Bruker:Cavernia/Den Kristelige Sandkasse

Johan Oscar Smith (1871–1943), som var underoffiser i Marinen, blir ansett for å være grunnleggeren av dagens frikirke kalt Den Kristelige Menighet. Han ble født i Fredrikstad og vokste opp i et kristent hjem. Som femtenåring dro han til sjøs, og to år senere, i en alder av 17, begynte han i Marinen hvor han arbeidet i mer enn 40 år. I 1898, da han var 26 år gammel, omvendte han seg og kom fram til evangelieforståelsen som dannet grunnlaget for dagens DKM.

Johan O. Smith hadde ikke som intensjon å danne en forsamling.^[1]Menigheten var innledningsvis kun en vennekrets som samlet seg rundt trosbevegelsen. En av de første av «vennene» var Theodor Ellefsen. Senere kom flere med, blant annet Smiths bror Aksel Smith, som var tannlege.

En annen viktig person var Elias Aslaksen (1888–1976), som også hadde sin bakgrunn i Marinen, og som møtte Smith i 1908. Elias Aslaksen ble vennenes leder etter Smiths død i 1943.

B.) Fjernet informasjon som var gjentatt i neste avsnitt.

På grunn av at Marinen hadde nøytralitetsvakt under den første verdenskrig og andre oppdrag (som fiskerioppsyn) hadde Johan O. Smith og Elias Aslaksen utstrakt reisevirksomhet langs hele kysten av Norge. Dette er grunnen til at DKM har spredd seg utover hele Norge, da de etablerte kontakter i blant annet Brevik, Fredrikstad, Kristiansand, Stavanger, Stord, Bergen, Måløy, Molde og Finnmark.^[2]

De drev også misjon i dalførene, noe som førte til forsamlinger også i Valdres, Koppang, Trysil og Hallingdal. I hovedstaden har det vært en forsamling siden 1912.

Forsamlingen vokste meget langsomt og så sent som rundt 1950 var det fortsatt bare drøyt 1 000 medlemmer i Norge og Danmark.^[3] Menigheten var ikke registrert som trossamfunn, og var bevisste på at de ikke mottok statsstøtte og at de ikke holdt protokoll over medlemmene. Senere har menigheten organisert seg med uoffisielt medlemsregister av administrative grunner.

Internasjonalt har deres samlested vært på Brunstad Stevnested i Stokke, som de kjøpte i 1956. Det arrangeres nå store stevner hvor opptil 9 000 mennesker fra 30 forskjellige land samles, samt at samværene blir satelittsendt. De første forsamlingene utenfor Norge var i Danmark og Sverige, hvor DKM drev misjon i 1930-årene. Forsamlingene har så spredt seg til de fleste land i Europa.

Den Kristelige Menighet har drevet enkel misjon i USA siden mellomkrigstiden, men det ble ingen ordentlige forsamlinger der før på 1960-tallet. I Amerika har DKM i dag to større stevnesteder. Utbredelsen i Canada og Sør-Amerika startet ikke før på midten av 1970-tallet, hvor det ble etablert forsamlinger i flere av de sør-amerikanske landene.

Utbredelsen i Afrika startet på 1970-tallet, men nevnbare forsamlinger kom ikke før på 1980-tallet. Spesielt i Kenya, Kamerun og Sør-Afrika har Den Kristelige Menighet godt fotfeste.

DKM har misjonert i de øst-europeiske landene i lang tid, også før jernteppet falt. Det finnes nå forsamlinger i de fleste øst-europeiske land. Ved siden av dette har også Smiths venner tre menigheter i Australia og en rekke menigheter i Asia, blant annet Kina, Singapore og India. De arrangerer nå også årlige stevner i Israel.^[4]

C.) Gjort små oppdateringer av utdatert og unøyaktig informasjon.

Johan Oscar Smith var menighetens leder fra begynnelsen og frem til sin død i 1943. Fra Johan Oscar Smiths død og frem til 1976, ble forsamlingen ledet av Elias Aslaksen. Etter ham var det Smiths sønn Aksel J. Smith og svigersønn Sigurd Bratlie som hadde ledelsen. I løpet av denne tiden fikk forsamlingen internasjonal utbredelse. I løpet av 1990-tallet overtok Bernt Stadven og Johan O. Smiths sønnesønn Kåre Johan Smith ledelsen.

