Blåsvale
Blåsvale (Hirundo atrocaerulea) er en monotypisk sangfugl i svalefamilien og inngår i slekten Hirundo, som teller 15 arter og inngår som en delgruppe i underfamilien Hirundininae. Arten er trekkfugl og hekker i det sørøstlige Afrika, men overvintrer lenger nord nær ekvator. Blåsvale er trolig søsterarten til flomsvale (H. nigrorufa).[2]
Blåsvale | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Hirundo atrocaerulea Sundevall, 1850 | |||
Populærnavn | |||
blåsvale | |||
Hører til | |||
Svaler | |||
Miljøvern | |||
IUCNs rødliste:[1] | |||
ver 3.1 VU — Sårbar | |||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk, åpen montan gressmark i afromontan sone | ||
Utbredelse: | Zimbabwe, Sør-Afrika, Tanzania, Zambia, Kenya, Uganda, Mosambik | ||
Biologi
Blåsvale blir 18–25 cm lang og veier cirka 13 g.[3] Fullvoksne individer har mørk blå metallisk farge i fjærdrakten og lang kløftestjert, og særlig hannene har svært lange ytre stjertfjær.[3]
Arten foretrekker åpen montan gressmark, men den er også observert i skogkanter og sumper.[3] Fuglene opptrer i høyder omkring 1 500–2 200 moh i Zimbabwe, 850–1 900 moh i Sør-Afrika; og høyere så mot nord, for eksempel 1 800–2 000 moh i Tanzania.[3] Dietten består i hovedsak av flygende insekter, spesielt tovinger (Diptera), som fuglene fanger i flukt.[3]
Trekket skjer i flokker på 40 eller flere individer. Fuglene drar fra hekkeplassene i perioden april–september, senere på lave breddegrader enn høye. Vinterene tilbringes i områdene nord for Victoriasjøen, fra nordøst i Den demokratiske republikken Kongo østover til det ekstremt vestlige Kenya. Voksne fugler returnerer gjerne til den samme hekkeplassen etter suksessfulle hekkinger, og hannene ankommer først.[3]
Redet bygges av begge kjønn og plasseres som regel i en forlatt jordhule etter et jordsvin (Orycteropus afer), jettegryte, elvebredd, donga, gruve eller også sjelden en kulvert eller bygning. Det festes til en vegg eller i taket og er en koppformet konstruksjon bestående av gjørme blandet med gress, som fôres innvendig med hår, gress, stengler og fjær. Hunnen legger 2–4 egg som hun inkuberer alene i 14–17 dager. Ungene pleies og mates, opp til tre ganger i minuttet, av begge foreldrene. De blir flygedyktige etter 20–26 dager, men returnerer til redet daglig i noen netter.[3]
Den globale populasjonen blir av BirdLife International anslått til omkring 1 000–2 500 individer, med en synkende tendens.[1] Ødeleggelser av artens habitat i leve- og hekkeområdene gjør at den klassifiseres som sårbar av Verdens naturvernunion (IUCN).[1]
Inndeling
Inndelingen følger IOC World Bird List i henhold til Gill, Donsker & Rasmussen (2022).[4] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og Artsdatabanken i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[5][6][7]
- Passeriformes, spurvefugler
- Passeri, sangfugler
- Hirundindae, svalefamilien
- Pseudochelidoninae, (elvesvaler)
- Hirundininae, (egentlige svaler)
- Hirundo
- H. nigrorufa, flomsvale
- H. atrocaerulea, blåsvale (monotypisk)
- H. leucosoma, hvitvingesvale
- H. megaensis, hvithalesvale
- H. dimidiata, perlebrystsvale
- H. tahitica, kystsvale
- H. domicola, malabarsvale
- H. neoxena, pionérsvale
- H. albigularis, hvitstrupesvale
- H. smithii, trådhalesvale
- H. nigrita, safirsvale
- H. rustica, låvesvale
- H. angolensis, angolasvale
- H. lucida, guineasvale
- H. aethiopica, savannesvale
- Hirundo
- Hirundindae, svalefamilien
- Passeri, sangfugler
Referanser
Eksterne lenker
- (en) Blåsvale i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Blåsvale hos Artsdatabanken
- (en) Blåsvale hos ITIS
- (en) Blåsvale hos NCBI
- (en) Kategori:Hirundo atrocaerulea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Hirundo atrocaerulea – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Hirundo atrocaerulea – detaljert informasjon på Wikispecies