Linus Pauling
Linus Carl Pauling (født 28. februar 1901 i Portland i Oregon i USA, død 19. august 1994 i Big Sur i California i USA[33]) var en amerikansk kvantekjemiker og biokjemiker – av mange ansett som det tyvende århundres fremste kjemiker.[34][35]
| Linus Pauling | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. feb. 1901[1][2][3][4] Portland (USA, Oregon)[5][6] | ||
| Død | 18. aug. 1994[7][1][2][3] (93 år) Big Sur[7][5][6][8] | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, fysiker, esperantist, universitetslærer, biokjemiker, fredsaktivist, krystallograf, biofysiker, aktivistaksjonær | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Bachelor of Science in Chemical Engineering (1922) (studieretning: kjemiteknikk, utdannet ved: Oregon State University)[9] | ||
| Utdannet ved | California Institute of Technology (–1925) (studieretning: matematisk fysikk, fysikalsk kjemi, doktorgradsveileder: Roscoe G. Dickinson, akademisk grad: ph.d.)[10] Oregon State University (1917–1922) (akademisk grad: Bachelor of Science in Chemical Engineering) | ||
| Doktorgrads- veileder | Roscoe G. Dickinson Richard Tolman | ||
| Ektefelle | Ava Helen Pauling[11][12] | ||
| Barn | Peter Pauling | ||
| Nasjonalitet | USA[13][14][6] | ||
| Medlem av | 12 oppføringer Royal Society (1948–) (utenlandsk medlem av Royal Society)[6] American Philosophical Society[6] Bayerische Akademie der Wissenschaften[6] National Academy of Sciences (1933–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States)[6] International Academy of Quantum Molecular Science[6] Det franske vitenskapsakademiet[6] American Academy of Arts and Sciences[6] Sovjetunionens vitenskapsakademi (1958–) (utanlandsk medlem)[6] Royal Society of Edinburgh[6] Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina[6] Académie nationale de médecine[6] Det polske vitenskapsakademi | ||
| Utmerkelser | 31 oppføringer Nobels fredspris (1962)[6][15][16] Roebling-medaljen (1967)[6][17] Nobelprisen i kjemi (1954)[18][15] Årets humanist (1961)[6] Gandhi Peace Award (1962)[6] Willard Gibbs-prisen (1946)[6] Lomonosov-gullmedaljen (1977)[6] ACS Award in pure chemistry (1931) National Medal of Science (1974) NAS Award in Chemical Sciences (1979) Priestleymedaljen (1984)[19] Lenins fredspris (1969) California Hall of Fame (2008) Tolman Award (1990)[20][21] Lavoisier Medal (1986) Fellow of the American Physical Society Davymedaljen (1947)[22] Liversidge Award (1948)[23] Irving Langmuir Award (1931)[24] Fellow of the Royal Society of Edinburgh Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Utenlandsk medlem av Royal Society (1948)[25] Linus Pauling Award (1966)[26] George C. Pimentel Award in Chemical Education (1987)[27] Guggenheim-stipendiet (1926)[28] Guggenheim-stipendiet (1965)[28] Silliman minneforelesninger (1945) Chemical Pioneer Award Medal for Merit (1948)[29] William H. Nichols Medal (1941)[30] Doctor honoris causa from the University of Paris (1948)[31] | ||
| Arbeidssted | California Institute of Technology (1927–1963)[6] Linus Pauling Institute[6] University of California, San Diego (1967–1969) Stanford University (1969–1975) Oregon State University | ||
| Fagfelt | Kvantekjemi,[32] biokjemi,[32] fysikalsk kjemi[32] | ||
| Doktorgrads- studenter | Jerry Donohue Martin Karplus Matthew Meselson Edgar Bright Wilson William Lipscomb | ||
| Signatur | |||
 | |||
 |
| Nobels fredspris 1962 |
|
| Nobelprisen i kjemi 1954 |
Pauling var en pioéer når det gjaldt å anvende kvantemekanikk innen kjemi, og han mottok nobelprisen i kjemi for sin forskning på kjemiske bindingers natur. Han ga også viktige bidrag til bestemmelsen av krystallstrukturer og proteinstrukturer, og var blant molekylærbiologiens grunnleggere.