D.) Omtale av konflikt flyttet til avsnitt om kritikk.

Menigheten kjøpte eiendommen på Brunstad i Stokke i 1956. Senteret har siden da vært meget sentralt i Smiths venners virksomhet. Frem til år 2000 ble det for det meste holdt interne stevner der, men dette endret seg da DKM startet en stor utbygging på stedet. Det gamle menighetslokalet med plass til 4 700 personer ble erstattet med et nytt med 6 800 sitteplasser samtidig som andre fasiliteter og infrastruktur ble kraftig oppgradert på hele området. Fra 2005 har senteret vært åpent for andre arrangører.

Internt i DKM benyttes ofte navnet Brunstad i omtalen av både DKM's globale misjonsvirksomhet og den sentrale administrasjon av menigheten, selv om mange administrative funksjoner geografisk er lagt andre steder. Dette kan tilbakeføres til at menighetens forstanderskap også har blitt kalt Styret på Brunstad som er det nærmeste man kommer et styrende råd innen Den Kristelige Menighet.^[5]

E.) Utvidet omtale av begrepet "Brunstad".

Den Kristelige Menighet var forholdsvis anonyme i media inntil 1978, da lederen Sigurd Bratlie ble fengslet i Bagdad. Både Utenriksdepartementet og Kong Olav engasjerte seg sterkt for hans løslatelse. UD-ansatte Yvonne Huslid, som spilte en sentral rolle i løslatelsessaken, har fått en plass oppkalt etter seg på Brunstad. Historien om Sigurd Bratlies fengsling i Bagdad ble senere til en roman skrevet av forfatteren Kjell Arne Bratli ved navn Oppdrag Bagdad.

I forbindelse med utbyggingen av Brunstad i årene 2003–2005 fikk de mye oppmerksomhet i media, spesielt etter at menigheten (via Brunstad) kjøpte eiendommen Østre Bolærne fra Forsvaret i 2004. Etter mye offentlig debatt ble kjøpet omgjort og Vestfold Fylkeskommune overtok eiendommen. Debatten gjaldt både spørsmålet om kommersiell avhending av forsvarets eiendommer generelt, og skepsis til hvorvidt DKMs eierskap ville bidra til å innskrenke allemannsretten og allmennhetens adgang til øya. DKM/Brunstad fikk som erstatning tildelt en eiendom på Syningen i Hallingdal som kompensasjon.^[6]

F.) I sin helhet fjernet hele avsnittet om Tønsberg Blad:Tønsberg Blad har drevet omfattende journalistikk om Smiths venner, og høsten 2006 ble en rekke avisartikler publisert som omhandlet DKMs struktur og organisasjon. Blant annet stilte Tønsberg Blad seg kritiske til at verdenslederen Kåre J. Smiths søster, Randi Smith, var leder for Brunstad Conference Center. Tønsberg Blad skrev også en artikkel hvor de stilte seg kritisk til Smiths venners forretninger og antall eiendommer. Artiklene førte til bekymring i lokalmiljøet i Stokke og Sandefjord, hvor det ble fryktet at de negative avisoppslagene skulle føre til mobbing av barn og ungdom i menigheten. DKM svarte på TBs fremstilling i flere åpne brev til avisen, hvorav et skrevet av Inge Almås presiserer at «Vi [Den Kristelige Menighet] er ikke redd for verken fanden eller hans oldemor, og heller ikke for Tønsbergs Blads kartlegginger og undersøkelser». I flere av leserbrevene stiller ledere og andre personer i DKM spørsmål ved Tønsberg Blads journalistikk, og hvordan TBs fremstilling av Smiths venner avviker kraftig fra sannheten.

