Byparlamentarisme
Byparlamentarisme er en ordning for organisering av lokalpolitikken i byer der flertallet i bystyret velger et byråd som skal ha den utøvende makten.
Norge
Ordningen erstatter systemet med formannskap, der den daglige driften av kommunen i større grad utøves etter et forholdstallsprinsipp, og den overfører også makt fra kommunaldirektøren eller rådmannen til byrådslederen.
I Norge ble byparlamentarisme innført i Oslo i 1986, i Bergen i 2000 og i Trondheim i 2024.[1][2] Tromsø innførte parlamentarisme etter valget i 2011, men gikk tilbake til formannskapsmodellen i 2016.[3] Flere andre bykommuner har også vurdert å innføre ordningen.[4][5][6]
Som i andre parlamentariske systemer, er byrådet ansvarlig overfor bystyret, og kan risikere å bli utsatt for mistillitsvotum eller gå av som følge av et kabinettsspørsmål. I Bergen trenger et byråd positivt flertall i bystyret for å bli innsatt. Oslo praktiserte også opprinnelig denne ordningen, men har nå gått over til en ordning med negativt flertall, der ordføreren, som selv er valgt med positivt flertall, spør den han oppfatter som lederen for den mest styringsdyktige koalisjonen om å danne byråd, etter samme mønster som ved regjeringsdannelser i Norge.
Byparlamentarisme er også en stadig mer utbredt form for styring av større byer utenfor Norge.
