Bekhus

Andre betegnelser på bekhus, i norsk oversettelse, er «kokehus»^[3] og «tjærehus».^[4]

I Danmark ser «kogehus» ut til å ha vært et begrep som dekket både bygninger for koking av bek og matlaging, men det er usikkert om alle de tre eksisterende danske bygningene har vært anvendt for begge formål. Ellers var den danske betegnelsen «beghus». I dag står det bare tre «beghuse» tilbake i Danmark: i Dragør, Assens og Ærøskøbing.^[5]

Danske Gyldendals nettleksikon Den store danske definerer «kogehus» slik: «mindre stenbygning med et fyrsted til madlavning og kogning af tjære til fiskegarn og tovværk».^[6]

I Norge har betegnelsen «bekhus» vært den vanligste.^[7] I tillegg er «tjærebod» funnet i en branntakst fra 1891.^[8]

Når «kokehus» er nevnt i forbindelse med norske verft og havner, ser de ut til å gjelde bygninger for matlaging; som for eksempel ved Trondhjems værft, der det i 1840 ble oppført et kokehus og i 1854 et bekkokeri.^[9]

I en artikkel fra 1962 står følgende om utbredelsen: «Sådanne kogehuse kendes bl.a. fra Middelhavs- og Østersølandene».^[3] Så lenge fartøyene var av tre, og bek og tjære var nødvendig i skipsvedlikeholdet, er det sannsynlig at det fantes bekhus i langt flere land. Det er dokumentert at slike bygninger fantes blant annet i havner og verft i Port Royal på Jamaica,^[10] i Flensburg i Tyskland;^[11] i USA^[4][12] og i Skandinavia.

Innredningen var enkel. Bekhusene inneholdt stort sett et åpent ildsted sentralt plassert i husets eneste rom.^[13]Det viktigste var at vegger og tak måtte være ildfaste, så husene ble murt opp av stein eller tegl, som regel med en kraftig skorstein.

Bekhusene som hørte til skipsverft kunne være svært enkelt og nødtørftig utformet. Det viser både det eksisterende bekhuset^[14] i Stavanger; et gammelt prospekt fra Bradbenken i Bergen; fotodokumentasjon av Mellemværftet i Kristiansund^[1] og verftet på Gåseholmen i Farsund.^[15]

De eksisterende bygningene i Danmark og USA var ikke del av skipsverft. De lå i viktige havner, og fikk en utforming som gjorde at de sto som godt synlige monumenter i havneområdet, sin beskjedne størrelse til tross. Noen var sylindriske, andre mangekantet, mens enkelte var vanlig rettvinklede små hus, men med svært bratte tak. Det sekskantede huset i Assens fra 1825 har et barokt tak som svinger opp på midten og ender i en vindfløy. Her er skorsteinen helt skjult av takets topp.^[3] Ved Norfolk Naval Shipyard er «The Tar House» fra 1834 arkitekttegnet. Det antas å være tegnet av arkitekten Benjamin Henry Latrobe, som sto bak utformingen av sydvingen av kongressbygningen i Washington.

• Bekhusene i Dragør og på Bradbenken i Bergen
• 
  Beghuset i Dragør havn.
  Byggeår usikkert.^[16]
  Bekhuset eksisterer fortsatt
• 
  Kart fra 1799
  over Dragør havn,
  bl.a. med «Beeg Koge Huus»
• 
  Kart fra 1783
  over Bradbenken i Bergen,
  bl.a. med «Beeq Huset»
• 
  Bradbenken^[17] ved Bergenhus festning rundt 1800. Bekhuset, med pulttak, t.v. for bekgrytene.

De få bygningene som fortsatt står, har ikke lenger noen nytteverdi som bekhus, men de har verdi som kulturminner. De er ofte restaurert og fredet. Noen inngår i maritime museer. Enkelte har også fått en ny funksjon.

«The Tar House» ved skipsverftet Norfolk Naval Shipyard i Portsmouth brukes nå som kiosk for salg av souvenirer. «The pitch house» i Port Royal på Jamaica er i bruk som butikk for dykkerutstyr. Det har også fungert som diskotek.^[18]

I Danmark finnes det i dag tre bekhus; i Dragør, Assens og Ærøskøbing. De to siste kalles «kogehus», og det er usikkert om de har vært brukt til annet enn matlaging. Kommunene har ikke funnet indikasjoner på dette, men i Handels- og Søfartsmuseets årbog fra 1962 står det at det «blev lavet mad og kogt beg i sejlskibenes tid» i både disse bygningene og i kogehuset i Faaborg.^[19]

Bygningene i Dragør og Assens er fredet, mens huset i Ærøskøbing havn (oppført 1810) er rehabilitert og igjen brukes til matlaging, for båtturister i gjestehavnen. Den opprinnelige bruken av huset opphørte rundt 1860. Fiskerne i byen brukte det deretter en periode til bekkoking av fiskegarn.^[20]

De bekhusene som fantes i Norge, er stort sett forsvunnet, men det står fortsatt ett i Stavanger. Det skulle rives på midten av 1970-tallet, da havneområdet ble bygget ut, men bygningen ble reddet og restaurert – og har gitt navn til «Bekhuskaien» i havneområdet.

Det vanligste var at skipenes eget mannskap kokte bek i bekhusene,^[3] men det finnes også dokumentert at dette var en inntektskilde for andre.

I 1650 fikk De sjøfarendes fattighus i Bergen privilegium på å koke bek og tjære til verftet ved Bradbenken.^[21]I Flensburg gikk gebyret man måtte betale for å bruke bekhuset, til understøttelse av Waisenhuset i nærheten.^[11]

Alexander Kielland skildret i romanen Garman & Worse en dramatisk brann, som startet i verftets bekhus.^[22] Handlingen i romanen er lagt til en by som er svært lik forfatterens hjemby Stavanger, der bekhuset i havnen fortsatt eksisterer.

• «Kogehuse» I: Handels- og Søfartsmuseets årbog , Helsingør, 1962. s. 172–174

• Byhistorisk forening Stavanger. Informasjon om bekhuset ved Banevigå, med foto Arkivert 11. juni 2011 hos Wayback Machine.
• Dragør kommunes informasjon om beghuset, med foto
• Kulturarv.dks informasjon om kogehuset i Assens, med foto