Den Kristelige Menighet har sin basis i Det nye testamente, tror at Bibelen er Guds ord, og fremholder at de utover det grunnlaget ikke har noen lære. Grunnleggende i deres tro er troen på Jesus som Guds sønn, Den Hellige Ånd, syndenes forlatelse, dåpen og nattverden. ^[8]

Deler av menighetens grunnsyn faller sammen med tradisjonell konservativ kristen teologi. Bibelen anses som Guds Ord i full forstand, en ufeilbarlig bok som i sin helhet er inspirert («innblest») av Gud^[9]. Man oppfatter Første Moseboks urhistorie (Adam og Eva, Noah, Babels tårn) som virkelige historiske personer og begivenheter. Menneskene nedstammer fra Adam og Eva, som ble skapt av Gud for litt over 6 000 år siden. Utviklingslæren avvises i utgangspunktet, men det menes at «skapelsen» kan ha foregått som deler av utviklingslæren. Utover Bibelen brukes en del bøker og skrifter som er skrevet av eldstebrødre i bevegelsen, men disse har ikke samme status som Bibelen.^[7] Den mest sentrale egenpublikasjonen er Smiths etterlatte brev, en samling brev som grunnlegger Johan O. Smith skrev, hvor brorparten av brevene var skrevet til hans bror Aksel.

DKM praktiserer voksendåp ved fullstendig nedsenkning i vann.^[10] Konfirmasjon eksisterer ikke som rituale, men de fleste lokalmenigheter har en form for trosopplæring som kan sees i parallell til kirkelig konfirmasjon. Denne kalles i de fleste menigheter for Bibelundervisning. I store menigheter går ungdom til bibelundervisning mens de går på 9. eller 10. klassetrinn; i mindre menigheter kan det være en «oppsamlingsgruppe» for ungdom rundt denne alderen.

DKM lærer at fordi Adam syndet, ble han og hans etterkommere ufullkomne. Jesus som var Guds sønn og «Gud lik» sa fra seg dette privilegiet og tok på seg oppgaven med å innvie en ny mulighet for menneskeheten. Ved selv å bli et menneske med Adams falne natur kunne han bevise at det ved Den Hellige Ånd var mulig å tilintetgjøre all synd som bor i et menneske, også arvesynden. På denne måten lærer DKM at Jesus gjenvant sin guddommelighet gjennom sin stadige renselse ved at han sto imot enhver fristelse. Gjennom å etterfølge Jesus og utføre læren om helliggjørelse kan den kristne altså vinne «guddommelig natur». Begrensningen for hvor mye man kan oppnå av «Guds fylde» avhenger av hvor langt man kommer på denne veien i sin levetid^[11]. Smiths venner tror på syndenes forlatelse uforskyldt av nåde når man kommer til troen på Jesus Kristus.^[12] Det er imidlertid ikke meningen at kristne skal fortsette som religiøse syndere.^[12] Trosgjerninger er både forventet og krevet, og det læres at det er mulig å få seier over alt en vet er galt. I følge DKM kan synden i kjødet beseires i Åndens kraft, slik de, med grunnlag i Første Petersbrev, mener Jesus gjorde.^[13][14] Altså er læren om at Jesus ble fristet, men uten å synde, sentral i Smiths venners forkynnelse.^[7]DKM skiller mellom bevisste synder («gjøre synd») og ubevisste synder («ha synd»). Synd som gjøres ubevisst er gjerninger som fremkommer uten at personen selv er klar over dette. Gud fordømmer ikke et menneske for ubevisst synd, mener de, siden gjerningsmannen ikke hadde villet synde og dermed er uskyldig. Ved «vandring i Ånden», det vil si ved Guds Ånds ledelse, vil mennesket bli ført i prøvelser der den tidligere ubevisste synd kommer til syne og blir klart for menneskets bevissthet.^[14] Det er da menneskets oppgave, ifølge menigheten, å erkjenne synden slik at man frastår fra å synde. På denne måte går mennesket inn i et dypere åndelig liv med tiltagende grad av de kristne dyder.^[14]

Mange mener at de såkalte Smiths venner oppfatter seg som de eneste som har den sanne læren, i dens fulle forstand, men Den Kristelige Menighet skriver selv «Alle som lever «korsfestet med Kristus», hører ham til og er en del av dette legemet – uavhengig av tid og sted, kultur og tradisjon, og uavhengig av tilhørighet til Smiths venner.^[15] Det er likevel lite eller ingen formell kontakt med andre trossamfunn. DKM mener imidlertid at det er mulig å oppnå frelse i andre trossamfunn, men at dette stort sett vil begrense seg til syndenes forlatelse, og at personer med et kall til å oppfylle alle evangeliets løfter vanskelig kan oppnå dette andre steder enn i Smiths venner.^[16]

Lowell Streiker konkluderte også i sin studie at DKM ikke mente at de var de eneste med den sanne lære, og at medlemmene oppfattet at det var håp for mennesker utenfor DKM.