Pauling var kjent for sine vidtfavnende kunnskaper innen uorganisk kjemi, organisk kjemi, metallurgi, immunologi, anestesiologi, psykologi, debatt, radioaktiv nedbrytning og ettervirkningene etter kjernefysiske eksplosjoner, i tillegg til kvantemekanikk og molekylærbiologi. Pauling mottok Nobels fredspris i 1962 for sin kampanje mot atomprøvesprengninger over bakken og er én av kun fire personer i historien som individuelt har mottatt to nobelpriser.[36] Han er også én av kun to som har mottatt to priser i forskjellige felt (kjemi og fred) – den andre er Marie Curie (kjemi og fysikk) – og den eneste som har mottatt to priser uten å dele den med andre.[37] Pauling signerte i 1955 Russell–Einstein–manifestet som ble utgangspunkt for Pugwash-bevegelsen som han medvirket i.[38]
Under andre verdenskrig medvirket han ikke med utvikling av atombomben. Han bidro til utvikling av panserbrytende ammunisjon og han bidro til utvikling av blodplasma til bruk i feltsykehus. For dette arbeidet ble han i 1948 tildelt Medal of Merit, USAs høyeste utmerkelse til sivile i forbindelse med andre verdenskrig. På 1950-tallet ble han forfulgt under McCartyismen.[38]
Senere i livet ble han en aktivist for regelmessig inntak av massive doser med vitamin C, en rutine som ikke har fått innpass i medisinsk praksis, men som har blitt sentral innenfor den alternative behandlingsformen ortomolekylær medisin (beslektet med ernæringsmedisin). Han mente blant annet at vitamin C kunne hjelpe mot forkjølelse og at større inntak av vitaminet ville føre til en livsforlengende effekt, men begge deler har senere blitt tilbakevist.[39]
Arbeid innenfor alternativ medisin
I 1941, i en alder av 40 år, ble Pauling diagnostisert med en alvorlig type av Bright's sykdom (i dag ville betegnelsen vært akutt eller kronisk nefritt), en dødelig nyresykdom. Ekspertene mente den gangen av Bright's sykdom var uhelbredelig. Ved hjelp av dr. Thomas Addis ved Stanford var Pauling i stand til å få sykdommen under kontroll ved bruk av Addis' den gang uvanlige lavprotein- og saltfrie diett. Addis foreskrev også vitaminer og mineraler til sin pasient.
Behandlingen Pauling mottok inspirerte ham til å utforske potensialet for å kurere sykdom ved endring av diett. Han fattet sterk interesse for behandling med C-vitaminer, gjerne i store doser, og mente dette kunne virke positivt på alt fra forkjølelse til kreft. Dette ga han også ut flere bøker om.
Paulings hypoteser om behandling med C-vitaminer har ikke latt seg dokumentere gjennom vitenskapelig forskning, tvert imot har inntak av store doser av C-vitaminer vist seg å være negativt for helsen.[40][41] Dette betraktes derfor som alternativ behandling.
Priser og utmerkelser (utvalg)
.jpg)
- 1931 – ACS Award in pure chemistry
- 1948 – Medal of Merit utdelt av Harry S. Truman.[38]
- 1954 – Nobelprisen i kjemi
- 1962 – Nobels fredspris
Arbeider av Linus Pauling
- Pauling, L. A Lifelong Quest for Peace, A Dialogue with Daisaku Ikeda (Jones And Bartlett Publishers) ISBN 0-867-20278-5
- Pauling, L. The Nature of the Chemical Bond (Cornell University Press) ISBN 0-8014-0333-2
- Pauling, L., and Wilson, E. B. Introduction to Quantum Mechanics with Applications to Chemistry (Dover Publications) ISBN 0-486-64871-0
- Cameron E. and Pauling, L. Cancer and Vitamin C: A Discussion of the Nature, Causes, Prevention, and Treatment of Cancer With Special Reference to the Value of Vitamin C (Camino Books) ISBN 0-940159-21-X
- Pauling, L. How to Live Longer and Feel Better (Avon Books) ISBN 0-380-70289-4
- Pauling, L. Linus Pauling On Peace – A Scientist Speaks Out on Humanism and World Survival (Rising Star Press) ISBN 0-933670-03-6
- Pauling, L. General Chemistry (Dover Publications) ISBN 0-486-65622-5
- Pauling, L. A Lifelong Quest for Peace, A Dialogue with Daisaku Ikeda New Publication 2008 (I.B. Tauris) ISBN 978-1845118891
- The Pauling Catalogue (Oregon State University Libraries) ISBN 0-9629082-3-1
Referanser
Eksterne lenker
- (en) Nobelprisen i kjemi 1954 hos Nobelprize.org
- (en) Linus Pauling hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1954
- (en) Nobels fredspris 1962 hos Nobelprize.org
- (en) Linus Pauling hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris 1962
