Carte du Ciel

Carte du Ciel (bokstavelig kart over himmelen) var én av to forskjellige, men likevel tilknyttede deler av et stort internasjonalt prosjekt startet av Amédée Mouchez, direktør ved Paris-observatoriet, i 1887. Prosjektet tok for seg å kartlegge og katalogisere posisjonene til millioner av stjerner så svake som 11. eller 12. størrelsesklasse. Tjue observatorier fra rundt om i verden deltok i å avdekke og måle mer enn 22 000 fotografiske plater i et enormt observasjonsprogram som gikk over flere tiår. Til tross for, eller på grunn av, den eneorme skalaen var prosjektet bare delvis vellykket – Carte du Ciel-delen av prosjektet ble aldri fullført og den andre delen ble i stor grad ignorert i nærmere femti år. Publiseringen av Hipparcos-katalogen i 1997 førte imidlertid til en viktig utvikling i bruken av dette historiske platematerialet.

Observatorier

Deltakende observatorier og stjerner som ble målt i forbindelse med prosjektet inkluderer:^[1]

Observatorium	Deklinasjon		Epoke	Antall
(Sone)	Fra	Til		Stjerner
Greenwich	+90°	+65°	1892–1905	179 000
Vatikanet	+64°	+55°	1895–1922	256 000
Catania	+54°	+47°	1894–1932	163 000
Helsingfors	+46°	+40°	1892–1910	159 000
Potsdam	+39°	+32°	1893–1900	108 000
Hyderabad north	+39°	+36°	1928–1938	149 000
Uccle	+35°	+34°	1939–1950	117 000
Oxford 2	+33°	+32°	1930–1936	117 000
Oxford 1	+31°	+25°	1892–1910	277 000
Paris	+24°	+18°	1891–1927	253 000
Bordeaux	+17°	+11°	1893–1925	224 000
Toulouse	+10°	+05°	1893–1935	270 000
Alger	+04°	−02°	1891–1911	200 000
San Fernando	−03°	−09°	1891–1917	225 000
Tacubaya	−10°	−16°	1900–1939	312 000
Hyderabad south	−17°	−23°	1914–1929	293 000
Córdoba	−24°	−31°	1909–1914	309 000
Perth	−32°	−37°	1902–1919	229 000
Perth/Edinburgh	−38°	−40°	1903–1914	139 000
Cape Town	−41°	−51°	1897–1912	540 000
Sydney	−52°	−64°	1892–1948	430 000
Melbourne	−65°	−90°	1892–1940	218 000

Referanser

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[1]