Tror de at det ikke er noen frelse utenom deres gruppe? Definitivt ikke. Tror de at de som har vært medlemmer av gruppen, men av en eller annen grunn har forlatt gruppen, har forspilt sin frelse? Jeg har ikke funnet noen beviser på at det er sant.^[17]

Lowell D. Streiker, Ph.D.

Menigheten tror at kristenlivet begynner når man blir «født på ny», altså den annen fødsel: En gjerning ved tro, en tro som kommer ved Guds nåde. Etter «gjenfødelsesopplevelsen» vil nåde komme for at den troende skal kunne leve etter Guds vilje. Mens begrepet «frelse» i tradisjonell protestantisme oppfattes som en engangs hendelse i den kristnes liv, ser Den Kristelige Menighet på frelsen som en prosess som vedvarer livet ut. Å bli «født på ny» er altså ikke den endelige frelse, men kun en begynnelse. To fremtredende skriftsteder som kan trekkes frem som menighetens mottoer er å «… arbeide på deres frelse med frykt og beven!»^[18] og «Slik er det også med troen: Har den ikke gjerninger, er den rett og slett død»^[19]

En analyse av Geir Lie, «Kristologien i Den Kristelige Menighet: en misforstått impuls fra Keswickbevegelsen?», peker på at DKMs teologi kan være inspirert av den katolske mystikeren Madame Guyón,^[20] og grunnleggeren Johan O. Smith har også henvisninger til hennes autobiografi i sine brev. Smiths tolkning av frelsesprosessen har flere likhetstrekk med katolisismen, men deres oppfatning av Jesu inkarnasjon og liv på jorden skiller seg både fra katolisisme og tradisjonell protestantisme. Her finnes imidlertid større likheter med kenotismen som ikke aksepterer at Jesus var både guddommelig og menneskelig mens han levde på jorden.

DKM har ingen nedskrevne leveregler som medlemmene må innrette seg etter ved valg av ektefelle, familiestørrelse, politisk engasjement, økonomi, klesdrakt, underholdning og så videre.^[21] Tradisjonelt har det likevel vært sterke kulturer og tradisjoner innad i menigheten som har skapt synlige forskjeller fra samfunnet ellers. Dette har også påvirket hvordan menigheten har blitt definert og oppfattet av andre. De siste tiårene har det imidlertid vært en debatt innad i menigheten hvorvidt disse tradisjonene har hatt forankring i evangelieforståelsen eller om det er elementer som henger igjen fra tidligere konservative tider. På forsamlingens møter og i deres interne bøker og publikasjoner finner man få spor av direkte instrukser om levesett, men det henvises ofte til respekterte medlemmers livsførsel og deres gjerninger.

Bortsett fra vigselsritualet er det ikke definert noen liturgi eller mønster i de lokale eller internasjonale sammenkomster. Det mest likevel mest vanlig at hver lokalmenighet har møter en eller to ganger i uken, og i tillegg har man separate ungdomsmøter, og søndagsskole for barna.

G.) Omarbeidet hele avsnittet. Fjernet informasjon som er gjentatt i andre avsnitt. Flyttet bilde av A-lagsmedarbeidere til avsnitt Dugnad. Fjernet udokumentert påstand om nedgang i familiestørrelse.

Smiths venner har en bokstavtro tolkning av at «barn er Herrens gave», og selv om det ikke eksisterer noe forbud mot familieplanlegging er de store barneflokkene fortsatt et fremtredende trekk ved bevegelsen.

Tradisjonelt har DKM vært opptatt av å la sine barn gå på vanlige skoler. De fleste lokalmenigheter driver organiserte aktiviteter for barn og ungdom, eksempelvis innenfor idrett, sang og musikk, friluftsliv og multimedia. I Norge er dette arbeidet organisert gjennom paraplyorganisasjonen Aktivitetsklubben som også mottar statlig støtte som ideell organisasjon.

