Bruno Bauch

Bruno Bauch (født 19. januar 1877 i Groß-Nossen, død 27. februar 1942 i Jena) var en tysk filosof.

Bruno Bauch
Født		19. jan. 1877[1][2][3][4] Osina Wielka
Død		27. feb. 1942[1][2][3][4] (65 år) Jena[5]
Beskjeftigelse		Filosof, universitetslærer
Embete		Rektor ved Universitetet i Jena (1922 (etter den julianske kalenderen) – 1923 (etter den julianske kalenderen))
Nasjonalitet		Det tyske riket
Bruno Bauch på Commons

Bauch ble professor ved Friedrich-Schiller-Universität Jena i 1911. Han stod Heinrich Rickerts kantianisme nær, men søkte i sin kunnskapsteori en nærmere berøring med samtidens matematikk og naturvitenskap.^{[trenger referanse]} Hans logiske skrifter rommer subtile undersøkelser av sannhets- og verdibegrepene.^{[trenger referanse]} I sin etikk legger han vekt på kulturverdiene og forsøker å skape en syntese av Luther, Kant, Fichte og Hegel.^{[trenger referanse]} Blant hans skrifter er Glückseligkeit und Persönlichkeit in der kritischen Ethik (1902), Das Substanzproblem in der griechischen Philosophie (1910), I. Kant (3. opplag, 1920), Ethik (3. opplag 1921), Wahrheit, Wert und Wirklichkeit (1923) og Das Naturgesetz (1924).