre privilegerte kvinner på hennes tid, hadde hun ikke noe yrke utenfor hjemmet før mannen døde, men da hun ble enke i 1772, viste hun seg som en driftig og dyktig forretningskvinne. Hun fortsatte mannens forretning sammen med Hans Carl Knudtzon, som i 1777 ble opptatt som kompanjong, og ble eneinnehaver i 1790.

I tillegg til handelsvirksomhet, drev Lysholm skipsrederi, reperbane og det som ble kalt forleggervirksomhet, som besto i at firmaet leverte varer til for eksempel en gruves produksjon, og fikk ferdige varer tilbake. Selbu kobberverk var et av verkene Lysholm handlet med.

Hun stiftet Trondhjems Skibsværft sammen med sin bror Henrik Meincke og kjøpmann Peder Falck i 1779. Søsknene bidro med kapital, mens Falck organiserte det hele.^[2] Etter stiftelsen var hun medeier i verftet, og fikk flere egne skip bygget der, blant annet briggen «Trondhiems Prøve» i 1780. Dette var det første handelsskipet som gikk med last direkte fra Trondhjem til Øst-India, og med returlast til København.^[3] Det var gjennom frakt av brennevin på dette skipet hun i sin tid fikk æren for å ha oppdaget, eller oppfunnet, linjeakevitten i 1807, men det viser seg at hun solgte seg ut av verftet i 1790/1791^[4] - og det er også uvisst om det ble med brennevin tilbake til Trondheim i 1807.^[5][6][7]