H.) Nytt underavsnitt.

Fra tidlig begynnelse har dugnadsarbeide vært et sentralt element i organisering og drift av Den Kristelige Menighet. I all hovedsak har medlemmene selv bygget sine egne forsamlingslokaler og stevnesteder, og de mange lokalmenigheter finansierer også sin drift ved å utføre dugnader i form av flytting, vasking, varetelling etc. mye likt hvordan idrettslag og musikkorps driver.

De siste årene har det i tilknytning til DKM blitt opprettet kommersielle virksomheter som bidrar til sysselsetting på mange av stedene det er etablert lokalmenigheter. En overvekt av de ansatte i disse selskapene tilhører også menigheten.

På Brunstad organiseres også et såkalt A-lag som er et ettårig tilbud til ungdom som ønsker opplæring og arbeidspraksis parallelt med at de bidrar til organisasjonens drift og misjonsarbeidet.^[22]Det finnes også mindre A-lag forskjellige steder i verden, gjerne i forbindelse med utbygging av større stevnesteder.

I.) Nytt underavsnitt. Fjernet referanse til avisoppslag hvor det trues med anmeldelse av DKM. Det bør ikke lenkes til en kritisk artikkel der sluttkonklusjonen (som renvasker DKM) ikke fremkommer. Omformulert uklar setning om A-laget-

Den Kristelige Menighet har drevet misjon helt fra begynnelsen av, som har ført til en verdensomspennende utbredelse, med menigheter i over 65 land fra alle verdensdeler. Misjonen drives ikke på samme måte som andre norske organisasjoner. Det legges liten eller ingen vekt på diakoni, og misjonering gjøres mye etter mann-til-mann-prinsippet. All pengeinnsamling til misjonsarbeid går gjennom DKMs sentrale organisasjon, og det er et ønske fra DKMs ledelse at flest mulig penger i kollekt-samlinger går til misjonen. Gjennom flere tiår har Den Kristelige Menighet på denne måte drevet misjon for millionbeløp, blant annet bak «jernteppet» før dets fall.

DKM har tradisjonelt sett vært en teltmakermisjon, det vil si at utsendte misjonærer tar seg regulært arbeid på stedet de kommer til, fremfor å være lønnet av sendemenigheten. Dette har resultert i flere bedriftsetableringer i utviklingsland der man har brukt disse som et økonomisk fundament for misjonsarbeid. I land med høy arbeidsledighet arbeider ofte mange av menighetens medlemmer for disse selskapene, blant annet i land som Russland og Ukraina.

Den Kristelige Menighet bygger regionale stevnesentre i flere u-land, hvor medlemmene selv ikke har evne til å finansiere dette selv. Dette gjelder eksempelvis India, Romania, Kenya og Kamerun og i mai 2008 ble det ferdigstilt et nytt konferansesenter i Ternopil i Ukraina. Dette fungerer som regionalt stevnesenter for mange av menighetene i Øst-Europa.^[23]

Det siste tiåret har det i Den Kristelige Menighet også vært fokus på misjon gjennom menighetens internett-portal.^[24]

J.) Fjernet opplysning om misjon gjennom TV samt misjonsprosjektet i Tyskland. Noen små setningsendringer i tillegg.

Den Kristelige Menighet ledes av et sentralt, selvsupplerende styre på fem. Hver lokalmenighet ledes av en menighetsforstander,^[25] og hver menighet har sitt eget lokale styre satt sammen av menighetsforstanderen med noen flere. Menigheten praktiserer ikke demokratiske valg. Andre verv i en lokalmenighet kan være ungdomsleder, søndagsskoleleder eller musikkleder. Verken menighetsforstander eller andre ansvarlige mottar lønn fra menigheten.

Ved siden av dugnadsarbeid er også pengeinnsamling et viktig fundament for driften av lokalmenigheter og finansiering av misjonsarbeidet. Det praktiseres ikke tiende, og det vektlegges at økonomiske bidrag skal være anonyme. De fleste medlemmer i Norge har imidlertid inngått avtale om månedlig trekk som automatisk innrapporteres til myndighetene jf. lov om skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner.

Smiths venner har et eget forlag, Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag, med ansvarlig redaktør Sigurd Johan Bratlie, som i hovedsak utgir bøker og skrifter som er skrevet av fremtredende og historiske personer innen DKM. Smiths venners sentrale publikasjon er bladet Skjulte Skatter, som har kommet ut siden 1912. En annen publikasjon er Den Gode Kilde, et blad for ungdom. I tillegg utgis Mandelblomsten som er et illustrert barne- og familieblad. I flere andre land finnes tilsvarende utgivelser, eksempelvis er Band et barne- og ungdomsblad som utgis i tyskspråklige land.

K.) Omformulert omtale av verv. Flyttet omtale av pengeinnsamling hit og lagt til opplysning om skattefradrag. Lagt til informasjon omfremmedspråklige blad. Endret omtale av bladet Mandelblomsten.

Fordi Den Kristelige Menighet siden starten har hatt lite organisering og lite fokus på medlemsregistrering er tallet på medlemmer i DKM vanskelig å slå fast,^[26] men mange antydninger og estimasjner har blitt gjort. DKM fremholder selv at de har omtrent 30 000 medlemmer fordelt på 65 land.^[27] I Lowells rapport fra 1996 skriver han at «(Smiths venner har) på verdensbasis nesten 30 000 – nesten 15 000 voksne og like mange barn ...».^[28] Geir Lie skriver også i sin avhandling om Smiths venner at medlemstallet «er på 25 000 til 30 000 og vokser».^[29]

Lowell D. Streiker publiserte i sin rapport (1996) tall der han sammenlignet Smiths venner med UCC (United Church of Christ) og presbyterianerne. De mest signifikante forskjellene var gjennomsnittsalderen som i DKM var 35 år, mot 53 år hos presbyterianerne og 50 år hos UCC, samt skilsmissestatistikken som var 1,5 % i DKM mot 10 % hos presbyterianerne. Han fastslo også at en gjennomsnittlig familie i DKM hadde 5 barn. ^[31]

L.) Slått sammen to avsnitt, fjernet mange "kjedelige" detaljer som finnes i kilden. Fjernet omtale av Veltensspekulasjoner om medlemsantall, da disse helt åpenbart er feil.

Gjennom alle tider har Den Kristelige Menighet blitt møtt med kritikk, både fra kristne miljøer og fra sekulært hold. Da Johan O. Smith omvendte seg som ungdom oppsøkte han flere kristne forsamlinger, men fant ingen som delte hans oppfatning av Bibelen. De kristne ledere han snakket med ristet også på hodet av det de kalte vrangforestillinger. Da han lot seg døpe i en kristen forsamling fikk han dette vitnesbyrdet fra han som utførte dåpsritualet: "Deg Smith, blir det aldri noe greie på".

I mange år var forsamlingen fortsatt liten og fikk beskjeden oppmerksomhet i kristen-Norge. Dette endret seg brått i forbindelse med en vekkelseskampanje i Valdres på 40-tallet, hvor blant andre den musikalske og karismatiske Elihu Pedersen trakk mengder av mennesker og særlig ungdom til vekkelsesmøter. I Bagn oppsto en skarp strid i bygda der både lensmann og prest med flere engasjerte seg. Oppmerksomheten spredte seg til sentrale kristne autoriteter og resulterte i en serie med meningsutvekslinger i avisene om "vranglæren disse smithevennene førte med seg".

På begynnelsen av 90-tallet tok kritikken mot DKM en ny dreining. Mens man sålangt hadde møtt motstand fra enkeltpersoner og organisasjoner utenfor menigheten, opplevde man nå en økning av kritikk fra medlemmer i opposisjon eller tidligere medlemmer. Bakgrunnen for dette var strid rundt hvem som skulle overta det øverste ansvaret etter Sigurd Bratlie, og noen medlemmer var imot å innsette Kåre J. Smith som da syntes å være Bratlies foretrukne etterfølger. Parallelt med denne debatten oppsto også en vekkelse blant bevegelsens ungdom som raskt spredte seg over hele verden. Tilsammen resulterte disse hendelsene i at ca. 600 medlemmer forlot bevegelsen, i hovedsak norske. Det finnes idag mindre fraksjoner av tidligere medlemmer som holder organisert virksomhet; mange har også sluttet seg til andre kristne forsamlinger.

De siste tiårene har samfunnsdebatten om bevegelsen i svært liten grad hatt fokus på evangelieforståelsen i menigheten. Til tross for at flere anerkjente og uavhengige fagfolk har studert kristologi og bibeltolkning hos Den Kristelige Menighet, og utgitt grundige avhandlinger, har media i all hovedsak valgt å fokusere kritisk på ledelsesmodell, økonomiske forhold, tilnærming til tidligere medlemmer osv. Tidligere medlemmer har også stått frem i media og fortalt om sine opplevelser fra menigheten og uttrykket kritikk mot enkeltpersoner, organsisasjonen eller budskapet i Den Kristelige Menighet. Noen av disse har også skrevet bøker om dette.

M.) Omarbeidet og utvidet hele avsnittet. Omtale av kritikk i andre avsnitt er trukket ut og samlet i dette avsnittet hvis det har hatt relevans.Begrepet "Smith Light" er fjernet, da dette aldri har vært noen offisiell betegnelse eller under noen omstendighet kan identifiseres som en gruppe.Fjernet en rekke referanser som ikke tilfredsstiller Wikipedias retningslinjer.Underavsnittet om Betegnelser på Den Kristelige Menighet er tatt bort i sin helhet, da dette lignet mer på et debattforum enn på en leksikal omtale.

Den Kristelige Menighet

• Smith, Kåre J. Hyrde og profet, en veiledning i hyrdetjeneste og menighetsliv. Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag, 2004 ISBN 82-92493-13-1
• Bratli, Kjell Arne. En herrens tjener : Sigurd Bratlie 1905–1996. Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag, 2003 ISBN 82-91305-83-8
• Bratli, Kjell Arne. Brunstad, Paradis Rett Forut. Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag, 2000 ISBN 82-91305-67-6
• Bratli, Kjell Arne. Seilas mot himmelens kyst : en beretning om Johan Oscar Smith. Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag, 1997 ISBN 82-91305-32-3
• Bratli, Kjell Arne. Korsets vei : en fortelling om Smiths venner. Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag, 1995 ISBN 82-91305-23-4
• Smith, Johan Oscar. Johan O. Smiths etterlatte brev. Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag, 1992 ISBN 82-992592-1-5
• Hva vi tror, traktat av Johan O. Smith

Kritikere

• Gjøsund, Alf. Seier likevel : min vei ut av trossamfunnet Smiths venner. Lunde, 2004 ISBN 82-520-4596-0
• Velten, Johan. Ansatt av Gud : et kritisk søkelys på Smiths venner. Genesis, 2002 ISBN 82-476-0249-0
• Velten, Johan. Smith's venner : minner og refleksjoner : et personlig tilbakeblikk fra en som valgte å gå i 1972. Eget forlag, 1992

Akademisk

• Block-Hoell, Nils. «Smiths venner : en eiendommelig norsk dissenterbevegelse». I: Tidsskrift for Teologi og kirke, 1956
• Erdal, Audun. «Smiths venner : innblikk i en norsk frimenighets oppkomst og egenart». I: Tidsskrift for Teologi og Kirke 2/1987
• Lie, Geir. «Kristologien i Den kristelige menighet: en misforstått impuls fra Keswickbevegelsen?». artikkel fra tidsskriftet Baptist
• Moe, Steinar. De skal støtes ut : utstøtelse i Den Kristelige Menighet i møte med en luthersk tankegang. Refleks publ. , 2007 ISBN 82-996599-5-7
• Moe, Steinar. Hva lærer Smiths venner? : et bidrag til konfesjonskunnskap Færder forlag , 2002 ISBN 82-7911-038-0
• Moe, Steinar. «Smiths venner : trossamfunnet uten navn» I: Humanist, nr 1 (2001)
• Moe, Steinar. Fokus på Smiths Venner
• Moe, Steinar. Evangelieforståelsen i Den kristelige menighet trykt I: Tidsskrift for Teologi og Kirke 2/1996
• Streiker, Lowell D. «Living Faith: The Truth about Smith's Friends»; Smith's Friends : a "religion critic" meets a free church movement . Westport, Conn. : Praeger , 1999 ISBN 0-275-96084-6